Kan statsråden garantere at Stortinget får den lenge venta handlingsplanen for sjøfugl til behandling i 2024?

Ved utarbeiding av en handlingsplan er det helt sentralt at vi har et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at vi kan utarbeide presise tiltak som kan bidra til en positiv endring. Det gjelder selvsagt også for den kommende handlingsplanen for sjøfugl.
Sjøfuglene er en svært sammensatt gruppe fugler med høyst ulik biologi, og påvirkningsfaktorene er sammensatte og komplekse. Det stilles derfor store krav til kunnskapsgrunnlaget. Også i en situasjon der utviklingen for flere av sjøfuglene er negativ, har vi sett det nødvendig å prioritere å ha tilstrekkelig kunnskap til å utforme gode tiltak fremfor å forsere arbeidet med handlingsplanen.
Regjeringens mål er at planen skal være et viktig bidrag i arbeidet med å kunne snu den negative utviklingen for sjøfuglene. Målsettingen er å ferdigstille handlingsplanen i løpet av 2024, og Stortinget vil bli orientert på vanlig måte.
Videre er det viktig å understreke at tiltak for å ta vare på sjøfugl også gjennomføres i andre prosesser. Klimaendringene er en av de sentrale årsakene til at flere av sjøfuglartene er i tilbakegang. Skal vi klare å bedre tilstanden for disse artene, må det nasjonalt og internasjonalt gjennomføres gode og effektive klimatiltak, i tråd med de vedtatte målene. I havforvaltningsplanene for havområdene som regjeringen la fram 5. april 2024 er det dessuten lagt inn bedre beskyttelse for sjøfuglene. Vi har utvidet området rundt Bjørnøya hvor det ikke vil iverksettes ny petroleumsvirksomhet, av hensyn til sjøfuglene som lever i dette området. Videre er det stilt vilkår om at det i sentrale deler av Barentshavet ikke er tillatt med leteboring i perioden 1. oktober - 1. januar. Store mengder sjøfugl finner mat i disse områdene, og vi ønsker å ivareta sjøfuglene på en best mulig måte.