Debatt

YS: Reelle forhandlinger – ikke maktmisbruk

Unio og Akademikerne streiker for kravet om å beholde to tariffavtaler i staten. YS og LO mener det bør være en og ikke to avtaler. Derfor streiker ikke vi. Årsaken er enkel: En felles avtale sikrer de ansatte i staten like vilkår. Det er mest rettferdig, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og leder av YS Stat, Jens B. Jahren.

<span>Det er unyansert å
hevde at dette er en avtale som vil støte fra seg de med utdanning og gjøre
staten mindre konkurransedyktig for denne gruppen, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og leder av YS Stat, Jens B. Jahren.<br>
<br>
</span>
Det er unyansert å hevde at dette er en avtale som vil støte fra seg de med utdanning og gjøre staten mindre konkurransedyktig for denne gruppen, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og leder av YS Stat, Jens B. Jahren.

Foto: Beate Oma Dahle/NTB
Hans-Erik Skjæggerud
Jens B Jahren
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Fredag 24. mai ble YS Stat og LO enige med staten enige i årets lønnsoppgjør, mens Akademikerne og Unio Stat brøt meklingen og tok sine medlemmer ut i streik.

Det er liten tvil om at det har vært tøffe forhandlinger og en annerledes mekling, men resultatet er ikke slik det blir framstilt av de som har gått ut i konflikt. 

Resultatet er ikke slik det blir framstilt av de som har gått ut i konflikt.

Hans-Erik Skjæggerud & Jens B. Jahren
YS & YS Stat

En og samme tariffavtale

I 2016 fikk Akademikerne en egen tariffavtale i staten. Denne kom på plass etter kraftig, politisk påvirkning.

Løsningen ble den gangen forhandlet fram mellom partene i staten. Vi sitter med det samme bildet også i årets oppgjør: Det har vært reelle forhandlinger mellom alle parter og det har vært uttrykt et ønske fra staten om å gå tilbake til en og ikke to avtaler.

Sett fra vår side, som er en del av både forhandlingene og meklingen, gikk staten langt for å finne et godt kompromiss mellom to avtaler og har ikke drevet maktmisbruk. 

Les også

De fleste har høy utdanning

Det er også slik at hvis den avtalen vi har sagt ja til var utdanningsfiendtlig, ville våre medlemsforbund avvist forslaget til løsning. Blant YS Stats medlemmer har de aller fleste høyere utdanning. Det er ikke særlig overraskende, siden over 75 prosent av de ansatte i staten har det. 

Forslaget om en felles avtale er et skritt for framtidig utvikling av staten. 

Hans-Erik Skjæggerud & Jens B. Jahren
YS & YS Stat

Derfor blir det unyansert å hevde at dette er en avtale som vil støte fra seg de med utdanning og gjøre staten mindre konkurransedyktig for denne gruppen.

I tillegg er det i dag store utfordringer med å beholde og rekruttere ansatte innen flere av våre grupper som jobber med sikkerhet og beredskap. Vi mener den avtalen vi har inngått også sikrer dette på en god måte for i framtiden. 

YS krever en felles tariffavtale

Vårt hovedkrav har vært én, felles tariffavtale i staten. Det mener vi er best for våre medlemmer. Det mener også virksomhetene i staten.

Vi har i tillegg vært opptatt av å skape balanse mellom bruken av lokale og sentrale tillegg. I dette oppgjøret er tre fjerdedeler av alle midler lagt til de lokale forhandlingene. Det gir godt, lokalt handlingsrom.

Vi mener både økonomien og innretningen på årets oppgjør svarer på utfordringene i staten. Forslaget om en felles avtale er et skritt for framtidig utvikling av staten. Det gir muligheter for felles utvikling, bedre lokal styring og lønnsutvikling, og det gir oss muligheter til å utvikle det vi eier sammen. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00