Bellona: Dette er et hån, Aasland

I en kronikk i Altinget i 22. juni skriver olje-og energiminister Terje Aasland at «regjeringen vil at Norge skal være verdensledende når det gjelder en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbunnsmineralressurser.»

De områdene regjeringen nå åpner, er de områdene vi vet minst om, nemlig dyphavsområdene i Norskehavet, Grønlandshavet og havet vest for Svalbard. Økologisk sårbarhet, havstrømmer, geologi og klimaendringer er overskrifter for de store kunnskapshullene vi har i disse enorme havområdene.

Fullstendig uansvarlig – og en avsporing

Regjeringens beslutning om å åpne for mineralutvinning på havbunnen setter all miljøfaglig kompetanse til side. Dette er fullstendig uansvarlig og en uforståelig beslutning fra en regjering som hevder at fakta og kunnskap skal ligge til grunn. Det er dessuten en farlig avsporing som vil forsinke det grønne skiftet.

For det første har Miljødirektoratet slått fast at konsekvensutredningen som regjeringens beslutning hviler på ikke tilfredsstiller kravene til en konsekvensutrening. 

Regjeringens beslutning om å åpne for mineralutvinning på havbunnen setter all miljøfaglig kompetanse til side. 

Martin Sveinssønn Melvær
Teamleder, Bellona

For det andre har NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) pekt på at ressursestimatene fra Oljedirektoratet er oppblåste og misvisende – noe som betyr at gruvedrift på havbunnen har blitt vurdert som langt mer økonomisk lønnsomt enn det som trolig er tilfellet.

For det tredje har en internasjonal studie publisert i Nature, et av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter, dokumentert at mineralforekomstene på dyphavet inneholder radioaktive stoffer som thorium og uran. Gruveavfallet fra havbunnen kan bli radioaktivt, og hvordan det skal håndteres er ikke avklart.

For det fjerde er ikke teknologien ferdig utviklet, hverken til å utvinne, ta opp eller foredle havbunnsmineraler. Utvikling av nye industrier tar mange år, og det finnes ingen quick fix på umoden teknologi.

For det femte tar Aasland helt feil når han til stadighet gjentar at det haster å komme i gang med havbunnsmineraler for å få et alternativ til skitten gruvedrift andre steder i verden. De mineralene vi trenger for det grønne skiftet, finnes på land også i Norge, og her har vi allerede den nødvendige teknologien og miljøkunnskapen.

Bryter med etablerte forvaltningsprinsipper

Havbunnsmineraler har for mange uløste problemstillinger. Vi vet også at mye kan endre seg før disse mineralene kommer i spill. For eksempel kan ny batteriteknologi fint klare seg uten versting-stoffene som kobolt fra Kongo.

Gjennom den varslede åpningen for leting og utvinning av havbunnsmineraler bryter regjeringen med etablerte forvaltningsprinsipper, internasjonale konvensjoner og faglige råd fra vitenskapelige forskningsinstitusjoner.

Martin Sveinssønn Melvær
Teamleder, Bellona

Gjennom den varslede åpningen for leting og utvinning av havbunnsmineraler bryter regjeringen med etablerte forvaltningsprinsipper, internasjonale konvensjoner og faglige råd fra vitenskapelige forskningsinstitusjoner.

Derfor er det provoserende og fullstendig misvisende når Aasland i innlegget i Altinget skriver; «regjeringen vil at Norge skal være verdensledende når det gjelder en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbunnsmineralressurser. En forvaltning som er helhetlig, bærekraftig og forsvarlig – der hensynet til miljø vil bli ivaretatt i alle faser av virksomheten.»

Dette er et nytt lavmål i norsk hav- og naturforvaltning, og sjelden har vi sett et grellere eksempel på forskjellen mellom teori og praksis.