Altinget logo
Klima og Energi
9. april 2024 kl. 14:02

Slik skal regjeringen redde villreinen: Hever terskelen for naturinngrep

Midlertidig stenging av vei, vurdering av nye hyttefelt og overnattingsforbud for bobiler. Her er regjeringens 50 tiltak for å redde norsk villrein. – Helt avgjørende med ny og målrettet politikk, med gode kraftfulle tiltak, sier klima- og miljøministeren.

Det er rundt 25.000 villrein i Norge i vinterstid, dette er rundt 90 prosent av all villrein i Europa.
Det er rundt 25.000 villrein i Norge i vinterstid, dette er rundt 90 prosent av all villrein i Europa.Foto: Paul Kleiven / NTB
Jakob Bjørnøy

Jakob Bjørnøy

Politisk journalist

Norge er hjem for nær 90 prosent av Europas villrein, men tap av leveområder, klimaendringer og sykdom truer deres fremtid. Bestanden er truet, og fredag presenterte regjeringen sine planer for å snu utviklingen.

  • Innen 2050 vil regjeringen at alle villreinområder skal ha «middels kvalitet» og i 2100 skal de ha «god kvalitet».
  • Hovedgrepene er å forhøye terskelen for nye inngrep i området hvor villreinen lever, og å føre et naturregnskap for villrein.

– Den samlede belastningen for villrein er for stor. Dersom vi skal lykkes med å snu den negative utviklingen, og på sikt forbedre tilstanden til villrein, er det helt avgjørende med ny og målrettet politikk, med gode kraftfulle tiltak, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa han presenterte planene.

Er du villrein, håper klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at du kan regne med ham.
Er du villrein, håper klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at du kan regne med ham. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I stortingsmeldingen «En forbedret tilstand for villrein» peker regjeringen ut 50 tiltak på veien frem mot bedre kår for villreinen. Foruten de overnevnte tiltakene, foreslås det flere naturinnstramminger.

  • Kommunene blir bedt om å gå gjennom planer til nye hyttefelt og vurdere hensynet til villreinen.
  • Riksvei 7 over Hardangervidda foreslår regjeringen å stenge midlertidig når det er kontroll med dyresykdommen skrantesjuke.
  • I alle nye driftskontrakter for riksveier, skal hensynet til villrein innarbeides og Statens vegvesen blir bedt om å vurdere behov for å innføre overnattingsforbud for bobiler, stenging av parkeringsplasser og forbud mot parkering langs veien av hensyn til villrein.

