Kan eliten fortelle oss hvor vi er på vei i energipolitikken?

Har mistet tilliten til at Anywheres kan forvalte kraftmarkedet

Dereguleringen (Liberaliseringen? Kommersialiseringen?) av det norske kraftmarkedet i 1991 ble drevet frem av Anywheres. Det norske kraftsystemet skulle utnyttes mer effektivt. Etter 1991 ble det bygget flere utenlandskabler. Riktignok var det diskusjoner om disse kablene, blant annet på grunn av frykten for høye strømpriser. Men Anywheres parerte disse diskusjonene med at vi blant annet trengte kablene på grunn av forsyningssikkerhet.

I tillegg ville den mulige prispåvirkningen være marginal. Og det var den. Fra 1991 og frem til høsten 2021 varierte strømprisen mellom 20 og 50 øre/kWh, stort sett avhengig av hvor mye det hadde regnet året før. Samfunnskontrakten mellom Somewheres og Anywheres om forvaltningen av det norske kraftsystemet gjaldt inntil Russland invaderte Ukraina og energiprisene føk i taket. Resten er historie.

Motstanden mot utbygging av kraft, kommer av at Somewheres har mistet tilliten til at Anywheres kan forvalte kraftmarkedet til det beste for begge parter

Espen Borgir Christophersen
Partner i Stormvind AS

Den sterke motstanden mot utbygging av kraft, og vindkraft spesielt, kommer av at Somewheres har mistet tilliten til at Anywheres kan forvalte kraftmarkedet til det beste for begge parter. Den viktigste grunnen til dét er at Anywheres’ svar på de høye strømprisene er at dette må markedet regulere selv.

Når man har overlatt et marked til seg selv, uten muligheter for politiske intervensjoner, så er dette en innrømmelse om at politikk ikke lenger funker. Når politikk ikke lenger funker, så mister man tilliten til politikerne. I debatten om de høye strømprisene lanseres det stadig mer eller mindre gjennomtenkte forslag til politikk, som for eksempel makspris på strøm. En idiotisk idé, tenker Anywheres. Det er i det minste et forsøk på å gjøre noe, tenker Somewheres.

Dobbeltkommunikasjon om målet med energipolitikken

Personlig mener jeg markedet i all hovedsak skal løse dette selv, med minst mulig innblanding fra politikere. Jeg er for eksempel sterkt kritisk til strømstøtte. Det fører til store samfunnsøkonomiske tap og gir folk ingen insentiver til energieffektivisering.

For meg er det helt åpenbart at det norske kraftsystemet må utnyttes til sitt fulle. Utfasing av oljeinntektene må med tid og stunder erstattes med andre inntekter. Utbygging og salg av norsk grønn strøm til de som vil betale mest for den, er en åpenbar kandidat til hva vi kan leve av etter olja.

Problemet er imidlertid at Anywheres skaper et inntrykk av at målsettingen med energipolitikken er å sikre lave og stabile kraftpriser. Får du en kraftverkseier på tomannshånd vil du skjønne at målet er å selge strømmen til høyest mulig pris. Det skulle bare mangle. Slik fungerer nemlig et marked, enten du selger gass, melk, laks eller strøm.

Eierne av kraftverkene tør bare ikke si det høyt, men velger heller å prate ut av begge munnvikene samtidig. Det er i tillegg relativt meningsløst å ødelegge et vassdrag eller sprenge seg gjennom et fjellområde for å bygge vindturbiner om du ikke skal selge produktet ditt til høystbydende.

Energipolitikken henger ikke sammen

Årsaken til denne dobbeltkommunikasjonen kan være at Anywheres tror Somewheres er dumme. Innbyggerne i Grenland, som pussig og irrasjonelt sier prinsipielt nei til vindkraft selv om det trenger mye strøm, er ikke dumme. De klarer bare ikke å se hvordan energipolitikken henger sammen akkurat nå.

Vi skal sikre lave og stabile strømpriser i Norge når Europa skriker etter grønn strøm? Er dette politikk eller politisk konfliktskyhet?

Espen Borgir Christophersen
Partner i Stormvind AS

Det skjønner jeg godt. Jeg gjør det ikke selv, etter nærmere 20 år i norsk energibransje. Vi skal utvikle norsk sokkel, samtidig som vi skal bygge 30 GW havvind? Vi skal sikre lave og stabile strømpriser i Norge når Europa skriker etter grønn strøm? Vi skal be folk investere i ENØK samtidig som vi kaster penger etter dem når strømprisen går over 70 øre? Er dette politikk eller politisk konfliktskyhet?

Anywheres mangler en troverdig og realistisk plan på hvordan Norge i fremtiden skal produsere, bruke og selge energi på. Dersom Anywheres fortsatt skal styre landet, så må de sette seg bak rattet og sette kurs og retning og fortelle oss hvor vi er på vei. Dette venter Somewheres på. De skjønner at de vil måtte akseptere endringer. De har nemlig for lengst skjønt at et grønt skifte er på gang.