Debatt

Bård Standal: Av og til er det nødvendig med høye strømpriser

Høye strømpriser gjør at folk sparer mer på strømmen. De siste par årene, i en tid preget av krig og energikrise i Europa, har dette prissignalet vært svært viktig: Alternativet kunne blitt strømbrudd eller strømrasjonering, skriver Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.

Krigen i Ukraina førte til energikrise i Europa. Plutselig måtte EU-landene finne andre måter å produsere nok strøm på. Men de høye strømprisene i Norge skyldtes ikke bare prissmitte fra Europa, skriver nestleder i Fornybar Norge, Bård Standal.
Krigen i Ukraina førte til energikrise i Europa. Plutselig måtte EU-landene finne andre måter å produsere nok strøm på. Men de høye strømprisene i Norge skyldtes ikke bare prissmitte fra Europa, skriver nestleder i Fornybar Norge, Bård Standal.Foto: Reuters / Alina Smutko
Bård Standal
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

24. februar var det to år siden Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina. Krigen har ført til enorme lidelser og ødeleggelser for ukrainerne, men har også vært merkbar for folk i resten av Europa. Ikke bare ved at de har fått ukrainske flyktninger i nabolaget, men også i form av økte priser.

I månedene som fulgte etter invasjonen steg strømprisene både her hjemme og i resten av Europa kraftig, og nådde rekordhøye nivåer.

Russisk struping økte gassprisene

Prisøkningen hadde imidlertid startet i det stille rundt et halvår tidligere. Da begynte Russland å strupe gasseksporten til Europa, noe som fikk gassprisene til å gjøre et byks. Mange europeiske land bruker gass til å produsere strøm, og lavere tilgang på gass gjorde derfor at strømprisene steg.

Russland har vært en svært viktig leverandør av energi til Europa. I 2020 og 2021 kom 41 prosent av all gassen EU importerte fra Russland, og i 2022 stupte denne andelen til 21 prosent, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Samtidig falt importen av russisk kull og olje med rundt 30 prosent.

Krigen i Ukraina førte til energikrise i Europa. Plutselig måtte EU-landene finne andre måter å produsere nok strøm på.

De høye strømprisene i Norge skyldtes ikke bare prissmitte fra Europa. Også her hjemme var kraftmarkedet stramt i 2022.

Bård Standal
Nestleder i Fornybar Norge

Situasjonen ble ikke bedre av at kjernekraftproduksjonen i EU falt nesten 17 prosent sammenliknet med året før. En viktig årsak var at flere franske kjernekraftverk måtte stenges midlertidig på grunn av vedlikeholdsarbeid. Resultatet var at strømprisene steg både i Europa og her hjemme.

Ikke bare prissmitte fra Europa

De høye strømprisene i Norge skyldtes ikke bare prissmitte fra Europa. Også her hjemme var kraftmarkedet stramt i 2022. Vannkraftproduksjonen falt med 7 prosent sammenliknet med året før, hovedsakelig som en følge av en usedvanlig tørr vår i Sør-Norge kombinert med lav snøsmelting etter en snøfattig vinter.

De høye strømprisene vi har hatt de siste par årene har vært utfordrende for mange. Likevel er de et bevis på at kraftmarkedet fyller en viktig funksjon. Til tross for den ekstremt stramme energisituasjonen, har strømsystemet vært stabilt og pålitelig. Energiknappheten har ikke ført til strømbrudd, og det har heller ikke vært behov for å innføre rasjonering av strømmen.

Høye strømpriser gjør at både husholdninger og industrien reduserer strømforbruket sitt på dager der etterspørselen etter strøm er størst. Det bidrar til å sikre at vi til enhver tid har nok strøm. Ifølge NVE reduserte husholdningene strømforbruket med 14 prosent i Sør-Norge i 2022, når man korrigerer for temperaturforskjeller. I hele Norge ble forbruket redusert med over 4 prosent.

De politisk bestemte prisene gir ikke tilstrekkelig lønnsomhet for å investere i ny kraftproduksjon.

Bård Standal
Nestleder i Fornybar Norge

Trenger ikke se lengre enn til Island

For å få en indikasjon på hvordan dette kunne gått, trenger vi ikke se lengre enn til Island. I likhet med Norge er Island et land med rikelige kraftressurser og store mengder vannkraft. Men strømprisene på Island blir ikke bestemt av et marked. I stedet fastsettes de politisk for lengre perioder.

De politisk bestemte prisene gir ikke tilstrekkelig lønnsomhet for å investere i ny kraftproduksjon. Det har ført til lav utbygging av ny produksjon de siste årene. Resultatet er at Islands tradisjonelt solide kraftoverskudd nå er i ferd med å spises opp.

De politisk bestemte prisene gir heller ikke vannkraftprodusentene på Island noe insentiv til å spare på vannet i knapphetssituasjoner. De siste to årene har det vært mindre nedbør enn normalt på Island. I Norge ville en slik situasjon trigget høyere priser og frivillig strømsparing. I Island har de i stedet måttet kutte forbruket til de største forbrukerne, nemlig de store industribedriftene.

Ressurssituasjonen på Island er langt fra så alvorlig som det som traff Europa i 2021 og 2022. Likevel har de vært tvunget til å innføre tiltak Europa klarte å unngå. 

Les også

Mer lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon

Selv om strømprisene er fremdeles høyere enn de har pleid å være, er de likevel mye lavere enn de var i 2021 og 2022. En av årsakene til at prisene har falt er at Europa har gjennomført en storstilt utbygging av fornybar energi. Høyere priser gjorde at det ble mer lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon, både for kommersielle selskaper og for privatpersoner som har lagt solceller på takene sine.

Selv om høye strømpriser er krevende, er det ingen kjente systemer som gir den samme forsyningssikkerheten og effektive ressursbruken som kraftmarkedsmodellen vi bruker i dag.

Bård Standal
Nestleder i Fornybar Norge

Fornybarandelen i EUs strømforbruk økte fra 37 prosent i 2021 til 44 prosent i 2023. Økningen skyldes at det de to siste årene er bygget ut 97 GW med ny solkraftkapasitet i EU-landene, og 33 GW med ny vindkraft. Til sammenlikning er Norges samlede vannkraftkapasitet i dag på rett under 34 GW.

Ingen kjente alternativer til kraftmarkedsmodellen 

Energikrisen har ført til offentlig debatt om alternative modeller til dagens markedssystem, både i Norge og i EU. I Norge satte regjeringen ned Strømprisutvalget, som vurderte over 50 foreslåtte tiltak for å sikre lavere strømpriser i Norge. I EU gikk kommisjonenes president, Ursula von der Leyen, hardt ut og lovte store reformer i kraftmarkedet.

Men etter grundige utredninger presenterte verken Strømprisutvalget eller EU omfattende endringsforslag. Selv om høye strømpriser er krevende, er det ingen kjente systemer som gir den samme forsyningssikkerheten og effektive ressursbruken som kraftmarkedsmodellen vi bruker i dag.

Det er alltid rom for forbedring. Eksempelvis bør forbrukerne få bedre muligheter til å inngå fastprisavtaler slik at strømregningen blir mer forutsigbar. Men de grunnleggende prinsippene for markedet bør ligge fast. Det er viktig med gode prissignaler for å sikre oss mot fremtidige energikriser. 

Les også

Omtalte personer

Ursula von der Leyen

President, Europakommisjonen
master of public health (2001), cand.med (Mediziniche Hochschule, Hannover, 1991)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00