Her er regjeringens 50 villreintiltak
  1. Vurdere utvidelse av eksisterende nasjonalparker der det er lokalt ønske og aksept.
  2. Lage et tematisk naturregnskap for villrein for å styrke kunnskapen om leveområdene til villreinen og endringer i arealbruk og økosystemtjenester.
  3. Videreføre at energi- og vassdragsmyndighetene er restriktive med å gi konsesjoner til nye energiproduksjonsanlegg i villreinområder der anleggene har vesentlig negativ påvirkning for villreinen, med mindre anlegget er viktig for andre vesentlige samfunnshensyn, slik som forsyningssikkerheten og kraftbalansen.
  4. Sikre at energi- og vassdragsmyndighetene, i de tilfeller det likevel blir gitt konsesjon til nye energi- og vassdragsanlegg, setter vilkår som tar hensyn til villreinen gjennom bygge- og driftsfasen, så langt det lar seg gjøre.
  5. I sammenheng med oppfølgingen av NOU 2022: 8 Ny minerallov vurdere om det skal innføres særskilte varslingsregler for mineralaktivitet i villreinområder for å ta hensyn til villrein.
  6. Be Norges forskningsråd vurdere behovet for forskning på og kunnskap om hvordan mineralaktivitet påvirker villrein.
  7. Utrede en mer helhetlig regulering av undersøkelsesfasen for mineralprosjekter. Dette vil gjøre at det blir enklere å vurdere virkningene av undersøkelser på villrein og tilpasse tillatelser til slik aktivitet til villreinens behov gjennom blant annet avgrensninger i områder, tidspunkt og metoder for undersøkelser.
  8. Ta hensyn til villrein i behandlingen av arealplaner for mineralutvinning og i vurderingen av om søknader om driftskonsesjon etter mineralloven skal innvilges.
  9. I saker der det blir tildelt driftskonsesjon etter mineralloven i villreinområdene skal det tas nødvendige hensyn til villreinen gjennom for eksempel bøtende tiltak, tilpasninger i drift mv.
  10. Legge til rette for at det blir tatt hensyn til villrein ved revisjon av eksisterende driftskonsesjoner etter mineralloven i villreinområder.
  11. Utrede tekniske løsninger som forbedrer tilstanden til villreinen, ved utarbeidelse av planer for alle nye samferdselsanlegg i definerte villreinområder.
  12. Utredning av tunnel-løsninger som forbedrer tilstanden for villrein skal inngå i all planlegging, der det er relevant. Kostnader og forventet nytte for villreinen og samfunnet skal på vanlig måte avveies ved relevante avgjørelsespunkter.
  13. Gjenoppta prosjektet med midlertidig vinterstengt riksvei 7 over Hardangervidda når det er kontroll med skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Kostnader og konsekvenser vil bli vurdert.
  14. Hensyn til villrein blir innarbeidet i alle relevante nye driftskontrakter for riksveier.
  15. Veinormenes fleksibilitet blir brukt til å innarbeide villreinomsyn i planlegging og gjennomføring av vegtiltak.
  16. Be Statens vegvesen og andre vegforvaltere som er ansvarlige for å drifte statlige veier, gå gjennom alle driftskontrakter som er knyttet til veier som går gjennom villreinområder, og vurdere behovet for å innføre overnattingsforbud for bobiler, stenging av gjeldende parkeringsplasser, forbud mot parkering langs veien mm av hensyn til villrein.
  17. Redusere belastningen på villrein gjennom fortsatt miljøbevisst planlegging og gjennomføring av aktiviteter i forsvarssektoren.
  18. Oppfordre fylkeskommunene til å revidere eksisterende regionale planer på grunnlag av klassifiseringen etter kvalitetsnormene og tiltaksplaner for villreinen med sikte på bedre ivaretakelse av villreinens leveområder.
  19. Vurdere behovet for å utarbeide regionale planer for de øvrige villreinområdene slik at samtlige 24 villreinområder er dekket av regionale planer.
  20. Oppfordre kommunene ved revisjon av kommuneplanens arealdel å ta hensyn til ny kunnskap om villreinens arealbruk og oppdaterte regionale planer. Dette bør inkludere å gjøre en vurdering av ikke realiserte områder til fritidsbosetning, for mulig endring til LNFR-formål.
  21. Evaluere regionale og kommunale planer i villreinfjellene.
  22. Styrke veiledningen om konsekvensutredninger for overordnede planer og for konkrete prosjekt/tiltak og reguleringsplaner i leveområdene til villreinen.
  23. Videreføre nettverk for fylkeskommuner og statsforvaltere i fylker med villrein.
  24. Styrke villreinsenterets rolle som kunnskapsbank og kompetansesenter, slik at de kan bistå aktuelle kommuner og fylkeskommuner i arealplanarbeid, og etablere en fast organisering slik at villreinsenteret bedre kan ivareta sin rolle.
  25. Utrede udekkede rådgivnings- og veiledningsbehov som går utover det statsforvalterne har i dag, med sikte på at dette kan bli ivaretatt av villreinsenteret.
  26. Utrede tilskuddsordninger for fylkeskommuner og kommuner for å gjøre det enklere å gjennomføre planprosesser som kan bidra til å nå målene om tilstanden til villreinen.
  27. Utrede hvordan villreinnemndene kan få en tydeligere rolle i arealsaker som gjelder villreinområder, i saker der villreinnemndene vil være underlagt Klima- og miljødepartementet.
