Kommentar av 
Marie Louise Gammelgård-Larsen

Timingen for EU-kommisjonens presentasjon av dristig grønt 2040-mål kunne knapt vært verre

2030-målet henger allerede i en tynn tråd, og de siste ukene har landbruksprotestene spredt seg til Brussel. 6. februar forventes EU-kommisjonen å foreslå et dristig mål om 90 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2040. Men er målet realistisk eller et luftslott i et utfordret Europa, spør underdirektør i klimarådgivningsfirma Marie Louise Gammelgård-Larsen.

De siste ukene har landbruksprotester over en presset økonomi og frustrasjon over EUs klima- og miljøpolitikk spredt seg fra Berlin og Paris til Brussel. Samtidig forbereder Kommisjonen seg på å legge frem det nye klimamålet.
De siste ukene har landbruksprotester over en presset økonomi og frustrasjon over EUs klima- og miljøpolitikk spredt seg fra Berlin og Paris til Brussel. Samtidig forbereder Kommisjonen seg på å legge frem det nye klimamålet.Foto: AP Photo/Thomas Padilla/NTB
Marie Louise Gammelgård-Larsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Denne kommentaren ble skrevet og publisert før EU-kommisjonen presenterte sitt nye klimamål tirsdag. Kommisjonen går inn for et mål på 90 prosent kutt innen 2040.

Tidspunktet for fremleggelsen av EUs klimamål for 2040 kunne knapt vært mer uheldig.

Bak de ambisiøse målene gjemmer det seg en ubehagelig sannhet: Vi henger alvorlig etter

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

De siste ukene har landbruksprotester over en presset økonomi og frustrasjon over EUs klima- og miljøpolitikk spredt seg fra Berlin og Paris til Brussel, som særlig partiene på høyre fløy posisjonerer seg i forhold til foran et skjebnesvangert Europaparlamentsvalg i juni. Samtidig forbereder Kommisjonen seg på å legge frem det nye klimamålet, som EUs klimalov krever innen mai. 

Tirsdag 6. februar forventes det derfor at Kommisjonen vil foreslå det som må betegnes som et dristig mål, spesielt i et valgår: 90 prosent reduksjon av klimagasser sammenlignet med 1990-nivå innen 2040. 

Dette målet, som er i tråd med anbefalingene fra EUs klimaråd, representerer en betydelig opptrapping fra dagens mål om 55 prosent kutt innen 2030. 

Men bak disse ambisiøse målene gjemmer det seg en ubehagelig sannhet: Vi henger alvorlig etter.

Les også

EU står overfor en utfordring med å gjøre fine ord og mål om til handling. For å nå 2030-målet må tempoet i utslippsreduksjonene nesten tredobles sammenlignet med det siste tiåret. 

Dette gjelder særlig i sektorer som bygg og anlegg og transport, hvor overgangen har gått tregt. Og dette gjelder spesielt i landbruket, hvor den ikke-eksisterende overgangen er en grunn til alvorlig bekymring. 

Rammeverket rundt 2030-målet har det gradvis blitt enighet om gjennom vedtakelsen av store deler av EUs «Fit For 55»-rammeverk. Men utrullingen av fornybar energi møter både motstand og utfordringer, som truer med å undergrave avtalt politikk og regulering.

Med 2030-målet allerede hengende i en tynn tråd, ser 2040-målet ut til å bli en enda større utfordring

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

Dette reiser et presserende spørsmål: Kan vi virkelig nå de ambisiøse målene, eller er de bare luftslott? 

Med 2030-målet allerede hengende i en tynn tråd, ser 2040-målet ut til å bli en enda større utfordring. 

Det forestående Europaparlamentsvalget, der høyreradikale partier ligger an til å vinne betydelig terreng, truer med å kaste ytterligere grus inn i maskineriet for det grønne skiftet, spesielt innen landbruk og miljø. 

Denne politiske virkeligheten peker på en dyp splittelse i oppfatningen av det grønne skiftet: Mens noen ser det som en nødvendighet, ser andre det som en trussel mot deres livsstil og økonomiske stabilitet. 

I dag sysselsetter for eksempel kullindustrien i Europa mer enn 600.000 mennesker, hvor de flest jobbene forventes å forsvinne i løpet av det neste tiåret. Disse jobbene er konsentrert i relativt få europeiske regioner, de fleste av dem i Polen. 

Også i bilindustrien forventes det at opptil 500.000 arbeidsplasser kan gå tapt som følge av utfasingen av forbrenningsmotoren. Den europeiske bilindustrien har ikke vært effektiv nok til å omstille seg i konkurransen med mer effektiv teknologi. 

