Timingen for EU-kommisjonens presentasjon av dristig grønt 2040-mål kunne knapt vært verre

EU står overfor en utfordring med å gjøre fine ord og mål om til handling. For å nå 2030-målet må tempoet i utslippsreduksjonene nesten tredobles sammenlignet med det siste tiåret. 

Dette gjelder særlig i sektorer som bygg og anlegg og transport, hvor overgangen har gått tregt. Og dette gjelder spesielt i landbruket, hvor den ikke-eksisterende overgangen er en grunn til alvorlig bekymring. 

Rammeverket rundt 2030-målet har det gradvis blitt enighet om gjennom vedtakelsen av store deler av EUs «Fit For 55»-rammeverk. Men utrullingen av fornybar energi møter både motstand og utfordringer, som truer med å undergrave avtalt politikk og regulering.

Med 2030-målet allerede hengende i en tynn tråd, ser 2040-målet ut til å bli en enda større utfordring

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

Dette reiser et presserende spørsmål: Kan vi virkelig nå de ambisiøse målene, eller er de bare luftslott? 

Med 2030-målet allerede hengende i en tynn tråd, ser 2040-målet ut til å bli en enda større utfordring. 

Det forestående Europaparlamentsvalget, der høyreradikale partier ligger an til å vinne betydelig terreng, truer med å kaste ytterligere grus inn i maskineriet for det grønne skiftet, spesielt innen landbruk og miljø. 

Denne politiske virkeligheten peker på en dyp splittelse i oppfatningen av det grønne skiftet: Mens noen ser det som en nødvendighet, ser andre det som en trussel mot deres livsstil og økonomiske stabilitet. 

I dag sysselsetter for eksempel kullindustrien i Europa mer enn 600.000 mennesker, hvor de flest jobbene forventes å forsvinne i løpet av det neste tiåret. Disse jobbene er konsentrert i relativt få europeiske regioner, de fleste av dem i Polen. 

Også i bilindustrien forventes det at opptil 500.000 arbeidsplasser kan gå tapt som følge av utfasingen av forbrenningsmotoren. Den europeiske bilindustrien har ikke vært effektiv nok til å omstille seg i konkurransen med mer effektiv teknologi. 

Overfor disse tallene står millioner av nye arbeidsplasser i den grønne industrien: Når EU selv skal produsere sin egen energi i stedet for å importere kull, gass og olje, krever det netto flere ansatte i energisektoren enn vi har i dag. Omstillingen krever imidlertid en stor kompetanseheving for å sikre at en del av den europeiske arbeidsstyrken ikke blir etterlatt i skiftet. 

Vi må i den forbindelse erkjenne at den grønne omstillings fordeler og ulemper ikke fordeles likt.   

Regioner over hele Europa, som er avhengige av fossile brensler og tungindustri, samt landbrukssektoren, står overfor spesielle utfordringer. Det krever en balansegang mellom politisk vilje og sosial rettferdighet, med relevant støtte til omskolering og omstilling av de mest sårbare borgere og yrker. 

Uansett støttemodeller synes det imidlertid vanskelig å nå mål i klimapolitikken, hvis 80 prosent til enhver tid skal kunne se seg selv i den politikken som føres, slik Danmarks klimaminister Aagaard vil ha det til.

Den europeiske grønne industrien, fanget opp i intens global konkurranse, spesielt fra Kina, står overfor sine egne utfordringer i denne tiden. 

De økonomiske vilkårene for utbygging av fornybar energi har endret seg markant med inflasjonen. Samtidig betyr manglende rammer for risikodeling for investeringer i utbyggingen av infrastrukturen som skal muliggjøre hele overgangen, at de nødvendige investeringene enten blir forsinket eller ikke blir gjort i det hele tatt.

EU har fortsatt mulighet til å forbli blant de førende for cleantech-innovasjon, men vi taper for tiden på skala

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

For å sikre europeisk økonomi og strategisk autonomi, er det avgjørende å forbedre rammene for at våre industrier også i fremtiden kan spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet. 

EU har fortsatt mulighet til å forbli blant de førende for cleantech-innovasjon, men vi taper for tiden på skala. Det understreker viktigheten av å utvikle og levere på nye strategier, som kan fremme en mye mer omfattende og effektiv implementering av våre grønne teknologier. 

Kommisjonen adresserer utfordringene ved å snakke om både «sustainable competitiveness» og «just transition» i sitt utkast til pressemelding om det nye anbefalte 2040-målet. 

Men nøyaktig hvordan vi skal lykkes med å levere på både mål, bærekraftig konkurransekraft og en rettferdig omstilling er fortsatt et åpent spørsmål - og en helt sentral debatt i de kommende årene for EUs klimapolitikk, industripolitikk, landbrukspolitikk og i siste instans unionens økonomiske valg.

Selv om utfordringene er enorme og komplekse, er de ikke uoverkommelige

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

Den ultimate utfordringen, i forhold til 2040-målet, ligger i å skape en helt grønn strømforsyning i andre halvdel av 2030-tallet. 

Fornybare energikilder som sol og vind vil utgjøre kjernen i løsningene, noe som vil kreve en betydelig og rask utbygging av strømnettet på tvers av landegrensene. Samtidig vil det være behov for utvikling og integrasjon av nye løsninger der kraft produseres av og nær forbrukerne. 

Til slutt er en oppnåelse av 2040-målet, ifølge de lekkede utkastene og analysene, avhengig av en fullverdig strategi for CO2-håndtering, der industrielle utslipp effektivt fanges og enten resirkuleres eller lagres. 

Også her trengs det betydelige investeringer og en skarpt vinklet hockeykølle for å nå målet: Ifølge Kommisjonens eget utkast skal EU nemlig øke sin CO2-lagringskapasiteten til 240 millioner tonn årlig innen 2040, nesten en femdobling fra det allerede ambisiøse målet om 50 millioner tonn årlig innen 2030. 

Vi befinner oss i en avgjørende tid – klimapolitikken står ved et veiskille, og våre beslutninger og handlinger i dag vil forme fremtidens Europa. 

Det handler ikke bare om å redusere utslipp, men om å skape forutsetninger for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og motstandsdyktig. 

Og selv om utfordringene er enorme og komplekse, er de ikke uoverkommelige. Men det vil kreve felles innsats, nytenkning og politisk mot for å gå fra ambisjon til handling.

Denne kommentaren ble først publisert i Altinget Danmark, og er oversatt av Elisabeth Bergskaug.