Sofie Marhaug
 svarer 
Andreas Bjelland Eriksen

Hvorfor er ikke kommunene og distriktspolitiske virkemidler planlagt brukt som tiltak i den kommende stortingsmeldingen om natur?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1697 (2023-2024)

Hvorfor er ikke kommunaldepartementet, dets etater og underliggende virksomheter involvert i arbeidet med oppfølgingen av naturavtalen i Norge, og er ikke kommunene og distriktspolitiske virkemidler planlagt brukt som tiltak i den kommende stortingsmeldingen om natur?
Den kommende naturmeldingen skal involvere hele samfunnet på tvers av sektorer, og implementeres horisontalt og vertikalt i forvaltningen, ifølge mål 14 i naturavtalen. Den siste tidens mediesaker rundt natur har avdekket en ukontrollert og intensiv nedbygging av natur hvor mesteparten av nedbyggingen besluttes av kommunene selv. Regjeringen har selv ved flere anledninger sagt at mesteparten av naturen ligger i kommunene og at de er svært viktige for å ta vare på norsk natur. MDIR har på oppdrag fra KLD innhentet innspill fra en rekke etater, direktorater og virksomheter for å arbeide tverrsektorielt med implementeringen av naturavtalen. I dette arbeidet påpeker Miljødirektoratet at de har fått «flere forespørsler om deltakelse fra kommunesektoren […] og at «flere av direktoratene og institusjonene har også etterspurt dette i dialogen med oss og delvis i sine innspill». MDIR uttaler videre at «Vi mener det er svært viktig at innspill fra kommunene tas med inn i det videre arbeidet med norsk oppfølging, fordi kommunene har en stor rolle i forvaltningen av naturmangfold. 83 prosent av alt areal på land forvaltes gjennom plan- og bygningsloven»
I innspillsoversikten ser jeg med stor bekymring at flere sentrale aktører ikke er involvert i prosessen, blant annet KDD selv og sentrale underliggende etater og virksomheter. MDIR utaler selv i sitt arbeid at «Vi inviterte Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), men de hadde ikke kapasitet til å bidra innen fristen.», dette på tross av at alle andre som ga innspill fant tid til det.

Svar fra fredag 12. april 2024

Den kommende stortingsmeldingen om naturmangfold vil være Norges nye handlingsplan for natur og vise den norske oppfølgingen av naturavtalen. Naturavtalen har 4 hovedmål frem mot 2050 og 23 mål for 2030. Målene spenner bredt, og berører også andre sektorer og myndighetsnivåer. I arbeidet med meldingen er det derfor lagt vekt på bred involvering.
Klima- og miljødepartementet, i samråd med andre aktuelle departementer, ga i fjor Miljødirektoratet i oppdrag å levere faggrunnlag til meldingsarbeidet i samarbeid med andre aktuelle direktorater og institusjoner. Det var 18 ulike direktorater og institusjoner som deltok i arbeidet, blant annet Kartverket som ligger under Kommunal- og distriktsdepartementet (KOD). Faggrunnlaget fra direktoratene er et viktig utgangspunkt for arbeidet med stortingsmeldingen. Det arbeides nå med meldingen på departementsnivå, hvor KOD, og flere departementer, er viktige bidragsytere.
Klima- og miljødepartementet har også avholdt flere innspillsmøter i forbindelse med meldingsarbeidet. Det første ble avholdt i Oslo i fjor vår, og det ble avholdt fire regionale innspillsmøter felles med klimameldingen i november og januar. Departementet har videre mottatt skriftlige innspill fra en rekke aktører, inkludert kommuner og fylkeskommuner. Dette er viktige bidrag til arbeidet.
Akkurat hvordan Norge skal bidra til å nå de globale målene i naturavtalen, vil vi avklare gjennom arbeidet med stortingsmeldingen. Den jobber vi med nå. Resultatet av dette arbeidet vil vi presentere i stortingsmeldingen.

0:000:00