Det lyser rødt for den historiske energinasjonen Norge dersom vi ikke får opp farten

Energifeltet har vært et forsømt område gjennom mange år. På høyreregjeringens vakt skjedde det altfor lite for å ruste oss til den situasjonen vi nå står i. Vi trenger derfor en plan for hvordan vi skal klare å produsere nok kraft for å lykkes med det grønne skiftet.

Dette er Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen godt i gang med. Jeg mener denne regjeringen har fattet flere energipolitiske beslutninger av betydning enn det som er gjort de siste 20 årene.

Hva hindrer oss?

Det er lønnsomt å bygge ut fornybar energi i dag. For eksempel ble solkraft tredoblet i Norge i 2022, og det har aldri blitt installert så mange varmepumper som i fjor. Dette gir oss gode muligheter.

På høyreregjeringens vakt skjedde det altfor lite for å ruste oss til den situasjonen vi nå står i

Marianne Sivertsen Næss
Leder, Stortingets energi- og miljøkomité

Flaskehalsene er først og fremst politiske. Det handler særlig om lang saksbehandlingstid, stor folkelig motstand, mangel på nett og rammebetingelser. Energinasjonen Norges framtid vil bli avgjort av om vi treffer riktige avgjørelser på disse områdene.

Arbeiderpartiet og regjeringen gjør nå flere tiltak for å rette opp i flaskehalsene.

• Vi endrer energiloven og plan- og bygningsloven for utbygging av vindkraft. Det gir kommunene en hånd på rattet og større legitimitet rundt utbygging av vindkraft.
• Vi har gjenopptatt behandling av vindkraft-konsesjoner på land.
• Vi regulerer strømsalgselskapene strengere.
• Vi behandler enklere nettsaker på fasttrack.
• Vi erstatter dagens først-til-mølla-prinsipp med prioritering av vår felles kraft.
• Vi gjør det lettere å bygge ut solcellepanel på tak.
• Vi ansetter flere saksbehandlere. Det vil gi raskere saksbehandling.
• Vi sørger for at fornybar energi skaper verdier lokalt. Tanken bak grunnrenteskatt og doblet produksjonsavgift er at det skaper større verdier lokalt og til fellesskapet.
• Vi sikrer at miljø og samfunn blir ivaretatt. For eksempel bevilger vi mer penger til forskning på miljøkonsekvenser. De fleste vindkraftprosjekter blir avslått, fordi de ikke når opp til strenge miljøkrav.
• Det haster dessuten å bygge ut mer nett. Statnett har reservert kapasitet til 6.500 MW nytt forbruk, og har 15.000 MW stående i kø. Arbeiderpartiet vil gjøre flere vedtak i tiden framover for å bygge nett raskere.

Energinasjonen 3.0

Men vi må ha en ærlig samtale om hvorfor det ikke bygges mer kraft i Norge. Mye gikk galt ved forrige vindkraftutbygging. Mange prosjekter ble bygget på veldig kort tid. De ble bygget på gamle konsesjoner, og mange ble veldig mye større enn det kommunene ble forespeilet. Dermed følte lokalsamfunnene seg overkjørt.

Det lyser rødt for den historiske energinasjonen Norge dersom vi ikke får opp farten

Marianne Sivertsen Næss
Leder, Stortingets energi- og miljøkomité

Energinasjonen 3.0 må skape arbeidsplasser og inntekter lokalt. Utbyggere må møte lokalsamfunn med respekt. Verken sol, vind, havvind eller andre energiformer vil bli bygget ut uten lokal aksept.

Det virker det som om utbyggere nå forstår og at de jobber aktivt sammen med lokalsamfunn. Flere prosjekter bygges dessuten med et uttalt mål om å skape lokale arbeidsplasser, gjerne gjennom en fastprisavtale med industrien.

Så må vi ha en ærlig samtale om hvordan vi skaper tillit til å investere i Norge. Vi faser ut høyprisbidraget fra 2024. Grunnrenteskatt på vind på land er på høring og vil bli behandlet av Stortinget. Det er viktig at Stortinget gjør et vedtak som gir tillit til at Norge er et godt land å investere i.

Havvind: Et før og etter

Fra midten av 2030-tallet vil havvind levere store mengder fornybar energi. Ambisjonen er at det skal produseres nesten like mye ny kraft fra havvind som vi produserer totalt i Norge i dag. Det vil også skape mange arbeidsplasser og store inntekter til fellesskapet.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker

Marianne Sivertsen Næss
Leder, Stortinget energi- og miljøkomité

Olje- og energidepartementet lyser nå ut konkurranse om prosjektområder til havvindproduksjon i to områder på norsk kontinentalsokkel (Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord). Dette er et viktig steg på veien for å levere på regjeringens ambisjon om å tildele prosjektområder tilsvarende 30 GW innen 2040.

Havvindsatsingen er mer enn bare ambisjoner. Den innebærer konkrete handlinger for å nå tre viktige mål. For det første skal vi nå våre klimaforpliktelser, og havvind er et viktig bidrag. For det andre skal vi sikre nok kraft for framtida. For det tredje skal vi utvikle norsk næringsliv og skape flere arbeidsplasser. Havvind kan bli vårt nye industrieventyr.

Vi trenger også energi fra opprustning av vannkraft, solenergi, bioenergi, småkraft, fjernvarme og flere andre energikilder. Det er dessuten utrolig viktig at vi henter ut potensialet som ligger i energieffektivisering. Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker.

Det er nå det gjelder. Både fornybarbransje, regjeringen og samfunnet må brette opp ermene og jobbe sammen for å skape Energinasjonen Norge 3.0.