Flere endringer i strømstøtten og fastpris-regimet: – Vi vil ta en større del

Under en pressekonferanse onsdag kveld la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fram flere endringer i strømstøtteordningen. 

Strømstøtten til husholdningene utvides nå til å vare ut 2024. Støttenivået økes fra 80 til 90 prosent over 70 øre per kilowattime for sommermånedene. Dermed blir støttenivået likt gjennom hele året. Også strømstøtten til kulturlivet, landbruket og frivilligheten forlenges ut 2024. 

Mens dagens innslagspunkt på 70 øre beholdes, endres beregningsgrunnlaget. I dag får husholdningene strømstøtte basert månedlig snittpris. I fremtiden skal de isteden kompenseres time for time. 

– Det skal gi folk trygghet om at fellesskapet vil fortsette å ta en betydelig del av strømregningen. Vi gjør en god ordning bedre og mer treffsikker. Fremover vil vi ta en større del, sa statsminister Jonas Gahr Støre. 

Trer i kraft 1. september 

Endringsforslaget skal sendes på høring og behandles av Stortinget. Nettselskapene trenger også tid for å utvikle nye systemer som kan håndtere endringen. Den trer derfor først i kraft 1. september. 

Olje- og energiminister Terje Aasland begrunner endringen med at strømprisene i dag varierer mer enn da strømstøtten først ble innført, og det å bruke månedssnitt derfor har blitt mindre treffsikkert. 

Under pressekonferansen sa han at dersom regjeringen hadde brukt en time for time-beregning i august, hadde strømstøtten kostet staten det samme fordi prisen var jevn gjennom måneden. 

– Men i november var historien helt annerledes. Strømprisene varierte mye mer. Det var lave priser i starten av måneden og svært høye i slutten. Timesbasert støtte ville da ha betydd 52 prosent mer i støtte til en gjennomsnittlig husholdning, sa Aasland. 

Vet ikke hva det vil koste 

I 2021 og 2022 har staten til sammen brukt 35 milliarder kroner på strømstøtte til husholdningene. Regjeringen kom ikke med noe anslag for hvor mye endringen kommer til å koste. 

– Det ser ut som at vi i sum kommer til å bruke mindre på strømstøtte fordi færre timer har høy strømpris, men vi må gjøre endelige beregninger. Det koster cirka 700 millioner kroner å løfte til 90 prosent støtte hele året, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum. 

Det blir ikke innført makspris, og det blir ikke redusert moms på strøm. 

Regjeringen gjør imidlertid to endringer til dagens fastpris-regime for bedrifter, med mål om å gjøre ordningen mer fleksibel: 

1. Regjeringen åpner for kontraktsunntak som gjør at kraftbransjen kan tilby avtaler der bedrifter kun betaler for den strømmen de faktisk bruker, i tillegg til dagens fastprisavtaler der bedriftene betaler for et fast volum med kraft. 
2. Det skal bli mulig for industribedrifter som i dag kun kan tegne langsiktige industrikraftavtaler på minst syv år, å inngå fastprisavtaler på ned mot tre år i tillegg.

Disse endringene skal tre i kraft så raskt som mulig.

Økonom: Svekker insentivene til å spare på strømmen 

Professor Nils-Henrik von der Fehr ved Økonomisk institutt på UiO sier fordelen for forbrukerne med en time for time-ordning, er at de får en større sikkerhet for hva de skal betale, og er bedre beskyttet mot ekstreme prisutslag.

Ulempen er at endringen er svekker insentivet til å spare strøm. Det kan svekke forsyningssikkerheten.

– Det er et politisk ønske å effektivisere og redusere energibruken i møte med det grønne skiftet, og gjøre tiltak for å få ned forbruket. Da må forbrukerne møte den faktiske prisen. Slik sett er dette et skritt i feil retning, sier von der Fehr til Altinget.

Han viser til at prisen gir et signal til forbrukerne om det er knapphet på strøm eller ikke, og at høy pris gjør at forbrukerne tar grep for å redusere strømforbruket.

Tall fra Elhub viser at strømforbruket for husholdninger i Sør-Norge falt med hele 16,4 prosent fra 2021 til 2022 – et år med svært høye priser sørpå.

