Tilbake fra tøffe klimaforhandlinger: – Helt åpenbart at det er mer krevende enn tidligere

Statsråden er på sin side særlig fornøyd med at man i løpet av forhandlingene har sett at en rekke land leverte inn sine nye klimamål for 2035.

Fortsatt er det flere av de 195 partene som har signert Parisavtalen som ikke har levert inn nye klimamål, slik alle var forpliktet til å gjøre før årets forhandlinger, men ved slutten av årets forhandlinger har tallet økt.

I følge Climate Action Tracker sin oversikt fra 18. november, har totalt 115 land nå levert inn nye klimamål. Tallet er nå noe høyere, og ligger rundt 120, men ikke alle nye land som leverte mot slutten av årets forhandlinger har kommet inn i oversikten enda.

Nettopp det å levere nye klimamål for å kunne ta en gjennomgang av hvor langt unna verden er å nå målene sine, var et viktig tema for årets forhandlinger.

– Det gjør at man sånn sett står styrket igjen med tanke på klimamål etter møtet, enn det man gjorde i forkant, mener Bjelland Eriksen.

Likevel er tallenes tale klar: Det er langt fra der dagens mål faktisk tar verden i retning temperaturøkning, og der man vil ende opp. Tall fra tidligere i november over de nye klimamålene peker på en temperaturøkning på mellom 2,3 og 2,5 grader.

Det beste man kunne håpet på

Til tross for at man klarte å stable på bena et kompromiss, har årets avtaletekst fått mye kritikk. Blant annet har den franske avisen Le Monde skrevet at forhandlingenes «uambisiøse avtale bevarer multilateralismen, men overser klimakrisen».

Toppmøtet ble siste hendelse i en krevende multilateral høst på klimafeltet, som også har sett en ny kollaps i forhandlingene om en internasjonal plastavtale, og en kollaps i første forsøk på å lande en klimaavtale for skipsfarten.

– Det er helt åpenbart at det er mer krevende enn tidligere, sier Andreas Bjelland Eriksen. Likevel peker han på at avtaleteksten beviser noe av det viktigste fra ukene i Brasil.

– Årets toppmøte handlet veldig mye om å vise at resten av verden forplikter seg til å fortsette klimaarbeidet, til tross for at USA har gått ut av Parisavtalen. Det klarte man å oppnå.

Med dette som bakteppe, er det viktig å se suksessen fra et klimatoppmøte «i et litt større bilde», er klimaministerens konklusjon.

– Og hvis du hadde sagt til folk i februar, rett etter at USA hadde gått ut av Parisavtalen, at vi endte opp med dette som sluttproduktet av årets klimatoppmøte, så tror jeg mange hadde sagt at det kanskje var det beste man kunne håpe på, sier han.

– Men vi har et stort arbeid igjen, og det kommer ikke til å bli noe enklere.

EU og Kina klarer ikke å ta over lederskapet

Det er tydelig gjennom intervjuet at klimaministeren mener at man må bedømme forhandlingenes konklusjon ut fra virkeligheten de ble gjennomført i.

Blant annet nevner han flere ganger at USA ikke lenger er en part i Parisavtalen.

– Hvordan påvirket det forhandlingene?

– Det påvirket forhandlingene i den grad at USA har vært både en progressiv aktør i det internasjonale klimaarbeidet de siste årene, og de har i tillegg hatt betydelig kompetanse på å jobbe for gode kompromissløsninger. Det at den kompetansen er borte, det merker du.

Bjelland Eriksen peker for eksempel på den allerede nevnte sluttfasen av forhandlingene knyttet til energiomstilling. Han sier at han tror dette hadde utspilt seg annerledes hvis USA hadde vært der som en tydelig pådriver for å bygge broer som kunne ivareta ulike lands interesser.

Den rollen, og det lederskapet, tror statsråden at hverken EU eller Kina har klart å overta.

– EU må forhandle mellom 27 land for å lage sitt mandat. Kina kommer fra et litt annet sted enn USA. Ingen av dem har helt den sammensetningen som gjør det enkelt å direkte overta USAs rolle.

Intet amerikansk press

Men selv om ikke USA var tilstede med politisk ledelse, var mange spente på om de ville fremme sine meninger uansett. I det siste har nemlig USA vist seg som internasjonale bråkmakere på klimafeltet.

Under klimaforhandlingene for skipsfarten tidligere i høst varslet flere land, blant annet Norge, at amerikanerne hadde forsøkt å utøve press for at man ikke skulle stemme for den klimaavtalen som var forhandlet frem. Også under plastforhandlingene ble det varslet om amerikansk press mot en ambisiøs posisjon, både fra myndigheter og selskaper.

Men Andreas Bjelland Eriksen forteller at han ikke kjenner til at det ble utøvd noe amerikansk press under årets klimaforhandlinger.

– Den måten man merket USAs tilstedeværelse på dette møtet, var først og fremst fra de kreftene som er opptatt av å vise at det er mange delstater som fortsatt jobber med klimapolitikk og som har sagt at de kommer til å følge opp sin del av de forpliktelsene i det klimamålet som USA meldte inn i fjor høst, sier han.

– Det er bra, for det betyr at selv om tempoet i omstillingen i USA senkes, så stopper det ikke opp.