Debatt

Legemiddelselskap utfordrer Brenna: Djerve tanker må følges av nye løsninger

Det er oppmuntrende at Norges nye arbeidsminister Tonje Brenna varsler en tydeligere strategi for å få flere i arbeid. Satsing på forebyggende helsearbeid må være et viktig element i strategien. Nå bruker vi mer enn halvparten av helsekronene på å reparere, skriver Veronika Barrabés og Bjørnar Angell i legemiddelselskapet Novartis.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har vært klar på at arbeidslinja fortsatt skal være bærebjelken i Aps politikk. For å få til det må hun tenke nytt, mener innleggsforfatterne.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har vært klar på at arbeidslinja fortsatt skal være bærebjelken i Aps politikk. For å få til det må hun tenke nytt, mener innleggsforfatterne.Foto: Emilie Holtet / NTB
Bjørnar Angell
Veronika Barrabés
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har et tydelig politisk ønske om at flere skal står i arbeid lenger. Det er både lovende og nødvendig når vi trenger å finansiere velferdsstaten. Samtidig krever en slik ambisjon en omstilling i hvordan det offentlige tenker, der arbeidspolitikk og helsepolitikk må knyttes tettere sammen. 

Det kan regjeringen lykkes med om man angriper fra to kanter de helseutfordringene som hindrer folk fra arbeidsdeltakelse.

Vi må selvsagt ha gode behandlingsforløp for de som er syke, også slik at flest mulig kan komme tilbake i arbeid. Samtidig må samfunnet sørge for at færre blir syke og trenger behandling. Det kan skje gjennom en større satsing på forebyggende tiltak og fokus på å fange opp personer med høy risiko for sykdom.

Helseutgiftene eskalerer

Helseutgiftene i Norge økte i fjor med hele 29 milliarder kroner til 453 milliarder, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer 83 100 kroner i helsekostnader for hver eneste innbygger i landet vårt.

Vi bruker altså mer enn halvparten av de norske helsekronene på å reparere. 

Halvparten av utgiftene i 2022 var knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering. Vi bruker altså mer enn halvparten av de norske helsekronene på å reparere. For samfunnet og for den enkelte som rammes av helseplager som må behandles, er det viktig at behandlingen holder høy kvalitet.

Samtidig er det lett å forstå at for menneskers helse, gjelder den samme regelen som for andre dyrebare ting vi ønsker å ta vare på – om det er boligen vår eller bilen: Det er dyrere å reparere enn å forebygge og vedlikeholde. Derfor er det god samfunnsøkonomi og bra for den enkelte at flere helseutfordringer forebygges slik at færre må behandles i sykehus eller i primærhelsetjenesten.

Slag og infarkt

Et av områdene der det er mye å hente på forebygging, er hjerte- og karsykdommer. Hvert år rammes 21 000 nordmenn av hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Hjerneslag fører ofte til varig arbeidsuførhet før pensjonsalder, med langvarig sykemelding frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det er både en personlig tragedie for de som rammes, og en betydelig kostnad på offentlige budsjetter.  

For dem som rammes av hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer kan konsekvensene bli de samme som for folk som får hjerneslag. De kan få redusert livskvalitet og bli uføre.

Les også

80 prosent kan forebygges

Den gode nyheten er at hele 80 prosent av hjerte- og karsykdom kan unngås ved forebygging. En viktig del av dette er primærforebygging i form av kjente tiltak som å fremme bedre kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt.

Bedre avkastning på en offentlig investering er det vanskelig å tenke seg. 

Men et komplekst folkehelseproblem må angripes fra flere kanter, og for mange i faresonen vil effekten av primærforebyggingen forsterkes med støtte av medikamenter. For andre vil medikamentell behandling være eneste mulighet til reell forebygging.

Derfor er det avgjørende for å oppnå regjeringens mål om flere i arbeid, at helsetjenesten i større grad åpner opp for mer bruk av forebyggende behandling gjennom bruk av effektive og trygge medisiner. Det vil både kunne holde folk i arbeid, og få uføre tilbake i arbeid. Bedre avkastning på en offentlig investering er det vanskelig å tenke seg. 

Bedre liv for mange

Vinn-vinn-situasjonen blir enda tydeligere når forebygging ikke bare synes i samfunnsregnskapene, men også i livskvaliteten til den enkelte.

Hver tiende nordmann er helt eller delvis arbeidsufør, og antallet unge uføre stiger, viser Nav-tallene for 2022. Mer enn 366 000 nordmenn mottok uføretrygd i fjor, en økning på 1,9 prosent fra 2021. Årsakene er mange og komplekse, men dårlig fysisk og psykisk helse er en viktig faktor for manges vei fra arbeidsliv til uførhet.

Dårlig fysisk og psykisk helse er en viktig faktor for manges vei fra arbeidsliv til uførhet.

Samfunnskostnadene er bare én side av saken. For den enkelte som kan stå i arbeid heller enn å bli ufør, handler det ofte også om selvrespekt og muligheten til å leve et rikere liv.

Å være ufør er for de fleste krevende økonomisk. Slitasjen dette medfører gir ofte tilleggsutfordringer som igjen gjør den mulige veien tilbake til arbeidslivet enda vanskeligere.

Djerve tanker

Hurdalsplattformen proklamerte at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Derfor må fellesskapet stille mer opp med effektive tiltak for å hjelpe folk i arbeid, og forebygging bør spille en viktig rolle.

Dårlig fysisk og psykisk helse er en viktig faktor for manges vei fra arbeidsliv til uførhet.

Det er kloke ord og flotte ambisjoner. Gjennom statsråd Brennas tydelige utspill, er sjansen større for at de skal bli realitet.

Men skal hun innfri djerve mål, må hun og regjeringen også våge å tenke nye tanker og prøve nye løsninger og reelt satse på forebygging. Vi kan ikke reparere oss ut av utfordringene helse- og velferdsstaten står i.

Les også

Omtalte personer

Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00