Bli abonnent
Annonse

Mistet jobben i svensk statlig etat etter å ha uttrykt støtte til Extinction Rebellion

Gasskoordinatoren i Energimyndigheten uttrykte støtte til Rebelmammorna og mistet jobben. Rebellmammorna er en del av Extinction Rebellion, som også driver sivil ulydighet, men Rebellmammorna har valgt å satse på «rolige og følelsesladde markeringer der vi tar plass i det offentlige rom, ofte ved å sitte sammen og danne en sirkel, synge og holde taler». Bildet er fra en demonstrasjon samme år som den ansatte mistet jobben. 
Gasskoordinatoren i Energimyndigheten uttrykte støtte til Rebelmammorna og mistet jobben. Rebellmammorna er en del av Extinction Rebellion, som også driver sivil ulydighet, men Rebellmammorna har valgt å satse på «rolige og følelsesladde markeringer der vi tar plass i det offentlige rom, ofte ved å sitte sammen og danne en sirkel, synge og holde taler». Bildet er fra en demonstrasjon samme år som den ansatte mistet jobben. Foto: Extinction Rebellion

Marie var nyansatt som gasskoordinator i Energimyndigheten, etaten med ansvar for energiforsyning og Sveriges overgang til et fossilfritt energisystem, i 2024. Mandatet overlapper delvis med NVE, mens noen oppgaver ivaretas i Norge av andre etater som Forskningsrådet og Enova, samt departementer. 

– Enheten for energiberedskap hadde store utfordringer på klimasiden, og jeg håpet å kunne bidra med et helhetsperspektiv, sier Marie til Altinget Sverige. Hun ønsker ikke at etternavnet blir kjent.

Engasjementet varte ikke lenge: Marie mistet jobben like før prøvetidens utløp, etter fire intense dager som gjennomgås i Stockholm tingrett denne uka. 

Skjermdump fra Facebook

Første april 2024 fikk Marie tilsendt en skjermdump fra sin egen Facebook-side, med innlegg hun hadde skrevet til støtte for Rebellmammorna, en del av klimabevegelsen Extinction Rebellion. Skjermdumpen var sendt fra en tidligere ansatt som stilte spørsmål ved hennes skikkethet som ansatt ved Energimyndigheten.

Extinction Rebellion er kjent for sivil ulydighet, men Rebellmammorna skriver på sine nettsider at de «gjennomfører rolige og følelsesladde markeringer der vi tar plass i det offentlige rom, ofte ved å sitte sammen og danne en sirkel, synge og holde taler». 

Neste dag ble Marie oppringt fra sin sjef, som spurte om hennes klimaengasjement og synet på sivil ulydighet. Senere på dagen ringte sjefen tilbake og sa at hun ikke lenger kunne jobbe for Energimyndigheten.

Påfølgende dag ble saken omtalt i tidsskriftet Fokus, der det stod at Marie var «en enorm risiko for rikets sikkerhet».

Den fjerde april ble hennes klimaengasjement kommentert i en lederartikkel i Svenska Dagbladet. Sikkerhetsklareringen hennes ble trukket tilbake, og hun ble fratatt datamaskin og tjenestetelefon selv om arbeidsforholdet ikke opphørte før to uker senere.

Statsråden ringte direktør

Sent samme kveld skrev sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin (Moderatarna) på X at han hadde vært i kontakt med generaldirektør i Energimyndigheten om saken. Bohlin er statsråd i Forsvarsdepartementet – som ikke styrer denne etaten.

Et senere spørsmål fra Altinget om hvorfor det ikke var klima- og næringsministeren, altså etatsstyrer, som ringte, ble besvart med at det var Bohlin som hadde vært omtalt i Svenska Dagbladet om saken. 

Bohlin hadde selv tagget lederskribenten på X, i en melding som levnet ingen tvil om at det var medieomtalen som hadde motivert statsråden til å kontakte generaldirektøren.

Etter krav fra Vänsterpartiet och Miljöpartiet skal Bohlins rolle granskes av Riksdagens konstitusjonsutvalg. Den granskningen er inntil videre satt på pause i påvente av rettssaken som startet denne uka. 

