Vi løser ikke helsekrisen ved å krangle om private tjenester
Når ventetidene på sykehusene øker, er dette en varslet krise. Det er en krise som vi har visst kommer, og som vi vet blir verre.
Ingrid Stenstadvold Ross
Generalsekretær, KreftforeningenNår man blir syk, har de aller fleste ett ønske: Å bli frisk. Å få den rette diagnosen, behandlingen som virker, og oppfølgingen som er nødvendig. De aller fleste bryr seg ikke så mye om det er det offentlige eller private som tilbyr kuren. Det viktigste er å få hjelp. Det verste er å vente, å ikke vite, og å lure på om sykdommen sprer seg mens du venter. Derfor er vi glade for ventetidsløftet.
Vi løser ikke krisen ved å krangle om private og offentlige helsetjenester.
Ingrid Stenstadvold Ross
Generalsekretær i Kreftforeningen
Det er veldig mange kompetente mennesker som jobber i vår helsetjeneste. Noen får direkte lønn fra stat eller kommune, andre er avtalespesialister som får oppgjør fra det offentlige, og en del er private som har avtale med det offentlige. Noen får lønn fra alle. De aller færreste norske pasienter betaler for mer enn egenandeler.
En varslet krise
Når ventetidene på sykehusene øker, er dette en varslet krise. Det er en krise som vi har visst kommer, og som vi vet blir verre. Det blir flere eldre, flere blir pasienter, og vi har ikke nok helsepersonell. Bare innenfor kreftområdet forventes 10 000 flere kreftpasienter hvert år. Men vi har ikke bygget nok sykehus, ikke utdannet nok leger, ikke sikret oss flere sykepleiere i takt med den ventede inngangen av pasienter. Det vi ser nå er forventet: Flere venter på behandling, sykehusene får ikke sendt pasienter tilbake til kommunen, helseforetak får ikke tak nok helsepersonell, og resultatet er en krise for de det gjelder, og på sikt en krise for tillitten til det norske helsesystemet.
Vi løser ikke krisen ved å krangle om private og offentlige helsetjenester. Svaret er ikke kommersialisering eller avkommersialisering.
- Vi må bruke de flinke folka bedre enn vi gjør i dag. Medisinsk personell og helsefaglig arbeidskraft må brukes på det de er utdannet til, ikke til å koke kaffe, lete etter informasjon eller håndtere timer der folk ikke møter. De må få hjelp og støtte av mye bedre digitale løsninger. De må få bedre styring gjennom datadreven innsikt og logistikkløsninger. Pasientene må gjøre noe mer av jobben selv. Og vi trenger ledere som får handlingsrom og til å drive innovasjon i tjenesteproduksjon og moderne ledelse. Her trenger vi offentlig/private partnerskap og et næringsliv som får rom kan utvikle løsninger tilpasset sluttbruker og helsepersonell og muligheter til å skape et hjemmemarked.
Vi må utvikle laget og spille hverandre gode, ikke grave grøfter i politisk retorikk.
Ingrid Stenstadvold Ross
Generalsekretær i Kreftforeningen - Vi trenger nytenkning rundt finansiering. Hvordan sikre at det lønner seg å møte digitalt fremfor fysisk der det er mulig? Hvordan sikre at selv om gevinsten kommer ut ett sted og kostnaden en annen, så skal vi likevel gjøre det dersom det er lønnsomt for samfunnet? Her trenger vi politikere som rydder opp i finansielle strukturer og ledere i helsesektoren som får og gir rom for innovasjon og handlekraft i samarbeid med næringen.
- Vi må forebygge mer og inkludere flere. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Alt for mange står utenfor samfunnsliv selv om de har lyst til å bidra. Vi må samles om å gjøre mer for å holde folk friske, bruke skatter og avgifter for å stimulere til sunnere liv, bygge byer og lokalsamfunn som stimulerer til samhold, aktivitet og friskliv. Det å investere i helse er et gode for deg og meg, for lokalsamfunnet for næringslivet og for samfunnet.
Helsekrisen løses ikke av ventetidsløftet alene. Heller ikke av hundre prosent kommersialisering eller avkommersialisering. Tiden er inne for å tenke nytt, og vi må klare å løfte blikket. Løsningen ligger i samarbeid uavhengig av om aktørene er offentlige eller private. Vi må utvikle laget og spille hverandre gode, ikke grave grøfter i politisk retorikk.