Tidsskriftet Nature kaller Norge hyklersk havbeskytter

I en fersk lederartikkel i det anerkjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature, publisert 5. september, skriver tidsskriftet at hykleri truer framtiden til verdenshavene og bærekraftsmål 14 om livet i havet. De peker på at «noen få mektige nasjoner undergraver fremskritt mot bærekraftige verdenshav». Et av landene de peker på, er Norge. 

Nature viser til at Norge leder Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, også kalt Havpanelet, sammen med Palau. Havpanelet består av lederne for 17 land, som til sammen dekker 40 prosent av verdens kystområder. Medlemmene har forpliktet seg til 100 prosent bærekraftig forvaltning av egne havområder innen 2025. 

Tidsskriftet mener Norge ikke følger opp egne løfter og ambisjoner: 

«Men det ene gapet vitenskapen ikke kan fylle, er mangel på lederskap, noe som er mest tydelig i det urovekkende avviket fra løfter og manglende handling fra selvutnevnte havbeskyttere. I juni annonserte Norge nye olje- og gasstillatelser verdt 18,5 milliarder dollar, og foreslo å åpne rundt 280.000 kvadratkilometer av sine farvann for gruvedrift på havbunnen, en industri i startgropa som risikerer å ødelegge dårlig forståtte havøkosystemer», skriver Nature. 

Tidsskriftet skriver videre at det fortsatt er mulig å berge bærekraftsmålet for havet, ved at «verdensledere må stå ved sine løfter og sin retorikk».

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skriver i en e-post til Altinget at regjeringen ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene Nature kommer med av Norge, og at Norge har en lang tradisjon for å forvalte havet og ressursene i et langsiktig og bærekraftig perspektiv.

– Vi ønsker å fremme, utvikle og hegne om havretten. Vi ønsker å skape internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, og at bærekraftig bruk av havets ressurser og det å sikre god miljøtilstand er fundamentet for økt verdiskaping, skriver statsråden.

Les flere svar fra Aasland lenger ned i saken.

Professor: Kontroversielt med gruvedrift og oljeleting i nord 

Professor, klimaforsker og direktør for Nansensenteret, Tore Furevik, mener det er fint at Nature tar opp problemstillingen og peker på det store spriket mellom ambisjoner og praktisk politikk.  

– Norge står i en særstilling. Vi er ekstremt gode og ambisiøse i internasjonale fora. Samtidig er vi et av veldig få land som tillater leting etter nye olje- og gassressurser langt mot nord, og nå åpner opp for kommersiell havbunnsmineralaktivitet. Begge deler er høyst kontroversielt, kanskje mer utenfor enn innenfor landets grenser, skriver Furevik i en e-post til Altinget.

Kommersielle interesser kan ikke alltid vinne fram. For å snu en sånn utvikling, kreves det modige politikere

Tore Furevik
Direktør for Nansensenteret

Han mener en av de største hindringene for en bærekraftig havforvaltning i Norge, er en manglende forståelse hos politikere om at vi må si nei til ting som arbeidsplasser og inntekter for å oppnå bærekraft for havet, klimaet og naturen. 

– Kommersielle interesser kan ikke alltid vinne fram. For å snu en sånn utvikling, kreves det modige politikere. Og jeg tror mer må tas ut av kommunale planer og inn i et nasjonalt rammeverk, slik at overordnede mål kan nås, sier Furevik. 

Rapport fra Havpanelet peker på at gruvedrift kan utrydde sjeldne arter 

Havpanelet, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) leder, har selv publisert en rapport om utvinning av havbunnsmineraler. 

Rapporten påpeker at gruvedrift på havbunnen reiser potensielt alvorlige utfordringer knyttet til miljø, lovverk og sosiale rettigheter, og at det kan komme i konflikt med bærekraftsmålene om å sikre bærekraftig forbruk, stanse klimaendringene, og sikre bærekraftig utvikling i havet.

Av alle menneskelige aktiviteter, er gruvedrift på havbunnen antakelig den som mer enn noe annet forsvarer bruk av føre var-prinsippet

Peter Haugan
Professor

Rapport-forfatterne skriver at det er avgjørende med økt kunnskap om miljøpåvirkningen, og hvilke tiltak som kan gjøres for å få den negative påvirkningen ned på et akseptabelt nivå. 

Foreløpig er kunnskapen så mangelfull at det er usikkert på om gruvedrift på havbunnen vil gi en netto positiv gevinst for kloden, selv om mineralene man utvinner kan brukes i det grønne skiftet. Årsaken er at prisen man betaler potensielt kan være store naturødeleggelser, tap av arter og forringede økosystemer, kommer det fram i rapporten. 

Den peker blant annet på at små, sjeldne og spesialiserte arter kan bli utryddet før vi kjenner til dem og forstår dem, som følge av gruvedrift på havbunnen. 