– Et svært svakt resonnement

Det er Fagforbundet ST som har stevnet staten ved Justitiekansleren – regjeringens rådgiver på juridiske spørsmål, med roller som delvis overlapper med Regjeringsadvokaten.

Fagforbundet kjøper ikke Energimyndighetens påstand at Maries engasjement i Rebellmammorna utgjorde en sikkerhetstrussel. Dette er en viktig prinsippsak, mener forbundsjurist Joakim Lindqvist.

– Det handler om hvor mye staten skal blande seg inn i hva statsansatte gjør på fritiden og hvilke meninger de har, sier han til Altinget Sverige.

– Vi mener arbeidsgiveren har gått for langt her. En ansatt er utsatt for represalier etter å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner. Dette har skjedd på grunnlag av et svært svakt resonnement, der man trekker vidtrekkende koblinger til aktivister som begår lovbrudd. Den koblingen er utrolig svak, fortsetter han.

Justitiekanslern fastholder at Energimyndigheten har fulgt regelverket.

– Den vurderingen som Energimyndigheten har gjort i denne saken, ligger innenfor rammen av myndighetens rom for skjønn når det gjelder sikkerhetsspørsmål, skriver assisterende justitiekansler Anna Falk til Altinget.

– En person i utkanten av klimabevegelsen

– Statens standpunkt i saken er at det ikke har funnet sted noe rettighetsbrudd; den aktuelle prøvetidsansettelsen ble avsluttet på grunn av en sikkerhetsvurdering etter sikkerhetsbeskyttelsesloven og bygger på en helhetsvurdering av flere forhold, skriver Falk videre.

Men sikkerhetsbeskyttelseslovens formål er å beskytte Sverige mot fremmede makter, terrorisme og grov organisert kriminalitet, påpeker Joakim Lindqvist.

– Her har vi en person i utkanten av klimabevegelsen. Ikke terrorisme eller trusler fra fremmede makter, sier han, og legger til at det er opp til Justitiekanslern og Energimyndigheten å bevise i tingretten at hun utgjorde en sikkerhetsrisiko.

Selv om statsråd Bohlins rolle ikke er oppe til vurdering i retten, trekker fagforbundet likevel frem både hans opptreden og avisartiklene i stevningen.

– Artiklene, lederartikkelens oppfordring til politikere om å gripe inn, og Bohlins telefonsamtale, og kan være en delforklaring på hvorfor det ble som det ble. Dette skjedde kort tid før prøvetiden utløp, noe som skapte press på myndigheten til å handle raskt. Et slikt press øker sannsynligheten for at beslutningene ikke blir så gjennomtenkte, sier Lindqvist.

– Har påvirket andre

Ifølge Marie har saken hennes påvirket andre ansatte i Energimyndigheten, blant annet gjennom en utbredt bekymring for å bli assosiert med klimaengasjement generelt, men også for å ha kontakt med henne.

Dette er hva som omtales «nedkjølende effekt» (chilling effects) i spørsmål om ytringsfrihet på arbeidsplasser.

– En leder meldte seg ut av Naturskyddsföreningen, livredd for å bli kalt aktivist, sier Marie.

– Hos myndigheter, som i samfunnet ellers, finnes en frykt for å stå opp for det som er rett og riktig. Min sak speiler bare den øvrige samfunnsutviklingen, dessverre, og vi ser flere tilfeller av represalier mot mennesker som engasjerer seg på fritiden, fortsetter hun.

– Vi får en tausere statsforvaltning med redde ansatte

Denne typen forsiktighet blant statsansatte er ikke bra for det åpne, demokratiske samfunnet, mener forbundsjurist Joakim Lindqvist.

– Saken i Energimyndigheten skaper frykt hos mange statsansatte. Kan jeg gå i et 1. mai-tog? Kan jeg gå i Pride-paraden? Kan jeg være med i en organisasjon? Er det et problem om jeg var med og okkuperte Socialstyrelsen i 1979?

– Vi får en tausere statsforvaltning med redde ansatte, som er redde for å engasjere seg, uttrykke seg politisk; man kan bli redd for å gi uttrykk for sin fagkompetanse. Dette er ting som virkelig risikerer å skade Sverige som land, sier han.

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026