Slik blir statsbudsjettet for klima, energi og natur

Fredag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Altinget gir deg oversikten over de viktigste grepene på klima, energi og natur.

Den store overskriften for klimapolitikken er at regjeringen for første gang har en konkret plan for hvordan de skal oppfylle klimaavtalen med EU, og kutte 50 prosent av utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. I andre versjon av klimastatus og -plan (Grønn bok) presenterer regjeringen nye tiltak som skal kutte ytterligere 6,4 millioner tonn i ikke-kvotepliktig innen 2030. Disse inkluderer at flere sektorer skal betale mer CO2-avgift enn tidligere, økt omsetningskrav til biodrivstoff, og flere nye tiltak i landbruket. 

Til sammen foreslås det politikk som kutter 17,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Det er nok til å oppfylle avtalen med EU, og ta igjen det Norge bygger opp av utslippsgjeld i avtalen. Utslippsgjelden øker for øvrig i 2024, fordi regjeringen ikke klarer å oppfylle neste års karbonbudsjett i EU-avtalen. Utslippsgjelden og Norges årlige karbonbudsjetter til EU kan lese mer om her.

Den store overskriften for energi er at høyprisbidraget skrotes med umiddelbar virkning, og at et nytt forslag til grunnrenteskatt på vindkraft er klart og skal innføres fra 1. januar.

Den store overskriften for natur er at det ikke kommer noen store satsinger for å følge opp den internasjonale naturavtalen fra Montreal.

Listen under er ikke uttømmende. Postene under fordeler seg på en rekke ulike departementer. Noen av postene på statsbudsjettet påvirker både klima, energi og natur, men vi har likevel valgt å dele dem i bolker.

Klima og utslipp:

