Spaltist:  
Marianne Sivertsen Næss

Elektrifisering kan sikre arbeidsplasser - men vi må stille krav

Jeg har vokst opp i Hammerfest og har kjent på kroppen hva Hammerfestregionen var før og etter eventyret om Snøhvit.

Melkøya er en av Norges største utslippskilder av CO2 og elektrifisering vil kutte utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent eller rundt 850.000 tonn CO2 per år, skriver spaltist Marianne Sivertsen Næss.
Melkøya er en av Norges største utslippskilder av CO2 og elektrifisering vil kutte utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent eller rundt 850.000 tonn CO2 per år, skriver spaltist Marianne Sivertsen Næss.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Marianne Sivertsen Næss

Fraflytting, pessimisme og butikkvinduer tildekket av gråpapir ble i 2002 erstattet med optimisme, framtidstro og tilflytting. Alt takket være at et bredt flertall på Stortinget gjorde vedtak om utbygging av Snøhvitfeltet.

Prosjektet har gitt lokale og regionale kompetansearbeidsplasser, samfunnsbygging og ikke minst store inntekts- og skattebidrag til nasjonen Norge som går til vår felles velferd.

Nå har rettighetshaverne på Snøhvit og LNG-anlegget på Melkøya søkt om elektrifisering og ny kompresjon.  Med det oppstår flere dilemmaer knyttet til strømpris og øvrig næringsliv, men også til eksisterende arbeidsplasser.

Uten elektrifisering kan dagens arbeidsplasser forsvinne

5 % av all norsk gass til Europa kommer fra Melkøya. Målet er at Norge skal kunne bidra til forutsigbarhet for energileveranser i en mer usikker verden og å opprettholde flere hundre lokale arbeidsplasser fram til 2050.

Elektrifisering av sokkelen er et effektivt klimatiltak og gir reelle utslippskutt globalt. Melkøya er en av Norges største utslippskilder av CO2 og elektrifisering vil kutte utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent eller rundt 850.000 tonn CO2 per år. Uten Snøhvit Future-prosjektet, med elektrifisering og ny kompresjon, har vi ingen garanti for drift etter 2030.

Ting kommer altså til å endre seg. Nullalternativet her er ikke at alt fortsetter som før og vi beholder dagens arbeidsplasser. Nullalternativet er at det blir verre. Vi må kutte utslipp for å sikre arbeidsplasser i Norge, også i framtiden.

Altinget Klima og Energis spaltister:

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.

Næringsliv i hele Nord-Norge

Flere kommuner i nord ønsker å bygge ut energi. Denne energien vil åpne muligheter for både industri og øvrig næringsliv. Vi vet at industri og næringsliv dukker opp der det er kraftoverskudd.

Nullalternativet her er ikke at alt fortsetter som før og vi beholder dagens arbeidsplasser. Nullalternativet er at det blir verre

Marianne Sivertsen Næss (Ap)
Spaltist og leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget

Men nettet utgjør en flaskehals. Det fører paradoksalt nok til at vi ikke får bygd ut mer fornybar energi. Finnmark er fanget i den ulykksalige situasjonen at flere av prosjektene for utbygging av energi risikerer å få avslag. Nettet har ikke plass til mer energi.

Mangel på nett fører til mindre næringsvirksomhet og til mindre energi. Og det er helt uavhengig av om Melkøya blir elektrifisert eller ikke.

Derfor må vi stille krav til lisenshaverne om at de bidrar med å bygge ut nett som en del av elektrifiseringen. Det fjerner flaskehalsen som stopper utbygging av energi.

Ketil Holmgren, administrerende direktør i Norsea Polarbase, har derfor uttalt at «Jeg tror at ved å elektrifisere Melkøya vil du få en raskere utbygging av både nett og kraft enn ellers. Jeg tror det vil framskynde en del utbyggingsplaner, og gi store ringvirkninger til regionalt næringsliv».

Elektrifisering av Hammerfest LNG vil kunne gi 4 milliarder kroner i regionale ringvirkninger. Ved tidligere utbygginger av olje- og gassinfrastruktur i Hammerfestregionen har dyktige entreprenører fra hele Nord-Norge vært sentrale. Det er all grunn til å forvente at de også denne gangen vil få flere oppdrag, som gir verdiskaping og arbeidsplasser.

Les også

Elektrifisering skal ikke gå ut over næringslivet

Alt dette er gode argumenter for å si ja til prosjektet. Vi burde altså ikke si nei og tro at det automatisk blomstrer opp en masse arbeidsplasser. Men det er også grunner til at vi må stille krav til prosjektet.

Det er utrolig viktig at vi ivaretar både rimelig strømpris og næringsliv. Det må være et klart mål at elektrifisering ikke skal gå på bekostning av ny og eksisterende industri på fastlandet.

Det må være et klart mål at elektrifisering ikke skal gå på bekostning av ny og eksisterende industri på fastlandet

Marianne Sivertsen Næss (Ap)
Spaltist og leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget

CCS (karbonfangst og –lagring) har blitt trukket fram av flere som et alternativ til elektrifisering. Flere plasser i landet kan det være en god løsning. For Melkøyas del må vi imidlertid ha med oss at det betyr tilbake til skrivebordet med planlegging fra bunnen av. Man vil trenge to nye gassturbiner som krever et stort areal og en betydelig utvidelse (18.000 kvm) av Melkøya. Det er heller ikke tilstrekkelig kapasitet i eksisterende rørledninger og brønner til CCS.  

Det vi derimot kan stille krav om, er hurtig nettutbygging og økt kraftproduksjon. Det er behov for mer effektiv konsesjonsbehandling, samtidig som hensyn til natur og samenes urfolksrettigheter ivaretas.

Behandling av konsesjonssøknader og utbygging av nettkapasitet i Finnmark og inn til Finnmark må skje parallelt, og med prioritering av økt kapasitet til Øst-Finnmark.

Dersom det er nødvendig av hensyn til kraftsituasjonen og næringsutvikling i nord, må regjeringen stille krav om midlertidig utsatt nedstengning av gassturbinene på Melkøya, fram til ny kraft og mer strømnett er på plass.

Elektrifiseringen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Det bør derfor være en klar forventing til Equinor og partnerskapet at så snart myndighetene har gitt tilgang til egnet areal for vindkraft til havs i Nord-Norge, så bør Equinor bidra til mer fornybarproduksjon også i nord.

Bygg samfunn i nord

Den nordligste landsdelen har en alvorlig nedadgående befolkningsutvikling. Vi må bygge samfunn i nord og klare to ting samtidig. Nemlig styrke de arbeidsplassene vi allerede har, og samtidig legge til rette for nye.

Elektrifisering av Hammerfest LNG kan bare skje dersom det passerer denne testen.

Endringslogg: Dette innlegget ble ved en feiltakelse publisert med feil tittel. Tittelen ble endret og rettet 07.55.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00