Industriaksjonen: CO2-kompensasjonsordningen er et viktig rammevilkår for kraftforedlende industri i Norge

Industriaksjonen støtter kravet fra Samarbeidskomiteene for elektrokjemisk og aluminium i Industri Energi (IE)/FLT om at CO2-kompensasjonen må utvikles som en langsiktig, forutsigbar og stabil ordning for kraftforedlende industri i Norge.

Klima- og miljøministeren og partene i arbeidslivet ble nylig enige om forslag til en slik ordning. En politisk prosess om ordningen vil pågå frem til at Stortinget skal vedta revidert budsjett før sommeren.

Produksjon av materialer som verdens grønne skifte har behov for, må også i lang fremtid foregå i Norge som har verdens strengeste utslippskrav og verdens reneste energikilde.

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at den vil: «Videreføre og styrke CO2-kompensasjons-ordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje».

Vil hindre karbonlekkasje

CO2-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økning i strømpris som følge av EUs klimakvotesystem (EU ETS). Industrien kompenseres når kraftprisen øker som følge av økt kvotepris på CO2-utslipp.

Formålet er å redusere faren for karbonlekkasje, ved at bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med økte utslipp som konsekvens. Eksempelvis er det totale CO2-utslippet per tonn aluminium produsert ca. 10 ganger høyere ved produksjon basert på kullkraft i stedet for vannkraft.

Norsk kraftforedlende industri konkurrerer med land med høye utslipp og lave energipriser, som i motsetning til Norge heller ikke er omfattet av et fungerende kvotesystem. På tross av at norsk industri bruker utslippsfri vann- og vindkraft, rammes industrien av økt CO2-pris på gass- og kullkraft i EU. 

Ekstra midler for klimatiltak

Et gulv på 200 kroner ble innført i statsbudsjettet for 2023, hvor staten kun kompenserer for den del av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. I forslag til statsbudsjett for 2024 foreslo regjeringa å øke gulvet videre til 375 kroner.

I regjeringas estimater vil ordninga koste 116 milliarder kroner i perioden 2021-2030, om den videreføres uten begrensninger, ved kvote-prisgulv e.l. Med gulv på 375 kroner reduseres kostnadsestimatet til 76 milliarder. 

Industri Energi og Norsk Industri reagerte, med et stort engasjement blant medlemmer og tillitsvalgte i IE. Det ga gjennomslag i endelig statsbudsjett for 2024 som regjeringa fremforhandla med SV.

Regjeringa forplikta seg til å legge tilbake 500 millioner kroner i CO2-kompensasjonsordninga gjennom revidert budsjett våren 2024. Og til at innen revidert statsbudsjett vedtas, skal det forhandles enighet med industrien om en langsiktig, stabil ordning. En klimakobling til midlene som er foreslått innført, betyr at industriselskapene kan få ut ekstra midler ved å gjennomføre klimatiltak.

Regjeringas begrunnelse var at ordninga blir for dyr når kvoteprisen øker. Oslo Economics viste imidlertid i august 2022 at staten har langt høyere inntekter fra kvotesystemet enn utgifter til CO2-kompensasjonsordningen. I årene 2021-2030 anslås det at statens inntekter blir 632 milliarder kroner som følge av kvotehandelssystemet.

Direkte kvotesalg er beregna å gi 39 milliarder i inntekter og CO2-påslag i kraftprisen gir økte inntekter på 593 milliarder. Anslaget bygger på en kvotepris på 800 kroner per tonn. Det er lavere enn faktisk kvotepris hver måned i 2023. Statens inntekter kan dermed bli større enn anslaget fra Oslo Economics.

Høyere inntekter enn utgifter

Utgiftene staten har til CO2-kompensasjon til kraftforedlende industri som Elkem, Norsk Hydro og Alcoa, ble i statsbudsjettet for 2023 anslått til 78 milliarder kroner i perioden 2022-2031. Staten har dermed langt høyere inntekter fra kvotesystemet enn utgifter til CO2-kompensasjonsordningen, et moment som blir utelatt når ordningen diskuteres.

CO2-kompensasjonsordningen er et viktig rammevilkår for kraftforedlende industri i Norge. Ordningen er avgjørende for å trygge etablerte industriarbeidsplasser, og legge til rette for at ny grønn industri kan etableres i Norge. Det gjelder miljø, arbeidsplasser og velferd.

Ordningen samsvarer med Norges klimaforpliktelser og mål. Prosessindustrien er i kvotepliktig sektor, og vil redusere sine utslipp i takt med at kvoteprisen øker og utslippstaket senkes.