• Norge slutter seg til EUs forsterkede kvotesystem: Det betyr blant annet at skipsfarten blir en del av kvotesystemet fra 1. januar, og at innstramming i tilgjengelige kvoter i årene fremover også omfatter Norge. I tillegg kan endringen bidra til å sikre at norske aktører får delta i hydrogenauksjonene under Innovasjonsfondet, som finner sted i første kvartal 2024, skriver regjeringen.
• Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen: Økt krav om innblanding av biodiesel kan øke literprisen for diesel ytterligere til en økning på 27 øre. Dette skal ifølge regjeringen stimulere til mindre bilkjøring og færre utslipp. En reduksjon i trafikkforsikringsavgiften på 400 kroner i året skal kompensere for de økte avgiftene.
• Reduserer veibruksavgiften: Samtidig reduserer regjeringen veibruksavgiften for bensin og diesel med 60 prosent av økningen i CO2-avgiften for de samme drivstoffene. Isolert sett gir dette en økning i utslipp på 55.000 tonn CO2 neste år.
• CO2-avgiften øker med 19 prosent: I tråd med en linær opptrapping til 2.000 kroner i 2020. Prisen blir da på 1.176 kroner fra 1. januar 2024.
• Flere omfattes av økt CO2-avgift: CO2-avgiften på mineralske produkter økes i 2024 slik at utslipp av lystgass (N20) fra transport prises på samme nivå som andre ikke-kvotepliktige utslipp. CO2-avgift-satsene for avfallsforbrenning, LPG og naturgass i veksthusnæringen økes. I tillegg varsler regjeringen at fritaket for CO2-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann blir gradvis avviklet i perioden 2025-2028.
• Øker biodrivstoffkrav: Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 til 19 prosent fra 1. januar. Delkravet på 12,5 prosent avansert biodrivstoff videreføres på samme nivå. Dette omsetningskravet skal gradvis økes til 33 prosent i 2030. I tillegg skal omsetningskravet for ikke-veigående transport gradvis økes til 28 prosent i 2030. Omsetningskravet for sjøfart skal økes til 18 prosent i 2030. Omsetningskravet i luftfart skal trappes opp på samme nivå som i EUs planer. Samtidig skal det innføres faste kontrollpunkter for å gjøre en helhetlig evaluering av totalt drivstofforbruk annet hvert år. Den første evalueringen blir lagt fram i 2025-budsjettet.
• Avvikler vektfradraget for ladbare hybrider: Det skal gjøre rene elbiler mer konkurransedyktige på pris.7
• 15 milliarder til omstilling av industrien: 11 milliarder kommer i form av garantier og lån, mens fire milliarder er støtte, fordelt mellom Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.), Investinor (150 mill.) og batteriprosjekter gjennom Innovasjon Norge (1 mrd. over fem år).
• 7,5 milliarder til byvekstavtaler: 6,7 milliarder går til de inngåtte byvekstavtalene Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. 800.000 kroner går til å følge opp fremforhandla forslag til ny byvekstavtale for Tromsø, og til nye byvekstavtaler for Nedre Glomma og Kristiansandsregionen. Regjeringen vil innfri sitt løfte om å bidra med 70 prosent finansiering i kollektivprosjekter under utbygging i byene.
• 6,4 milliarder til CO2-kompensasjonsordningen for industrien: Det er en økning på 1,7 milliarder i forhold til 2023. Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner. Regjeringen vil samtidig fortsette dialogen om endring av ordningen, slik at den bidrar med utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.
• 5,8 milliarder til Enova: Det er 1 milliard mindre enn saldert budsjett for 2023.
• 5 milliarder til ny statlig garantiordning for utviklingsland: Regjeringen foreslår en ny statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland. Ved å redusere risiko er målet å utløse store private investeringer i fornybar energi. Garantiordningen har en ramme på fem milliarder kroner.
• 2,6 milliarder til Langskip: Regjeringen fortsetter satsingen på det fullskala karbonfangst og -lagringsprosjektet. Byggeprosjektene hos Heidelberg Materials og Northern Lights er mer enn halvveis ferdige, og er forventet å være i drift fra 2025.
• 90 millioner til drift av Teknologisenter Mongstad: Senteret er verdens største testanlegg for CO2-fangstteknologi. For 2023 fikk senteret en driftsstøtte på 161 millioner, så årets forslag utgjør en betydelig nedgang. Regjeringen begrunner det med at de vil få ned pengebruken, og skriver at de industrielle eierne selv må dekke mer av driftutgiftene.
• 83,6 millioner kroner ekstra til Bionova: De kommer på toppen av det partene ble enige om i jordbruksoppgjøret, og den totale bevilgningen for 2024 blir på 171,2 millioner kroner. 
• 77 millioner mer til flom- og skredforebygging i NVE: Totalt bevilges 443 millioner til flom- og skredforebygging og tilskudd til dette gjennom NVE.
• 25 millioner til forskningsstasjon i Arktis: Forskningsstasjonen Troll i Antarktis nærmer seg slutten av sin levetid. Regjeringen vedtok våren 2023 at Trollstasjonen skal erstattes med nybygg. Regjeringen foreslår å sette av 25 millioner kroner til oppstart av forprosjektet i 2024.
• 15 millioner til utviklingen av mineralnæringen: Fem millioner går til Norges geologiske undersøkelse sitt arbeid med å kartlegge Norges mineralressurser. Midlene rettes særlig mot kritiske mineraler. Fem millioner går til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, og fem millioner går til Norges forskningsråd.
• 10 millioner kroner mer til arbeidet med grønne anskaffelser: Bevilgningen gis Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for å heve kompetansen hos innkjøperne. Fra neste år trer kravet til 30 prosent vekting av klima og miljø i offentlige innkjøp i kraft.
• Klimasats legges ned: I budsjettforslaget får Klimasats bevilget 157 millioner kroner, men disse midlene går kun til å dekke tilsagn som allerede er gitt. Det blir derfor ikke mulig for kommunene å søke nye midler til kommunale klimatiltak neste år, og Klimasats legges i praksis ned.
• Nedgang i tilskudd til klimatilpasning: Tilskuddsordningen kommunene kan søke på for klimatilpasning, videreføres på 6,4 millioner, samme nivå som i fjor, og samme nivå som siden 2017. På grunn av prisvekst utgjør dette i praksis en redusering.
• Klimakrav: Regjeringen varsler at de vil sende et forslag på høring om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven fra 2024.