  28. Sørge for mer informasjon og veiledning i villreinområdene, i samarbeid med lokale og regionale aktører, med sikte på større oppslutning om mer villreinvennlig ferdsel.
  29. Sette i gang et arbeid som viser hvordan informasjons- og veiledningsbehovet i villreinområdene for en mer villreinvennlig ferdsel kan løses, eksempelvis gjennom tilføring av informasjonsressurser til nasjonalparkstyrer i villreinområder slik at de kan drive et mer aktivt og publikumsrettet arbeid.
  30. Samarbeide med sentrale friluftsorganisasjoner for å sikre bedre kanalisering av ferdsel i villreinområdene.
  31. Utrede forslag til nye virkemidler med hjemmel i naturmangfoldloven for å kunne innføre både tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner ved behov.
  32. Sørge for at det i forbindelse med tiltaksplanene gjøres en systematisk gjennomgang av anleggsveier i villreinområdene og deres påvirkning på villrein, for å få redusert motorisert ferdsel som ikke er knyttet til nyttetrafikk.
  33. Sørge for at det i forbindelse med tiltaksplanene gjøres en systematisk gjennomgang av landbruksveier i villreinområdene, for å få redusert motorisert ferdsel som ikke er knyttet til nyttetrafikk.
  34. Arbeide for at løyve- og dispensasjonspraksis når det gjelder motorferdsel i utmark i villreinområdene blir bedre tilpasset villreinens behov og mer samordnet, blant annet gjennom veiledning av kommuner og forvaltningsmyndigheter for verneområder.
  35. Sette i gang et arbeid der det blir vurdert endringer i reglene for ferdsel i verneforskrifter for nasjonalparker med villreinformål, med sikte på bedre ivaretakelse av villrein.
  36. Oppfordre fylkeskommuner og kommuner til å legge til rette for bærekraftig besøksforvaltning og utarbeide helhetlige sti- og løypeplaner for å kanalisere ferdsel til områder som ikke er viktige for villreinen.
  37. I forbindelse med oppfølgingen av NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid, vurdere hvordan besøksforvaltning og reisemålsledelse kan bidra til å ta vare på hensynet til villreinen.
  38. Sikre gode sykdomsforebyggende tiltak, samt fortsette effektiv håndtering og nedkjemping av alvorlige sykdomsutbrudd.
  39. Inngå samarbeid med beitenæringen om felles kunnskapsutfordringer knyttet til beite for å redusere eventuelle negative påvirkninger av beitedyr i enkelte villreinområder. For eksempel kan det være behov for å vurdere konkrete tiltak som plassering, utsettelse og reduksjon av antall saltsteinplasser, samt parasittbehandling før beiteslipp.
  40. Bidra til å sikre at ny kunnskap tilpasset lokale forhold blir tatt i bruk i forvaltningen av villreinen.
  41. Videreføre villreinutvalgene og villreinnemndene og vurdere hvordan deres oppgaver i forvaltningen kan videreutvikles og forsterkes.
  42. Legge til rette for at rettighetshavere kan inngå frivillige samarbeid om fredingssoner i områder der det er behov for dette.
  43. Videreføre arbeidet med gjenetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1.
  44. Øke kunnskapen om rovviltets påvirkning på villrein.
  45. Sikre god koordinering med regionale planer i arbeidet med oppfølging av tiltaksplaner etter kvalitetsnormene.
  46. Pålegge konsesjonærene i fremtidige revisjonssaker å bidra til finansiering av et villreinfond for det aktuelle villreinområdet, i tråd med ny beregningsmetode, der det ikke finnes egnede bøtende tiltak.
  47. Utrede om og hvordan villreinfondet kan gjøres tverrsektorielt og i tråd med miljøpåvirker-betaler-prinsippet i naturmangfoldloven § 11, i forbindelse med tyngre tekniske inngrep som vil påvirke areal som blir brukt av villrein.
  48. Gi Miljødirektoratet det koordinerende ansvaret for sektorenes oppfølging av tiltaksplaner etter kvalitetsnormene, samt ansvaret for at planene blir revidert minimum hvert åttende år, i samarbeid med aktuelle etater. Klima- og miljødepartementet i samarbeid med aktuelle departement godkjenner endelige planer.
  49. Sikre tilstrekkelig brukermedvirkning og møteplasser i arbeidet med utvikling og oppfølging av tiltaksplaner for villrein.
  50. Styrke den systematiske forskningen, slik at den kan støtte opp under arbeidet med kvalitetsnormene og tiltaksplanene for villrein, inkludert også lokale initiativer.
 

 

Les også

Omtalte personer

Andreas Bjelland Eriksen

Klima- og miljøminister (Ap)
siviløkonom (Norges Handelshøyskole, 2017)
Jakob Bjørnøy

Jakob Bjørnøy

Politisk journalist[email protected]
E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Siste
0:000:00

Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
Akersgata 32
– besøksadresse Grensen 15
0180 Oslo
Org.nr. 928934977
[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:
Veslemøy Østrem

CFO
Anders Jørning

Kommersiell direktør:
Marius Zachariasen

Administrerende direktør
Christoph Nørgaard

Styreleder og utgiver
Rasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024