Svarer Magnussen: Dette er de ekte problemene jeg møter som fastlege

Jon Magnussen skrev et lite eventyr i Altinget 6. august om Høyres helseløfter.

Jeg har lyst å fortelle de ekte problemstillingene jeg møter i min arbeidshverdag som fastlege. Det er ikke et eventyr å være i helsekø, det er virkelige mennesker i virkelige liv som holdes borte fra jobbene sine.

Sykemeldingstiden kan reduseres

Det er 2025.

Jonas Gahr Støre styrer Norge. Sykefraværet i Norge øker. Arbeiderpartiet gjør ingen ting.

Jeg jobber som fastlege, og er med på å holde sykefraværet oppe. Noen sykemeldinger er mer åpenbare enn andre. Det er ikke nødvendigvis Leif som jobber som revisor og venter på operasjon. 

Det føles ganske meningsløst å sykemelde pasienter måned etter måned, når behandlingen finnes.

Amalie Kollstrand
Stortingskandidat (H) og fastlege

«Marius» jobber som gulvlegger. Han kommer inn på kontoret, og har vondt i kneet. Det fungerer ikke å jobbe som gulvlegger, og jobben kan ikke gi ham andre arbeidsoppgaver. Han blir sykemeldt i påvente av MR. Han trener med fysioterapeut, uten effekt. Selvfølgelig betalt av egen lomme, grunnet lang ventetid på den kommunale fysioterapauten. Marius venter i 3 måneder på MR. MR-svaret sier korsbåndskade og han blir henvist til ortoped. 4 måneder senere får han operasjon.

I denne perioden har staten betalt ut over 300.000 kroner til Marius i sykelønn. På jobben hans har de ikke blitt ferdige med prosjektet de holdt på med, for det er ikke så lett å erstatte gulvleggere. På Evidia kunne han fått MR-bilde innen et par døgn til ca 4.000 kroner, og en kneoperasjon koster mellom 50 og 150.000 kroner.

Det føles ganske meningsløst å sykemelde pasienter måned etter måned, når behandlingen finnes. Matematikken er enkel, det lønner seg å behandle Marius raskere og kjøpe ledig kapasitet i det private. Et hurtigspor for å få pasienter tilbake i jobb, det kunne hjulpet for på sykefraværet.

Raskere hjelp lønner seg

Når Magnussen i sitt eventyr kritiserer Høyres løsning om at sykmeldte skal kunne få behandling i det private på offentliges regning, glemmer han å ta prisen på en langtidssykemelding med i beregningen sin.

Hvorfor skal vi som samfunn si at det er greit å betale for at folk er hjemme i helsekø, men ikke betale for raskere behandling slik at de kan komme raskere tilbake i jobb?