Norsk Varmepumpeforening: Aasland må rydde opp hvis vi skal nå klimamålene

Et unntak som sinker klimaomstillingen

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget var enstemmig i sin innstilling 25. mai om å innføre Bygningsenergidirektivet fra 2010. Det eneste punktet det var strid om i komiteen, var Olje- og energidepartementets søknad om et unntak for å fortsette å bruke netto energi som beregningspunkt i byggteknisk forskrift.

Dette unntaket innebærer at Norge fortsatt kan være det eneste landet i Europa med byggeregler for nye bygg, uten noen insentiver for å bruke varmepumper eller solenergi. Alle miljøpartiene på Stortinget – Rødt, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne – stemte imot dette unntaket. 

Unntaket som Olje- og energidepartementet har søkt om, vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå våre klimamål for 2030.

Bård Baardsen
Seniorrådgiver, Norsk Varmepumpeforening

Sofie Marhaug i Rødt uttalte om dette unntaket da saken var oppe til debatt i Stortinget:

«Ja takk til tilpasninger ved implementering av EU-direktiver, men nei takk til dårlige tilpasninger som gjør at vi sparer mindre energi enn vi ellers kunne gjort.»

Dette unntaket som Olje- og energidepartementet har søkt om, vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå våre klimamål for 2030. Energikommisjonen fremhever et massivt behov for mer fornybar kraft og energieffektivisering om klimamålene skal nås. Energikommisjonen viser i sin rapport til et stort potensial for varmepumper (6–11 TWh) og solenergi (5–10 TWh) i Norge i perioden frem til 2030. En betydelig del av dette potensialet ligger i å bruke varmepumper og solceller i nye bygg.

Milliarder til havvind og peanøtter til energieffektivisering

Stortinget vedtok den 14. juni å subsidiere en havvindutbygging på Sørlige Nordsjø II med 23 milliarder kroner. Totalregningen vil bli en del høyere fordi utbyggingen ligger langt frem i tid, og fordi beløpet skal inflasjonsjusteres med utgangspunkt i første kvartal 2023. Utbyggingen vil gi en årlig kraftproduksjon på 5–7 TWh, avhengig av kapasitetsfaktor. Havvindparken skal subsidieres av norske skattebetalere over statsbudsjettet. 

10 TWh energisparing i bygg er omtrent det dobbelte av hva som skal produseres av havvind på Sørlige Nordsjø II.

Bård Baardsen
Seniorrådgiver, Norsk Varmepumpeforening

Norge kunne fått tilgang på mer og billigere kraft hvis Olje- og energidepartementet hadde fulgt opp representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad (Sp), Liv Signe Navarsete (Sp) og Janne Sjelmo Nordås (Sp) fra 30. mai 2017 om en sterkere satsing for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, som en enstemmig komité sluttet seg til:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

10 TWh energisparing i bygg er omtrent det dobbelte av hva som skal produseres av havvind på Sørlige Nordsjø II, og kostnaden for å realisere disse 10 TWh er en brøkdel av hva det koster i subsidier å bygge ut havvind. Det er mye mer kostnadseffektivt å satse på energieffektivisering fordi målet kan oppnås gjennom en god sammensetting av regulatoriske, økonomiske og kunnskapsmessige/informative virkemidler.

En nedtrappingsplan for å oppnå 10 TWh energisparing i bygg i tråd med stortingsvedtaket, ble ikke laget i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2018, og vi har heller fått denne planen i noen av de etterfølgende statsbudsjetter. Fremfor å lage en nedtrappingsplan, forsøkte Olje- og energidepartementet å omdefinere målet til kun å gjelde bygg fra før 2015, og argumenterte for at riving av bygg skulle regnes som et enøk-tiltak. Med denne definisjonen mente departementet at det ikke var nødvendig å lage en nedtrappingsplan. Både Energi- og miljøkomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen avviste flere ganger at målet kunne omdefineres på denne måten, og ba departementet følge ordlyden i stortingsvedtaket.

Terje Aasland må ta styringen i departementet

I Norge har de tre statsmaktene ulike oppgaver. Stortinget er den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt. Regjeringen er den utøvende makt. Det betyr at regjeringen har ansvar for å iverksette Stortingets vedtak. Dette gjelder også stortingsvedtak rundt energisparing i bygg. Da kan det ikke være slik at embetsverket i Olje- og energidepartementet nekter å gjennomføre stortingsvedtak som de er uenige i, og at statsråden stilltiende aksepterer dette.

Det kan ikke være slik at embetsverket i Olje- og energidepartementet nekter å gjennomføre stortingsvedtak som de er uenige i, og at statsråden stilltiende aksepterer dette.

Bård Baardsen
Seniorrådgiver, Norsk Varmepumpeforening

Nå har vi igjen blitt lovet at det skal komme en handlingsplan for energieffektivisering i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Da forventer vi at statsråden gir embetsverket klar og tydelig beskjed om at de faktisk må levere en slik plan, og at vi ikke nok en gang blir avspist med en setning om at det ikke er nødvendig med en plan.

Vi forventer også at Aasland får slutt på at departementet trenerer innføring av EU-direktiver på energieffektivisering som har bred politisk tilslutning, og at departementet ikke søker unntak som gjør det vanskeligere for Norge å nå våre klimamål.