Vibeke Marøy Melstrøm: Med loven i hånd kan funksjonshemmede endelig få bestemme selv

Flere har de siste årene forsøkt via domstolen for å få innfridd den assistansen de har krav på. Så som praktisk assistanse til å ta ansvar for, og å kunne styre eget liv, ta utdanning, delta i samfunnet  og være i jobb.

Hannah Lunden tapte i 2020. Jon Henrik Larsen har tapt i to rettsinstanser, og har anket til Høyesterett. Dette er to som har valgt å ta kampen for egne rettigheter. Med FN-konvensjonen innlemmet i menneskerettighetsloven, ville de antageligvis ha vunnet sin kamp i retten, uansett hva kommunene hadde ment.

Med regjeringens beslutning om at FN-konvensjonen skal tas inn i norsk lov, er en lang kamp for funksjonshemmedes rettigheter i ferd med å bli kronet med seier. Det er nærmere ti år siden Norge ratifiserte konvensjonen. Nå skal regjeringen vurdere hva det vil bety at konvensjonen også tas inn i Menneskerettsloven, og dermed får forrang for annen lovgivning. På samme måte som andre FN-konvensjoner for barns og kvinners rettigheter.

Stortinget valgte i 2013 å ratifisere FN-konvensjonen. Våre politikere har dermed selv valgt å ha ambisjoner for funksjonshemmedes rettigheter og likestilling. Det omfatter også assistanseordningene vi trenger for å leve likestilte liv.

Tar utgangspunkt i FN-konvensjonen

Regjeringen vurderer nå også lovgivningen for assistanse til funksjonshemmede (BPA). Jeg var selv en del av det regjeringsoppnevnte utvalget som leverte NOU 2021:11, og som er utgangspunktet for det regjeringen skal ta stilling til.

Regjeringen kan med andre ord ikke velge både å gjøre funksjonshemmede til pasienter og gjøre FN konvensjonen til norsk lov.

Vibeke Marøy Melstrøm

Mitt standpunkt som jeg delte med tre andre funksjonshemmede i utvalget, var klokkeklart: Utgangspunktet for framtidens assistanseordning må være FN-konvensjonen. Gjennom konvensjonen er Norge forpliktet til at funksjonshemmede skal få assistanse som sikrer styring og selvbestemmelse i eget liv, og deltagelse i samfunnet, arbeid og utdanning på lik linje med andre. 

Nå får vi rett. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er satt til å følge opp utvalgets utredning. Uansett om de deler synet til oss funksjonshemmede i utvalget og 39 organisasjoner for funksjonshemmedes interesser, eller helsebyråkratene som i høringsrunden har ment at ordningen fortsatt bør være forankret i helselovverket, må departementet ta innover seg at FN-konvensjonen i fremtiden vil være forpliktende for de som skal forvalte ordningen.

Regjeringen kan med andre ord ikke velge både å gjøre funksjonshemmede til pasienter og gjøre FN konvensjonen til norsk lov. I så fall vil de møte mange funksjonshemmede i retten, og vi vil få rett.   

Stort gap mellom krav og opplevelse

Uloba presenterte nylig sin årlige tilstandskartlegging om BPA-ordningen. Denne viser gapet mellom det FN-konvensjonen krever av Norge, og det funksjonshemmede med assistansebehov opplever. Gapet er betydelig.

Som vi dokumenterer i vår tilstandskartlegging, er det mange som opplever brudd på rettighetene de har etter konvensjonen.

Vibeke Marøy Melstrøm

Mange opplever diskriminering, og at manglende assistanse gjør at de ikke kan delta i utdanning, arbeid og i aktiviteter som mange andre tar for gitt. Fortsatt opplever funksjonshemmede at kommunene prøver å erstatte personlig assistanse (BPA) med institusjonalisering og tradisjonelle helse -og omsorgstjenester, styrt av helsefagprofesjonene. Dette er klare brudd på Norges konvensjonsforpliktelser.

Regjeringen starter nå arbeidet med å ta inn konvensjonen i norsk lov. Dette er en konvensjon som har stor betydning for mange hundretusen funksjonshemmede i Norge.

Som vi dokumenterer i vår tilstandskartlegging, er det mange som opplever brudd på rettighetene de har etter konvensjonen. Den direkte betydningen konvensjonen har for mange, gjør at regjeringen bør ha rask fremdrift i arbeidet. Vi nærmer oss ti år siden konvensjonen ble ratifisert, og vil ikke lenger tåle brudd på våre grunnleggende rettigheter.