Historisk klimaavtale ber om overgang vekk fra fossil energi: – Starten på slutten for fossil-æraen

Økt olje- og gassaktivitet på hjemmebane 

Naturvernforbundet mener avtalen er for svak, men at den likevel er et skritt i riktig retning. Organisasjonen er glad for at Norge er et av landene som har jobbet for å få inn språk i avtalen om utfasing av fossil energi, og mener de endelige formuleringene nå må få konsekvenser for norsk oljepolitikk. 

– Espen Barth Eide skal ha ros for Norges tydelige posisjon for utfasing, spesielt i innspurten. Han har slått fast at Norge skal være et foregangsland – men hans egen regjering driver en oljepolitikk som er på kollisjonskurs med et levelig klima og med COP-posisjonene til landene vi samarbeider tettest med. Letestans må derfor være neste stopp nå, sier nestleder Pernille Hansen i en pressemelding.

Foreløpig er det ingen brems i norsk petroleumsaktivitet. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge publiserte onsdag morgen en prognose for investeringer i olje og gass neste år beregnet til 240 milliarder kroner. Det innebærer en vekst på 9 prosent fra 2023, og er høyere enn SSBs anslag fra tidligere i år. 

De forhøyde prognosene skyldes økt leteaktivitet og flere utbyggingsprosjekter. 

Natur og Ungdom-leder Gina Gylver mener dette gir klimaavtalen fra Dubai en vond bismak i norsk kontekst. 

– Dette er investeringer som blokkerer omstillingen i Norge, og bidrar til dødelige klimaendringer globalt. Norge kan ikke stå på den internasjonale scenen og skryte av innsatsen vår for å omstille verden bort fra fossile brensler, samtidig som slagordet her hjemme er «drill baby, drill». Minstekravet burde være at vi slutter å lete etter ny olje, og at regjeringen lager en omstillingsplan som får oss til netto null og sikrer et rettferdig, grønt skifte, sier Gylver i en pressemelding.

Verden er enig: Vi er ikke i rute til 1,5 grader

Den ferske avtalen oppsummerer partenes arbeid med Parisavtalen til nå, og slår fast at vi ikke er i rute med å nå målene i avtalen, til tross for store framskritt. Partene uttrykker sterk bekymring for dette, og for at utslippsgapet ikke er tettet. Den understreker at det er betydelig forskjell i konsekvenser fra 1,5 til 2 graders oppvarming, og at partene derfor skal jobbe med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Norge kan ikke skryte av innsatsen vår for å omstille verden bort fra fossile brensler, samtidig som slagordet her hjemme er «drill baby, drill»

Gina Gylver
Leder i Natur og Ungdom

Partene erkjenner at det kreves dype, raske og varige kutt i globale klimagassutslipp for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, spesifikt 43 prosent kutt innen 2030 og 60 prosent innen 2035, sammenlignet med 2019. 

Avtalen setter klima og natur i sammenheng ved å understreke behovet for intakte og velfungerende økosystemer og for å beskytte verdens biologiske mangfold. Den understreker viktigheten av å verne, beskytte og restaurere natur for å klare klimamålene, inkludert en økt innsats for å bremse og reversere avskoging og degradering av skog innen 2030. Her vises det også til Naturavtalen som ble inngått for ett år siden. 

Kritisk til manglende finansiering

Dagens enighet noterer også behovet for å vektlegge klimarettferdighet i arbeidet med å takle klimaendringene, men på dette punktet er norske miljøorganisasjoner svært kritiske til det de mener er en svak tekst på finansieringsbiten. 

For eksempel mangler avtalen referanse til økende gjeldsbyrde hos utviklingsland og prinsipp om at økonomiske midler må være nye og komme i tillegg til penger som er lovet tidligere, påpeker SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk. Ifølge IEA er det behov for 1000 milliarder dollar i årlig ekstern finansiering. 

– Vi er milevis unna å møte finansieringsbehovene. Konsekvensene er økte utslipp, økt fattigdom, og at kostnadene bare blir dyrere senere. Uten addisjonell gavebasert finansiering, er det umulig for fattigere land å kutte utslipp eller tilpasse seg klimaendringene, sier daglig leder i SLUG, Julie Rødje. 

Hun er særlig bekymret for at finansieringsformuleringene i avtalen åpner for å gi mer klimafinansering i form av lån. 

– Til tross for at verden står oppi en ny gjeldskrise, fortsetter rike land å fremme klimafinansieringstiltak gjennom «innovative kilder» uten å spesifisere hva det innebærer. Realiteten blir ofte at bistandspenger brukes til å mobilisere privat kapital eller gis som lån gjennom utviklingsbankene, sier Rødje.