Debatt

Løvemammaene svarer Bovim: «Enkelt, men ekstremt umusikalsk å peke på barn og unge som ikke kan forsvare seg selv»

Barna våre er de ressurskrevende brukerne det stadig vekk snakkes om. De med alvorlige sykdommer og store hjelpebehov. De som man skulle tro var den direkte årsaken til manglene og skandalene vi stadig oftere hører om i eldreomsorgen. Når ting går til helvete, trengs en syndebukk, skriver Marlene Ramberg, varamedlem i sentralstyret Løvemammaene. 

Dette dreier om de stadige forsøkene på å forsvare og legitimere klare brudd på menneskerettigheter, fordi det koster for mye å følge dem. Dette dreier seg om at vi løveforeldre (som forøvrig gjør nok til å fylle flere årsverk selv), til stadighet må velge mellom å tåle at barna våre blir krenket, se på at deres rettigheter bli tråkket på, eller å kunne senke guarden litt og ta en pustepause. Sistnevnte er ikke et reelt valg, skriver Marlene Ramberg, varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene.
Dette dreier om de stadige forsøkene på å forsvare og legitimere klare brudd på menneskerettigheter, fordi det koster for mye å følge dem. Dette dreier seg om at vi løveforeldre (som forøvrig gjør nok til å fylle flere årsverk selv), til stadighet må velge mellom å tåle at barna våre blir krenket, se på at deres rettigheter bli tråkket på, eller å kunne senke guarden litt og ta en pustepause. Sistnevnte er ikke et reelt valg, skriver Marlene Ramberg, varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene.Foto: Løvemammaene
Marlene Ramberg
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Datteren min er en «ressurskrevende bruker», men her hjemme kaller vi henne bare Novalie, eller Super Novis. Novalie er 7 år. Hun liker Harry Potter, neglelakk, lego, alt med glitter og nesten alt som er rosa. Novalie bor hjemme, som de fleste gjør når de skal begynne i 2. klasse. Her bor hun med mamma, pappa, brødre og en katt. Det er hjemme hun er trygg, sover best og smilet er bredest, og det er definitivt hjemme hun hører til og vil bo. 

Faktisk er det som et kaldt gufs fra fortiden.

Marlene Ramberg
Varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene

Men ifølge Helsepersonellkommisjonen er det ikke her hun skal bo, fordi Novalie er syk. Hun er faktisk så syk at hun nå er inne i sitt livs høst, fordi barn med hennes diagnose har en forventet levetid på mellom 7–10 år. Og da er hun, i hvert fall ut fra hvordan jeg tolker Gunnar Bovims uttalelser til Altinget, en byrde for samfunnet. En byrde som det er best å sette i en bolig med andre «som henne». Mot vår vilje, mot hennes vilje og stikk i strid med det vi som kjenner Novalie vet er best for henne. 

Les også

Slikt hører hjemme i steinalderen

Altinget velger å kalle Bovims uttalelser for en brannfakkel, og Bovim forteller om sin bekymring for at stadig flere barn og unge mottar tjenester i hjemmet. Et uttrykk som er veldig i tiden, for all del. Mang en influenser har trukket uttrykket varmt til sitt bryst og bruker det som en buffer, før de serverer noe som de vet vil skape engasjement blant følgerne. Det som i Bovims tilfelle kommer etter den såkalte fakkelen, er derimot ikke i tiden. Faktisk er det som et kaldt gufs fra fortiden, såpass langt tilbake at vi får følelsen av å bli fraktet tilbake i tid til den gang brannfakkelen var eneste lyskilde.  

Bovim sier debatten er «smertefull, men nødvendig». 

Jeg mener Bovims syn på våre barn og unge skinner igjennom uansett hvor mye det pakkes inn i sukkerspinn og silkesløyfe.

Marlene Ramberg
Varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene

Smertefull? Ja, så definitivt. Det er smertefullt å gang på gang bli minnet om at enkelte ikke ser på våre barn som mennesker, men som krevende brukere som bare suger til seg velferdsgoder uten å yte. Som noe vi egentlig burde stue bort. Men er debatten virkelig nødvendig? Er det nødvendig å diskutere hvorvidt menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon gjelder alle barn og unge? Er ikke dette oppe og avgjort?