– Med dagens ordning er du på en måte eksponert for den løpende prisen. For om du reduserer forbruket ditt når prisen er høy i dag, får du en gevinst. Med den foreslåtte endringen vil de fleste tenke at prisen i alle fall ikke blir høyere enn 70 øre per kilowattime, og da blir det mindre grunn til å spare, sier von der Fehr, som mener dagens ordning heller ikke ivaretar strømsparingsbehovet godt nok.

Professoren sier det finnes andre strømstøttemodeller som bedre kan ivareta både strømsparing og fordelingsaspektet. En av dem er å betale en flat støtte til alle i Norge – uavhengig av strømprisen. En annen er å basere strømstøtten på tidligere forbruk. Begge modeller gir økonomisk sikkerhet og insentiv til å spare når strømmen er dyr, mener von der Fehr.

Regjeringen tror norske strømkunder fremdeles vil spare strøm med endringene de gjør.

– Vi har sett en nedgang i strømforbruket gjennom året. Det er positivt, for det er en mer bevisst måte å bruke strøm på. Dette er en av grunnene til at vi ikke går inn for makspris. Støtten er på 90 prosent, det gir en margin på 10 prosent der det er noe å hente. Det er et viktig signal til folk, sa statsminister Støre.

Stor jobb for nettselskapene - kan kreve flere årsverk

Næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Fornybar Norge sier til Altinget at en strømstøtte beregnet per time har både heldige og uheldige sider. Han mener det er positivt at strømkundene får støtte for forbruket de faktisk har, men peker i likhet med von der Fehr på at det kan svekke insentivet til strømsparing.

Samtidig viser Møller til at også dagens ordning har ført til uheldige situasjoner. Varierende strømpris i løpet av en måned har tidligere ført til nærmest gratis strømforbruk i slutten av enkeltmåneder der prisen har krøpet under månedssnittet. Og motsatt har det gitt et ekstremt dyrt strømforbruk i slutten av andre enkeltmåneder der prisene har steget over snittprisen.

Endringen innebærer etter alt å dømme en stor jobb for nettselskapene Fornybar Norge organiserer.

– Utfordringen blir at nettselskapene må gå inn på kundenivå og beregne prisen for hver enkelt time for hver enkelt kunde, fordi hver time skal ha en pris og et støttebeløp. Det blir noen vanvittig små regnestykker her og der, for eksempel på natta der strømforbruket er lavt for de fleste, sier Møller.

Norges største nettselskap Elvia sier de bruker rundt 20 årsverk på å administrere dagens ordning. Kommunikasjonssjef Morten Schau sier til Altinget at de mest sannsynlig må bruke flere årsverk på å administrere en time for time-ordning, og at den vil ta tid å få på plass.

– Vi har 950.000 kunder, og det krever enormt mye arbeid. Vi er i gang med å analysere om vi har systemer til å takle time for time-måling. Vi har varslet våre systemleverandører at de må begynne å jobbe med saken. Det kan ta opptil et halvt år før vi har en løsning oppe og står, sier Schau.

Det er et halvt år og 15 dager til endringene skal tre i kraft, ifølge regjeringen.

Huseierne etterlyser fortsatt makspris

Rent prinsipielt mener forbrukerorganisasjonen Huseiernes Landsforbund at det er rimelig at strømstøtteordningen dekker husholdningenes faktiske forbruk og strømkostnader.

– Mange opplever at den ikke gjør det i dag. Men hva som er mest rettferdig og hva som lønner seg, kommer jo an på øyet som ser, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg, og utdyper:

– En uvektet ordning, som vi har i dag, likestiller billige nattetimer med de dyreste periodene i løpet av dagen. Det betyr at de som har gjort grep hjemme og er flinke til å bruke strøm når prisen er lav, vil komme godt ut av det. En vektet ordning, som det legges opp til nå, vil jo gi en mer «riktig» støtte i kroner og øre, men igjen så vil man ha mindre igjen for å utnytte de billige timene.

Huseierne mener derfor at det må regnes nøye på dette for å finne ut om man faktisk totalt sett gir ut mer i strømstøtte, eller om man bare omfordeler mellom husholdningene.

Videre mener de en makspris på 50 øre per kilowattime er veien å gå, og frykter ikke at det vil svekke insentivene til å spare på strøm eller satse på enøk-tiltak.

– Insitamentene vil fortsatt være sterke. Bedre omfordeling av merinntekten til staten vil også kan bidra til at flere har mulighet og råd til å investere i viktige energitiltak hjemme.