– Av alle menneskelige aktiviteter, er gruvedrift på havbunnen antakelig den som mer enn noe annet forsvarer bruk av føre var-prinsippet. Man vet ikke hva man kan ødelegge gjennom slik virksomhet, skriver Peter Haugan i en e-post til Altinget.

Han en av forfatterne bak rapporten fra Havpanelet, og til daglig fagdirektør ved Havforskningsinstituttet. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av instituttet, men som privatperson og ekspert på feltet.

– Det er ikke kunnskapsgrunnlag for å gå i gang med gruvedrift på havbunnen, som rommer dårlig forstått biologisk mangfold, inkludert genetiske ressurser som kan gå tapt, sier Haugan.

Til tross for manglende kunnskap, vedtok Støre-regjeringen i juni å åpne 280.000 kvadratkilometer av havbunnen for kommersiell havbunnsmineralaktivitet. 

Statsråd Terje Aasland skriver til Altinget at Olje- og energidepartementet vil forvalte norske havbunnsmineralressurser innenfor forsvarlige og bærekraftige rammer. Han viser til at verden vil ha et stort behov for mineraler for å nå bærekraftsmålene.

– Regjeringen vil ta ansvar og legge til rette for at norske havbunnsmineralressurser kan bidra til å dekke behovet. Forslaget om åpning innebærer ikke at det blir igangsatt utvinning, men at det kan tildeles tillatelser til private aktører. Før en eventuell utvinning kan skje, skal det gjennomføres konsekvensutredning. Utvinning av havbunnsmineralressurser vil kun bli godkjent om utbygger godtgjør at den planlagte utvinningen kan skje bærekraftig og forsvarlig.

Peker på fornektelse og kortsiktig vinning som barrierer 

Professor Peter Haugan mener Norge ikke kan oppnå en bærekraftig forvaltning av havområdene innen 2025, all den tid vi fortsetter å dele ute utvinningslisenser til olje og gass, og går videre med gruvedrift på havbunnen. 

Han tror den største barrieren for endring er at utsikten til en slutt på fossil-inntektene virker skremmende og fører til fornektelse, samt at kortsiktig vinning trumfer langsiktige hensyn. 

– Olje og gass må fases ut raskt om Paris-målene for klima skal nås. Da er det ikke rom for nye lisenser verken på land eller til havs. Det må være rimelig å forvente at havforvaltning og annen forvaltning er i tråd med Paris-målene om den skal kunne kalles bærekraftig, sier han. 

Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen ved avdeling for økosystemprosesser i Havforskningsinstituttet er enig i at klimagassutslipp gjør at høy olje- og gassaktivitet ikke er bærekraftig. 

– Men erfaringen så langt er at vi kan ha bærekraftige økosystemer med den direkte påvirkningen fra aktiviteten fra olje og gass. Så lenge det ikke er store utslipp, er det små lokale påvirkninger fra olje- og gassaktivitet, sier Skern-Mauritzen til Altinget.

Regjeringen mener imidlertid at det er bærekraftig å fortsette med å tildele nye olje- og gasstillatelser på norsk sokkel, til tross for at analysemiljøer som Det internasjonale energibyrået IEA har slått fast at det ikke er rom for nye olje- og gassprosjekter om 1,5-gradersmålet skal nås.

– Tilgang på nok og rimelig energi av avgjørende for en bærekraftig utvikling i verden. Samtidig må de globale utslippene av klimagasser ned. Norge gjennomfører sin petroleumsvirksomhet samtidig som vi ivaretar hensynet til havmiljøet i tråd med en bærekraftig havforvaltning, skriver olje- og energiminister Terje Aasland.

Vanskelig å si hvor grensa går 

En bærekraftig havforvaltning handler om å finne balansen som ivaretar både marine økosystemer og næringsaktivitet som er viktig for samfunnet, ifølge forskningssjef Skern-Mauritzen. 

Takket være havforvaltningsplanene for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, mener forskningssjefen vi har ganske god kontroll på de store havområdene. Hun mener de største utfordringene er på sokkelen og langs kysten. 

– Det er der vi har mest aktivitet, og vi har ikke kontroll på den samlede påvirkningen fra alle næringene. Det er veldig komplisert, for det er mange forskjellige næringer som er aktive og påvirker ulike deler av økosystemet. Vi vil aldri få en presis kunnskap som kan si oss at akkurat nå er det nok påvirkning, og nå er vi nødt til å stanse. Det vil alltid være knyttet stor usikkerhet til hvor grensene går. Det krever politisk vilje å ta vare på naturen basert på et usikkert kunnskapsgrunnlag. 

I likhet med både Haugan og Furevik, mener Skern-Mauritzen kunnskapsgrunnlaget for å åpne for gruvedrift på havbunnen i Norge er for dårlig. 

Hennes viktigste poeng og oppfordring til politikerne, er å sette av nok tid og ressurser til forskning før de setter i gang nye aktiviteter til havs, enten det er gruvedrift, havvind eller akvakultur.