Det finnes ingen andre grupper mennesker i Norge hvor noen i Bovims posisjon hadde våget å engang ymte frem en brøkdel av det han gjør. Men når det gjelder barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon, så er det visst carte blanche og jaktsesong året rundt. Prøv selv, Bovim, bytt ut «unge brukere med omfattende hjelpebehov» med hvilken som helst annen gruppe i samfunnet.

Jeg mener Bovims syn på våre barn og unge skinner igjennom uansett hvor mye det pakkes inn i sukkerspinn og silkesløyfe. Og slikt hører hjemme i steinalderen! 

Les også

Unge skal ikke bære ansvaret for mangler i eldreomsorgen

«Vi syns alle synd på unge som trenger mye hjelp», sier Bovim, som om dette er et spørsmål om empati og medfølelse. Er det én ting vi hverken ønsker eller trenger, er det at noen skal synes synd på oss! Det er heller ikke det saken dreier seg som. 

Det dreier seg om at vi i Norge anno 2023 har velferdsflyktninger!

Marlene Ramberg
Varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene

Dette dreier om de stadige forsøkene på å forsvare og legitimere klare brudd på menneskerettigheter, fordi det koster for mye å følge dem. Dette dreier seg om at vi løveforeldre (som forøvrig gjør nok til å fylle flere årsverk selv), til stadighet må velge mellom å tåle at barna våre blir krenket, se på at deres rettigheter bli tråkket på, eller å kunne senke guarden litt og ta en pustepause. 

Sistnevnte er ikke et reelt valg. Det har vi fått bevist gang på gang: Da blir vi totalt overkjørt, enten av kommunen, politiske vedtak eller sånne som Bovim. Det dreier seg om at vi i Norge anno 2023 har velferdsflyktninger! Barnefamilier og unge mennesker som flykter fra kommune til kommune for å få et bedre og verdig liv, fordi de ønsker å bo i en kommune som tar menneskerettighetene på alvor.  

«Vokt deg for en krenket katts vrede»

Våre barn og unge skal ikke bære ansvaret for feil og mangler i eldreomsorgen! Våre barn og unge skal ikke måtte betale regninga for helsepersonellkrisa! Våre barn og unge skal ikke strippes for grunnleggende menneskerettigheter, fordi man i stedet for å høre på varslinger og rop om hjelp fra helsepersonell gjennom en årrekke, tenkte at løsningen var å stå på balkongen og applaudere! 

Våre barn og unge skal ikke bære ansvaret for feil og mangler i eldreomsorgen!

Marlene Ramberg
Varamedlem i sentralstyret, Løvemammaene

Helsepersonellkommisjonen med Bovim i spissen forteller om stordriftsfordeler, mer stabile arbeidsplasser og kompetanseutvikling som klare fordeler i bolig. Jeg lurer på om de er innforstått med at forskning faktisk viser at disse store enhetene har høyere sykefravær, større ansvarsfraskrivelse og mer fragmenterte tjenester? Jeg lurer på om han er innforstått med den medisinske og psykososiale kompleksiteten til mange av disse?

Sist, men ikke minst, så lurer jeg på om han er innforstått med at menneskene han snakker om er barn og unge, ikke små voksne? Ikke «ressurskrevende brukere», ikke samfunnets avvik som må stues bort, men barn og unge. Løvebarn. Ungløver. Og Bovim (og andre som måtte mene det samme som ham) skal vite at bak hvert av disse individene, står det løveforeldre, ja, hele løveflokker. Vi er klare til både debatt og kamp.

Det føles riktig å minne om ordtaket «vokt deg for en krenket katts vrede». 

Les også

Omtalte personer

Gunnar Bovim

Rådgiver og professor, NTNU, styreleder, Oslo universitetssykehus HF, Forskningsrådet, Museene Arven, Olavshallen og NTNU TTO AS
Cand.med. (Universitetet i Bergen, 1985), Dr. med. (Universitetet i Trondheim, 1993)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00