Debatt

Naturvernforbundet: Norge har nok kraft til å slutte med fossil energi innen 2040, hvis vi prioriterer rett

Det er fullt mulig å skape et energieffektivt og moderne, høyindustrialisert og fossilfritt Norge innen 2040 med svært begrenset behov for ny naturødeleggende kraftutbygging. Men det dreier seg om vesentlige samfunnsvalg, skriver Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet.

Man kan redde både naturen og klima, for Norges kraftbehov kan dekkes uten store nye inngripen i naturen, skriver  Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Man kan redde både naturen og klima, for Norges kraftbehov kan dekkes uten store nye inngripen i naturen, skriver  Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Truls Gulowsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Verden må kutte klimagassutslippene raskt og mye. Europa må hurtig frigjøre seg fra russisk olje og gass. Samtidig må vi ta vare på naturverdiene – for å sikre livsgrunnlaget og artsrikdommen. Alle disse tre perspektivene er viktige for energipolitikken. Og vi er allerede på etterskudd med å kutte Norges utslipp med nær 3 millioner tonn CO2 per år fram til 2030, slik Hurdalsplattformen krever.

Alle seriøse rapporter viser at energisparing, elektrifisering og bedre naturvern må være hovedgrepene for å kutte klimagassutslipp. Det internasjonale energibyrået (IEA) understreker i sin «Net Zero»-rapport fra 2021 at det globale energiforbruket må være lavere i 2050 enn i dag. For et høyenergiland som Norge betyr det svært omfattende endringer, men også store muligheter.

FNs klimapanel (IPCC) lanserte i februar den andre delen den sjette hovedrapporten. Den viser tydelig at vi må ta vare på naturarealer, naturmangfold og naturlig karbonbinding for å greie å kutte våre klimagassutslipp tilstrekkelig. Naturens rolle for å kutte klimagassutslipp og gjøre verden mer robust for klimaendringer er nå kommet langt høyere opp på agendaen.

Vi trenger ikke velge mellom natur og klima

Noen vil ha det til at vi må velge mellom natur og klima, og at klimaansvar er ensbetydende med massiv økning i kraftproduksjon og kraftforbruk. Slik trenger det ikke å være. Samfunnets samlete energiforbruk er også et spørsmål om politiske valg og samfunnsmessige prioriteringer, ikke bare hva slags energi vi bruker.

Noen vil ha det til at vi må velge mellom natur og klima, og at klimaansvar er ensbetydende med massiv økning i kraftproduksjon og kraftforbruk. Slik trenger det ikke å være

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet

Naturvernforbundet gjorde i 2019 en grundig studie av hvordan Norge kan gjøre seg uavhengig av fossil energi, og hvor mye ny kraft dette vil kreve. Studien tar utgangspunkt i at Norge må kutte sin fossile energibruk med 55 prosent innen 2030 og fase den helt ut innen 2040. Det ambisiøse målet for 2040 må ses i lys av Norges historiske utslipp og politiske og økonomiske evne til å oppnå de nødvendige endringene.

Studien analyserer to scenarioer, og de viser tydelig at det ikke er likegyldig hvordan vi kutter utslipp og fossil energibruk. Det er utviklingen i samfunnet for øvrig som avgjør hvor lett eller vanskelig det er å erstatte fossilt forbruk med tilgjengelig fornybar energi, ikke bare energipolitikken.

Stor forskjell på kraftbehov i de to scenarioene

I det ene scenarioet fortsetter vei- og flytrafikken å vokse, og petroleumsaktiviteten opprettholdes i henhold til prognosene. I det andre scenarioet klarer vi å stanse trafikkveksten, og vi flytter betydelig mengder godstransport til sjø og bane og persontransport til tog – samtidig som petroleumssektoren fases ut innen 2040.

Forskjellen i kraftbehov for 2040 mellom de to scenarioene er nesten 62 TWh, en energimengde som tilsvarer produksjonen ved 94 Alta-kraftverk. Det sier seg selv at et slikt kraftgap er betydelig mer krevende å dekke.

Utgangspunktet er at vi i 2018 brukte om lag 170 TWh fossil energi til energiformål i Norge. Hvis vi skal erstatte dette med fornybar kraft, samtidig som trafikk, godstransport og oljevirksomhet skal fortsette som før, vil det kreve 61 TWh strøm i 2030 og 117 TWh i 2040. Behovet for strøm, målt i energimengde, er uansett lavere enn den fossile energimengden som skal fases ut, fordi elektrisk drift er mer energieffektivt enn bruk av forbrenningsmotorer.

