Hvorfor er ikke kommunene og distriktspolitiske virkemidler planlagt brukt som tiltak i den kommende stortingsmeldingen om natur?

Hvorfor er ikke kommunaldepartementet, dets etater og underliggende virksomheter involvert i arbeidet med oppfølgingen av naturavtalen i Norge, og er ikke kommunene og distriktspolitiske virkemidler planlagt brukt som tiltak i den kommende stortingsmeldingen om natur?
Den kommende naturmeldingen skal involvere hele samfunnet på tvers av sektorer, og implementeres horisontalt og vertikalt i forvaltningen, ifølge mål 14 i naturavtalen. Den siste tidens mediesaker rundt natur har avdekket en ukontrollert og intensiv nedbygging av natur hvor mesteparten av nedbyggingen besluttes av kommunene selv. Regjeringen har selv ved flere anledninger sagt at mesteparten av naturen ligger i kommunene og at de er svært viktige for å ta vare på norsk natur. MDIR har på oppdrag fra KLD innhentet innspill fra en rekke etater, direktorater og virksomheter for å arbeide tverrsektorielt med implementeringen av naturavtalen. I dette arbeidet påpeker Miljødirektoratet at de har fått «flere forespørsler om deltakelse fra kommunesektoren […] og at «flere av direktoratene og institusjonene har også etterspurt dette i dialogen med oss og delvis i sine innspill». MDIR uttaler videre at «Vi mener det er svært viktig at innspill fra kommunene tas med inn i det videre arbeidet med norsk oppfølging, fordi kommunene har en stor rolle i forvaltningen av naturmangfold. 83 prosent av alt areal på land forvaltes gjennom plan- og bygningsloven»
I innspillsoversikten ser jeg med stor bekymring at flere sentrale aktører ikke er involvert i prosessen, blant annet KDD selv og sentrale underliggende etater og virksomheter. MDIR utaler selv i sitt arbeid at «Vi inviterte Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), men de hadde ikke kapasitet til å bidra innen fristen.», dette på tross av at alle andre som ga innspill fant tid til det.