Norge kan bli testsenter for radikale ideer: Fra sokker i søpla til sirkulær teknologi

Nordmenn kaster mye mat, kjøper lite brukt og hiver nesten ubrukte tekstiler i restavfallet. Rike land er lite sirkulære. Men vi kan også bidra med løsningene, skriver Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge og Tove Andersen, konsernsjef i TOMRA.

Tove Andersen er konsernsjef i TOMRA. Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge.Foto: Berit Roald / NTB / Innovasjon Norge

Håkon Haugli

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, styremedlem i Arbeidsgiverforeningen Spekter

Tove Andersen

konsernsjef i TOMRA, styremedlem i Equinor og Borregaard

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I januar ble den årlige rapporten om status for verdens sirkularitet lagt frem av den nederlandske tenketanken Circle Economy Foundation. Den måler i hvor stor grad verdensøkonomien evner å holde klodens ressurser i lukkede og kontinuerlige kretsløp. Graden av sirkularitet i verden har vært nedadgående de siste årene, og landet i 2023 såvidt over syv prosent. Rike land som Norge er i jumboklassen.

Nesten 50.000 tonn klær og tekstiler, mange tilsynelatende helt ubrukte, kastes i restavfallet i Norge
Haugli og Andersen
Innovasjon Norge og TOMRA

Sirkulærøkonomi handler om å sikre at produkter og materialer ikke skal gå til forbrenning eller havne på dynga, men få nytt liv i et forlenget kretsløp og komme til ny anvendelse – aller helst uten å miste sine kvaliteter.

Norge er på topp i Europa når det kommer til resirkulering av plast og aluminium, takket være en effektiv panteordning med bred politisk støtte. Mer enn 90 prosent av plastflasker som produseres i Norge, tilsvarende 23.000 tonn plast, gjenvinnes. På denne måter lukker vi kretsløpet, bevarer verdi og sparer kloden for ytterligere klimautslipp ved utvinning av nye materialer. Her lykkes Norge på et nivå få andre har klart.

Hvorfor? Fordi vi har spisskompetanse innen teknologi og optimalisering, og tradisjon for å finne løsninger sammen. Dette er avgjørende fortrinn for å lykkes med sirkulærøkonomi.

Enorme mengder tekstilavfall på avveie

Energibransjen, både offshore-virksomheten og vannkraftproduksjonen, er helt avhengig av avansert sensorikk og optimeringsteknologi for å kunne levere på det nivået vi gjør. Dette er områder der Norge har verdensledende kompetanse. Samarbeidsmodellene som ligger til grunn for konsortiet Infinitum, som forvalter det norske pantesystemet for tomflasker, tiltrekker seg beslutningstakere fra hele verden som ønsker å lære fra den norske modellen.

Samtidig ser vi en livskraftig underskog av oppstarts- og vekstselskaper innen det bredt definerte området «trash tech», som utnytter vår høye digitaliseringsgrad, avanserte algoritmer og kunstig intelligens for å gjøre avfallsinnhentingen mer effektiv, øke sporbarheten i avfallsstrømmene eller utvikle bedre sorterings- og resirkuleringsmetoder.

Men innen andre materialstrømmer er det ikke typisk norsk å være god. Forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ledet av SIFO, som ble lagt frem i midten av januar, viser at nesten 50.000 tonn klær og tekstiler, mange tilsynelatende helt ubrukte, kastes i restavfallet. Batterier på avveie starter ukentlig branner i gjenvinningsanlegg, og antas å ha vært årsaken til storbrannen i resirkuleringsanlegget på Forus som kostet 650 millioner kroner. Sammenlignet med for eksempel Tyskland og Japan, er norske forbrukere lite bevisste.

Les også

Global klimapolitikk kan bli kraftig skjerpet av domstolene: Disse avgjørelsene får mye å si

Norge kan være testmarked for radikale ideer

Den norske klimadebatten reduseres gjerne til et spørsmål om kraft og utslipp. Den må også handle om ressursforvaltning. Vi må kjøpe mindre, etterspørre resirkulerte materialer, og vi må gjenbruke, reparere og redesigne det vi har. Når produktene er utslitt, må materialene resirkuleres.

Nå bør vi bestemme oss for å løse sirkularitetsutfordringene ikke bare for Norge, men for verden
Haugli og Andersen
Innovasjon Norge og TOMRA

Verden må bygge systemer og infrastrukturer som gjør det enkelt, effektivt og lønnsomt å resirkulere.

Norge har forutsetninger for å være et testmarked for radikale ideer innen sirkulære verdikjeder. I dag setter Vandre og FÆBRIK fart på bevegelsen for omsøm og reparasjon av tekstiler. Pinsj lar brukerne leie ut eller reselge sportsutstyr. Tørn og Høine viser hvordan brukte byggevarer kan sikres et nytt liv. Celsia, Carrot og Kezzler gjør avfallstrømmer og verdikjeder sporbare. Eksemplene er mange, men flere må lykkes med skalering.

Skalering krever offensive reguleringer og insentiver som dulter forbruksmønstre og investeringer i riktig retning. Det stiller krav, både til politikken og til investormiljøene. Norge kan øke farten og ta vår rettmessige plass som tilrettelegger for sirkulærøkonomi med industriell skala. Vi har teknologien, erfaringen og aktørene – nå bør vi bestemme oss for å løse sirkularitetsutfordringene ikke bare for Norge, men for verden.