Altingets guide: Dette bør du se etter fra klimatoppmøtet i Dubai

The global stocktake står helt sentralt. Hva er det?

I år vil landene fullføre den første såkalte globale gjennomgangen – The Global Stocktake, forkortet GST. Det er en av de innebygde mekanismene i Parisavtalen for å oppmuntre regjeringer til stadig å øke sine klimaambisjoner. GST skal gjennomføres hvert femte år.

Det betyr at landene må gjøre opp status for for hvordan verden har lykkes så langt i å oppfylle Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til under to og helst 1,5 grader innen utgangen av dette århundret, og hva de bør gjøre videre.

GST-prosessen består av tre deler:

1. Innhenting av all relevant informasjon. Denne prosessen begynte for to år siden, og er avsluttet.
2. Evaluering av innhentet informasjon ble ferdigstilt i sommer. Det resulterte i en rapport om hvordan verden ligger an med arbeidet med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet. Les mer om den her.
3. Nå skal klimatoppmøte bli enige om hvordan rapporten skal følges opp.

Rapporten slår fast at det må settes mer ambisiøse klimamål for å for å klare 1,5-gradersmålet. De globale utslippene må kuttes med 43 prosent i 2030 og 60 prosent i 2035 sammenlignet med 2019, før verden når netto nullutslipp i 2050. 

De 196 landene som deltar på klimatoppmøtet forhandler derfor om en avtale for hvordan de skal respondere, som må vedtas med full enighet innen møtets slutt. Dette er avtalen det er knyttet mest spenning og forventninger til under årets toppmøte, fordi den staker ut veien videre mot de neste klimamålene landene skal vedta innen utgangen av 2025.

Regjeringer over hele verden har sendt inn forslag til hva som bør være med avtalen. Disse inkluderer blant annet:

• Full eller delvis utfasing av fossile brensler.
• En global tredobling av fornybar energi og dobling av energieffektivisering.
• Mer klimapenger til utviklingsland.

Den første uken av COP28 har partene forhandlet fram et utgangspunkt på 24 sider, der ulike syn fremdeles er representert, og flere alternativer med svært varierende ambisjonsnivå står åpne. Med andre ord: partene er langt fra enige etter uke 1.

Etter hviledagen torsdag løftes forhandlingene opp på ministernivå. Hvor ambisiøs den endelig avtalen blir, vet vi først når klimatoppmøtet avsluttes. Etter planen skal det skje 12. desember, men COP-ene går ofte på overtid.

Hvilken klimafremtid står vi overfor basert på hva verdens land allerede har lovet å gjøre?

Parisavtalen slår fast at verdens land må holde den globale temperaturøkningen godt under to grader og jobbe for å begrense den til 1,5 grader.

En rapport fra FNs klimakonvensjon slår fast at Parisavtalen har ført til betydelig framgang for klimahandling globalt. Det trengs imidlertid mye mer handling på alle områder og fra alle aktører, nå, hvis de langsiktige målene i Parisavtalen skal nås. 

Akkurat nå viser rapporter fra blant annet FNs miljøprogram UNEP at vi styrer mot en temperaturøkning på mellom 2,5 og 2,9 grader innen år 2100, et utfall som vil gi svært dramatiske konsekvenser for livet på jorda. Nettopp derfor er utfallet av GST-forhandlingene så avgjørende.

Hvilke land bør man se opp for?

I år er De forente arabiske emirater vertskap for klimatoppmøtet og forhandlingene ledes av sultan Ahmed al-Jaber. I forkant av toppmøtet har mange diskutert om et stort oljeproduserende land kan lede forhandlingene, ikke minst på grunn av al-Jabers andre jobb som sjef for det statlige oljeselskapet Adnoc.

I tillegg er det alltid viktig å holde øye med EU, USA og Kina. Andre store utviklingsøkonomier, som India og Brasil, er også viktige for at en ambisiøs avtale skal oppnås.