I det alternative scenarioet, der vi lykkes med å redusere transport og fase ut den energikrevende petroleumsvirksomheten, kan det gjenværende fossilforbruket erstattes med bare 23 TWh strøm i 2030 og 56 TWh i 2040.

Les også

Slik kan vi få nok energi

Hvor kan vi få tak i kraft til den viktige jobben med å fase ut fossil energi?

Mer effektiv bruk av energien vi allerede bruker, må være første bud. Lavenergiutvalget (2009) anslo et innsparingspotensial på i underkant av 1,2 TWh som et årlig gjennomsnitt fra 2007 til 2040 bare i byggsektoren. NTNU fulgte i 2019 opp med en studie som viser et potensial på snaut 1,1 TWh som årlig gjennomsnitt fra 2020 til 2040, inkludert noe solstrøm produsert på tak.

Basert på dette mener vi det er realistisk å kunne utløse 1 TWh årlig fram til 2040 gjennom energieffektivisering av bygningsmassen, dersom vi får en kraftig innsats for blant annet bedre isolering av bygg, bedre energistyring og mer bruk av varmepumper.

I tillegg til dette tok studien hensyn til kraftproduksjon under bygging samt potensialet som ligger i å modernisere eksisterende vannkraftverk. Det siste forutsatte vi å utgjøre 5 TWh fram til 2040, noe som muligens er noe konservativt. I begge scenarioene forutsette vi også at det satses på kraftig økt bruk av biogass i industri og tyngre kjøretøy. Vi har lagt til grunn 8 TWh ekstra biogass tilgjengelig i 2040.

I sum viser dette at samfunnet kan ha 26–27 TWh kraft i 2030 og 39 TWh i 2040 tilgjengelig til nye formål, sett i forhold til 2018.

Mer effektiv bruk av energien vi allerede bruker, må være første bud

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet

Ikke behov for ny kraftproduksjon i lavenergi-veien

I forhold til energien som trengs for å fase ut den fossile energibruken, ser vi at det ikke er behov for ny kraftproduksjon for å nå 2030-målet dersom vi velger lavenergi-veien for. Studien viser imidlertid at det er et gap på 17 TWh ekstra kraft for å nå 2040-målet om et helt fossilfritt Norge.

Den nødvendige ekstra kraften kan sannsynligvis utvinnes gjennom en kombinasjon av ytterligere satsing på solceller på flere bygg, skånsom satsing på vindkraft i allerede industrialiserte områder og vindkraftproduksjon til havs. Multiconsult presenterte tidligere i år en rapport som viser at utnytting av hele potensialet for solenergiproduksjon på bygg kan gi en årlig kraftproduksjon på 66 TWh.

I scenarioet med økt transport og fortsatt oljeutvinning vil det imidlertid være behov for hele 92 TWh ny kraftproduksjon innen 2040.

Les også

Stort potensiale for energieffektivisering i industrien

Det foreligger store planer for satsing på kraftkrevende industri. Ett eksempel er batterifabrikker, der tre nye anlegg til sammen vil kreve nærmere 5 TWh strøm. I studien vår fra 2019 har vi lagt til grunn at aktivitetsnivået i fastlandsindustrien er konstant, og at det ikke gjennomføres energieffektiviseringstiltak.

Ved å energieffektivisere i industrien kan det frigjøres store kraftmengder som kan brukes på nye, grønne industrisatsinger

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet

Enova la i 2009 fram en rapport over energisparepotensialet i industrien. Denne viser et lønnsomt sparepotensial på hele 22 TWh. Dette er per i dag i liten grad er utløst, takket være svært lave kraftpriser fram til nylig. Ved å energieffektivisere i industrien kan det frigjøres store kraftmengder som kan brukes på nye, grønne industrisatsinger.

Likevel vil det uansett ikke være nok kraft til alle slags ideer og prosjekter, i hvert fall ikke på kort sikt. Det er derfor nødvendig å ta debatten om hvilke nye satsinger vi faktisk trenger. Produksjon av energikrevende kryptovaluta er et eksempel på noe som vi ikke bør bruke verdifull strøm på, i likhet med elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land.

Det er fullt mulig å skape et energieffektivt og moderne, høyindustrialisert og fossilfritt Norge innen 2040 med svært begrenset behov for ny naturødeleggende kraftutbygging. Men det dreier seg om vesentlige samfunnsvalg. Hvis vi skal fortsette å øke energiforbruket uhemmet, vil oppgaven bli svært mye vanskeligere enn om vi allerede fra nå av velger veien mot et lavenergisamfunn. Det er oss det er opp til.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00