Mestad og Haugen (NIM): Har vi råd til å ikke ta vold mot kvinner på alvor?

Onsdag forrige uke kom Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) med en ny nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge. Den viser blant annet en dobling i antall kvinner under 29 år som sier de har blitt utsatt for alvorlig fysisk partnervold. Den samme omfangsstudien viser at voldtekt og andre seksuelle overgrep stadig er særlig utbredt blant kvinner.

Det gjør sterkt inntrykk å lese funnene i studien, men de er dessverre ikke overraskende. For selv om norske myndigheter har hatt bekjempelse av vold i nære relasjoner som innsatsområde i en årrekke, har rapport etter rapport over lengre tid pekt på store utfordringer.

I fjor kom Riksrevisjonen med en kritisk rapport som avdekket alvorlige svakheter i myndighetenes innsats for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Riksrevisjonsrapportens funn ligner på funnene i utredningen fra Partnerdrapsutvalget fra 2020.

Kritikk fra Kvinnekomiteen

Parallelt med studien fra NKVTS kom FNs kvinnekomité med sine anbefalinger til Norge. Komiteen, som overvåker staters etterlevelse av kvinners menneskerettigheter etter Kvinnekonvensjonen, kritiserer myndighetenes innsats mot vold mot kvinner.

For vold mot kvinner er også et menneskerettighetsproblem. Kjønnsbasert vold er etter Kvinnekonvensjonen en form for diskriminering av kvinner. Videre er Staten forpliktet til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner, inkludert vold i nære relasjoner, etter både Kvinnekonvensjonen, Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Vi har ikke råd til å ikke bekjempe vold i nære relasjoner. Hverken medmenneskelig, menneskerettslig eller økonomisk.

Adele Mathesson Mestad og Mina Haugen

Flere av funnene som avdekkes i Riksrevisjonens rapport har fellestrekk med saker der stater har blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Risikoen for menneskerettighetsbrudd er dermed til stede.

Store kostnader – både menneskelige og samfunnsøkonomiske

Vold i nære relasjoner har store menneskelige kostnader for de enkelte voldsutsatte. I tillegg koster vold i nære relasjoner også samfunnet dyrt.

I forrige uke la også Menon Economics frem en rapport om samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. I rapporten, som er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, anslås det at vold i nære relasjoner kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner bare i 2021.

Sagt på en annen måte, vi har ikke råd til å ikke bekjempe vold i nære relasjoner. Hverken medmenneskelig, menneskerettslig eller økonomisk. 

Har vi råd til å ikke følge Kvinnekomiteens råd?

Nå har Kvinnekomiteen i anbefalingene gitt Norge råd og veiledning til hvordan myndighetene kan gå frem for løse det. Vi håper myndighetene vil følge opp anbefalingene komiteen kommer med om å forbedre innsatsen mot vold i nære relasjoner, og tar store grep for å bekjempe disse problemene.

Det kan godt være det vil koste litt. Rapporten fra Menon Economics viser også at myndighetene allerede bruker mye penger på voldsfeltet. Men når vi ser de store samlede kostnadene vold i nære relasjoner har – for den enkelte voldsutsatte så vel som for samfunnet – bør ikke spørsmålet være om vi har råd til tiltakene som er nødvendige for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Det bør være om vi har råd til å la være.