Samfunnsøkonomer: Prioritering til samfunnets beste

Tilgang til helsetjenester påvirker velferdsstatens bærekraft

I dag er helsetjenesten, arbeidslivet og NAV organisert i ulike siloer. Det er enkelte møtepunkter, men hovedbildet er at det er utfordrende å se sektorer i sammenheng og sikre nødvendig samhandling på tvers av ulike tjenestetilbud. Dette til tross for at vi vet at personers helse og tilgang til helsetjenester er viktig for om folk kan ha en jobb, og for hva de kan utføre i arbeidstiden. Og motsatt, folk som får ta del i arbeidsfellesskapet får bedre livskvalitet og levekår.

De siste ti årene har sykefraværet i Norge ligget rundt fem til seks prosent [4], og vi er dermed et av landene med høyest sykefravær blant OECD-landene. Forskningen viser at personer med langvarig sykefravær har høyere risiko for arbeidsledighet og uførepensjon, selv når det justeres for helsetilstand [5]. En forklaring er Norges innretning av trygdesystemet, både nivået på de helserelaterte ytelsene og at det over tid er strammet inn i de arbeidsrelaterte ytelsene. Like fullt er det grunn til å anta at forebygging og behandling i helsetjenesten har vesentlig innvirkning. For budsjettåret 2024 er det foreslått et samlet budsjett for Arbeids- og inkluderingsdepartementet på 653,3 mrd. kroner, hvorav de helserelaterte ytelsene utgjør 232,6 mrd. kroner [6]. Selv ved en liten økning av arbeidstilknytningen vil altså besparelsene for det offentlige være betydelige. 

Ved silotenkning og faste sektorrammer vil tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme fortsatt ikke få høy nok prioritet.

samfunnsøkonomer
Oslo Economics

Internasjonalt er det anerkjent at investering i helsetjenester og utdanning er nødvendig for utviklingen av landets økonomi og velferd, og at en slik investering gir gevinster utover økt helse og livskvalitet for den enkelte. En viktig milepæl var Verdensbankens rapport (1993) «Investing in health», som nettopp la vekt på hvor viktig gode helsetjenester er for arbeidstilbudet og økonomien til et land [7].

I Norge synes den høye økonomiske veksten over tid å ha ført til at det er lite legitimt å ta hensyn til sysselsettingsvirkningene og den økonomiske bærekraften i helse- og velferdstjenestene. Dette gjenspeiles i prioriteringskriteriene i helsetjenesten [8], der helsetjenesteperspektivet og tanken om en gitt allokering til helsesektoren vektlegges. Dagens prioriteringskriterier reflekterer ikke at prioritering i helsetjenesten også påvirker arbeidslivsdeltakelsen og skatteprovenyet. 

Behov for bedre sammenhenger mellom helse og arbeid enn i dag

Dagens skille mellom helse og arbeid bidrar til at vi som samfunn sløser med folks liv og samfunnets ressurser. Når beslutninger om tiltak i helse- og omsorgstjenesten ikke vurderer virkninger for arbeidsmarkedet, vil vi allokere ressursene våre på måter som er ineffektivt fra et samfunnsperspektiv. Det samme gjelder motsatt vei, når NAV får folk i arbeid, medvirker de også til styrket helse i befolkningen. For å balansere målet om rettferdig fordeling mot effektivitet, har politikerne et ansvar for å se ulike sektorer i sammenheng.

Tør vi ta grep som bidrar til bærekraft i tjenestene?  

Diskusjonen om å inkludere samfunnsvirkninger ved prioritering i helsetjenesten, har pågått over flere år. Tidligere har det blitt konkludert med at dette ikke er ønskelig av etiske årsaker, men det er flere grunner til at tematikken er mer aktuell nå enn tidligere. Befolkningssammensetningen tvinger frem behov for endringer, og Perspektivmeldingen viser tydelig at statens utgifter vil øke mer enn inntektene i årene fremover [9]. Det vil være behov for en politikk som sikrer at så mange som mulig kan få delta i arbeidslivet. Dette er både nødvendig for de mange som savner en kollega, og for at vi sammen skal kunne finansiere og bemanne en fremtidsrettet offentlig helsetjeneste. Ved silotenkning og faste sektorrammer vil tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme fortsatt ikke få høy nok prioritet. Løsningen er ikke enkel, men å ignorere problemet er ikke riktig medisin.

 Referanser

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen setter ned tre ekspertgrupper til prioriteringsmeldingen. 2023.
2. van der Noordt, M., et al., Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occup Environ Med, 2014. 71(10): p. 730-6.
3. NAV 2024. Uføretrygd – Kvartalsstatistikk. Oppdatert 09.02.2024.
4. Statistisk sentralbyrå 2023. Sykefravær. Oppdatert: 30. november 2023.
5. Hultin, H., C. Lindholm, and J. Möller, Is there an association between long-term sick leave and disability pension and unemployment beyond the effect of health status?--a cohort study. PLoS One, 2012. 7(4): p. e35614.
6. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prop. 1 S (2023–2024). 2023.
7. World Bank. World Development Report 1993: Investing in Health. 1993.  
8. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015–2016). Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering.
9. Finansdepartementet. Perspektivmeldingen 2021. 2021.