Overfor disse tallene står millioner av nye arbeidsplasser i den grønne industrien: Når EU selv skal produsere sin egen energi i stedet for å importere kull, gass og olje, krever det netto flere ansatte i energisektoren enn vi har i dag. Omstillingen krever imidlertid en stor kompetanseheving for å sikre at en del av den europeiske arbeidsstyrken ikke blir etterlatt i skiftet. 

Vi må i den forbindelse erkjenne at den grønne omstillings fordeler og ulemper ikke fordeles likt.   

Regioner over hele Europa, som er avhengige av fossile brensler og tungindustri, samt landbrukssektoren, står overfor spesielle utfordringer. Det krever en balansegang mellom politisk vilje og sosial rettferdighet, med relevant støtte til omskolering og omstilling av de mest sårbare borgere og yrker. 

Uansett støttemodeller synes det imidlertid vanskelig å nå mål i klimapolitikken, hvis 80 prosent til enhver tid skal kunne se seg selv i den politikken som føres, slik Danmarks klimaminister Aagaard vil ha det til.

Les også

Den europeiske grønne industrien, fanget opp i intens global konkurranse, spesielt fra Kina, står overfor sine egne utfordringer i denne tiden. 

De økonomiske vilkårene for utbygging av fornybar energi har endret seg markant med inflasjonen. Samtidig betyr manglende rammer for risikodeling for investeringer i utbyggingen av infrastrukturen som skal muliggjøre hele overgangen, at de nødvendige investeringene enten blir forsinket eller ikke blir gjort i det hele tatt.

EU har fortsatt mulighet til å forbli blant de førende for cleantech-innovasjon, men vi taper for tiden på skala

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

For å sikre europeisk økonomi og strategisk autonomi, er det avgjørende å forbedre rammene for at våre industrier også i fremtiden kan spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet. 

EU har fortsatt mulighet til å forbli blant de førende for cleantech-innovasjon, men vi taper for tiden på skala. Det understreker viktigheten av å utvikle og levere på nye strategier, som kan fremme en mye mer omfattende og effektiv implementering av våre grønne teknologier. 

Kommisjonen adresserer utfordringene ved å snakke om både «sustainable competitiveness» og «just transition» i sitt utkast til pressemelding om det nye anbefalte 2040-målet. 

Men nøyaktig hvordan vi skal lykkes med å levere på både mål, bærekraftig konkurransekraft og en rettferdig omstilling er fortsatt et åpent spørsmål - og en helt sentral debatt i de kommende årene for EUs klimapolitikk, industripolitikk, landbrukspolitikk og i siste instans unionens økonomiske valg.

Selv om utfordringene er enorme og komplekse, er de ikke uoverkommelige

Marie Louise Gammelgård-Larsen
Underdirektør i Kaya Partners

Den ultimate utfordringen, i forhold til 2040-målet, ligger i å skape en helt grønn strømforsyning i andre halvdel av 2030-tallet. 

Fornybare energikilder som sol og vind vil utgjøre kjernen i løsningene, noe som vil kreve en betydelig og rask utbygging av strømnettet på tvers av landegrensene. Samtidig vil det være behov for utvikling og integrasjon av nye løsninger der kraft produseres av og nær forbrukerne. 

Til slutt er en oppnåelse av 2040-målet, ifølge de lekkede utkastene og analysene, avhengig av en fullverdig strategi for CO2-håndtering, der industrielle utslipp effektivt fanges og enten resirkuleres eller lagres. 

Også her trengs det betydelige investeringer og en skarpt vinklet hockeykølle for å nå målet: Ifølge Kommisjonens eget utkast skal EU nemlig øke sin CO2-lagringskapasiteten til 240 millioner tonn årlig innen 2040, nesten en femdobling fra det allerede ambisiøse målet om 50 millioner tonn årlig innen 2030. 

Vi befinner oss i en avgjørende tid – klimapolitikken står ved et veiskille, og våre beslutninger og handlinger i dag vil forme fremtidens Europa. 

Det handler ikke bare om å redusere utslipp, men om å skape forutsetninger for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og motstandsdyktig. 

Og selv om utfordringene er enorme og komplekse, er de ikke uoverkommelige. Men det vil kreve felles innsats, nytenkning og politisk mot for å gå fra ambisjon til handling.

Denne kommentaren ble først publisert i Altinget Danmark, og er oversatt av Elisabeth Bergskaug.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024