Marius Arion Nilsen
 svarer 

Kan statsråden avklare om de samme kravene gjelder for alle energiprosjekter; sol, vind, hydrogen, etc. og hvilke motkrefter som der er medtatt?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1216 (2023-2024)

Regjeringens aversjon mot kjernekraft har siden tiltredelsen kommet tydelig fram. Blant annet i eksklusjonen av kjernekraft for FME forskningsmidler , samt avslaget på kompetanseprosjektet «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements» fra Smart Innovation Norway. Blant begrunnelsene for avslaget finner man at søkerne var for pro kjernekraft, og kjernekraftmotstandere ikke var inkludert.
Kan statsråden avklare om de samme kravene gjelder for alle energiprosjekter; sol, vind, hydrogen, etc. og hvilke motkrefter som der er medtatt?
"Nylig ble det kjent at Smart Innovation Norway, med røtter i IFEs kjernekraftmiljø i Halden, søkte forskningsmidler for et prosjekt kalt «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements». Målet var å kartlegge forutsetningene for kommersiell kjernekraft i Norge – et høyaktuelt tema gitt den pågående energipolitiske debatten. Konsortiumet bestod blant annet av IFE, Norsus, Norsk Kjernekraft, Østfold Energi og seks kommuner.

Etter at vi ba Forskningsrådet om innsyn i prosjektsøknaden, ser vi at prosjektets avslag begrunnes med at det ikke passer inn med porteføljeplanen. En plan som vektlegger nullutslippssamfunnet, vil hindre tap av naturmangfold, energiomstilling av eksisterende næringer og utforming av fremtidens energisystem. Alle punkter hvor kjernekraft kan spille en rolle, men som blir oversett med dagens forskningspolitikk.

Klagen på avslaget avdekket at prosjektet fikk god uttelling poengmessig, men ble kritisert for å være «pro-kjernekraft» uten å inkludere kjernekraftmotstandere." Hentet fra debattartikkel på Altinget: "NTNU-forskere: Kjernekraftkompetanse er ikke nok for Forskningsrådet".

Fra søkerne:
"I vurderingen av forskningsprosjektets kompetanse skriver Forskningsrådets eksterne vurderingspanel at «..., det er usannsynlig at offentligheten vil oppfatte NiNAR som et upartisk prosjekt, og mange vil kanskje vurdere konsortiet som forutinntatt og i stor grad kjernekraftvennlig. Det uttalte målet om å gi objektiv og nøytral faktabasert kunnskap virker derfor til en viss grad illusorisk og urealistisk.»

Klagen på avslaget avdekket at prosjektet fikk god uttelling poengmessig, men ble kritisert for å være «pro-kjernekraft» uten å inkludere kjernekraftmotstandere"

Smart Innovation Norway konsortiumet bestod blant annet av IFE, Norsus, Norsk Kjernekraft, Østfold Energi og seks kommuner.

Altså kompetente, objektive aktører, som burde vært likebehandlet med andre søkere. Statsråden forventes her å avklare om dette er vanlige framgangsmåte for alle energisøknader.

Svar fra mandag 19. februar 2024

Noregs forskingsråd evaluerer svært mange forskingssøknader kvart år, og i mange av utlysingane er det stor konkurranse om forskingsmidla. Det er fleire sterke søknader som får avslag kvart år, og det er naturleg at det blir merksemd om enkelte av desse avslaga.
Kravet om fagleg kvalitet er sentralt og inneber at avgjerder i Forskingsrådet skal vere uavhengige av politisk styring. Politikarane skal ha armlengds avstand til dei konkrete vurderingane av enkeltsøknader. Dette er, og skal vere, Forskingsrådets ansvar. Forskingsrådet bruker internasjonale fagekspertar til å vurdere søknadene. Avslaget på denne konkrete søknaden blei gjort etter ei samla vurdering av alle kriteria for utlysinga. Så vidt eg er kjend med har argumentet om at søkjarane var for pro kjernekraft, ikkje vore utslagsgivande for avslaget på denne søknaden.
Eg vil også vise til at regjeringa er opptatt av at Noreg har kunnskapsberedskap på det nukleære området. Regjeringa har derfor gjort framlegg om midlar til forsking og utdanning i nukleære fag i alle statsbudsjetta som vi har hatt ansvar for. Midlane er brukte til eit nytt forskingssenter for nukleær forsking og til studieplassar på Universitetet i Oslo og Noregs miljø- og biovitskapelege universitet. Frå og med 2024 har vi også styrkt ordninga i Forskingsrådet for norsk deltaking som tredjeland i Euratom-programmet. Styrkinga vil omfatta alle utlysingar i regi av Euratom og tilknytt partnarskap, også forsking på fisjonsenergi (altså kjernekraft) og forsking på fusjonsenergi.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00