Marius Arion Nilsen
 svarer 
Terje Aasland

Kan statsråden avklare hva med kjernekraft statsråden er bekymret for ikke vil passe inn i det norske kraftsystemet?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1976 (2023-2024)

Kan statsråden avklare hva med kjernekraft statsråden er bekymret for ikke vil passe inn i det norske kraftsystemet, om det er den stabile kraft-grunnproduksjonen/grunnlastverk, eller stivheten det tilfører nettet og den store mengden roterende masse, eller den regulerbare kraftproduksjonen, er det ev. det den massive mengden varmen som kan brukes til andre industrielle formål, den store mengden utslippsfri kraft, eller er det de begrensede arealbehovene ved kraftformen, eller er det andre årsaker?
Statsråden sa i Dagsnytt 18 fredag 3.mai følgende i en debatt om kjernekraft i Norge:" Det er usikkert om kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet".

Det er meget interessant å få vite hva statsråden er bekymret for når han uttrykker bekymring for om regulerbar stabil kraftproduksjon, som kjernekraft leverer passer inn i det norske kraftsystemet.

Svar fra mandag 13. mai 2024

Den norske kraftforsyningen består i hovedsak av vannkraft og vindkraft. Norges topografi og store nedbørsmengder har gjort vannkraft spesielt godt egnet i Norge. Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi. Magasinkraftverkene har høy fleksibilitet og produksjonen kan justeres opp og ned raskt etter behov, og til lave kostnader. Samtidig egner vannkraft seg godt som grunnlast i kraftsystemet vårt.

Et økende innslag av uregulerbar kraftproduksjon, som vindkraft og solkraft, stiller større krav til at det er tilgjengelig fleksibilitet i kraftsystemet. Land som ikke har like god tilgang til regulerbar vannkraft som Norge, må basere seg på andre produksjonsteknologier for å ha grunnlast i systemet. Dette er som regel termiske kraftverk som kull-, gass- eller kjernekraftverk. Norges gode tilgang på vannkraft som grunnlast har gjort at vi i stor grad ikke har hatt behov for termisk kraftproduksjon i Norge.

Vi er opptatt av å følge med på det som nå skjer av utvikling på kjernekraftområdet, spesielt knyttet til teknologi og forskning. Det kan ikke utelukkes at kjernekraft kan bli aktuelt også i Norge på lang sikt, men jeg mener at kjernekraft ikke er en energiproduksjon vi bør prioritere å utvikle i Norge nå. Jeg mener det er naturlig å satse der Norge har naturgitte og industrielle fortrinn. Vi har fortsatt et stort potensial og betydelig kompetanse på fornybar kraftproduksjon til lands og til havs, og det er også her regjeringen mener vi skal konsentrere innsatsen vår.

0:000:00