Lars Haltbrekken
 svarer 
Andreas Bjelland Eriksen

Om Solcelleanlegg: Kan jeg be om regjeringen vil utforske mulighetsrommet innenfor EU-regelverket til å støtte prosjekter som ikke oppfyller kravet om å erstatte 20 % av det totale strømforbruket?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2021 (2023-2024)

Flere borettslag opplever at kravene for å få støtte til solcelleanlegg er for strenge, sørlig kravet om at anlegget må dekke 20% av strømforbruket.
Kan jeg derfor be om regjeringens vurdering på om støtteordningen har nok penger, om den kan gjøres rettighetsbasert og om regjeringen vil utforske mulighetsrommet innenfor EU-regelverket til å støtte prosjekter som ikke oppfyller kravet om å erstatte 20 % av det totale strømforbruket?
I en NRK-sak fra 2. mai (https://www.nrk.no/stor-oslo/nye-enova-regler-gir-stopp-i-solceller-for-borettslag-og-sameier-1.16864055) kan vi lese om et borettslag i Oslo som gir opp planene om å installere solcellepanel på taket etter at Oslo kommunes støtteordning ble erstattet av den statlige Enova-ordningen. Enovas ordning krever at tiltaket må dekke minst 20 prosent av det totale strømforbruket i borettslaget, noe mange borettslag sliter med. Enova svarer i samme sak at grensen på 20 prosent ikke er noe Enova har bestemt, men er satt for å ikke bryte EU-regelverket om statsstøtte.

I en annen sak i Dagsavisen 26. februar (https://www.dagsavisen.no/nyheter/2024/02/26/sv-vil-ha-bedre-stotte-til-solcelleanlegg-for-borettslag-og-sameier/) kan vi lese om aktører som reagerer på at støtteordningen for borettslag og sameier, i motsetning til ordningen for eneboliger, er konkurransebasert. De mener det er urettferdig at sameier og borettslag ikke automatisk får støtte, slik de med eneboliger gjør.

Svar fra onsdag 22. mai 2024

Enovas støtteordning til borettslag og sameier stiller ikke krav om at et solcelleanlegg må dekke 20% av energibehovet. Støtteordningen er utformet som en konkurranse der de prosjekter som oppnår størst energiforbedring i forhold til omsøkt støttebeløp tildeles støtte, og det er summen av flere energitiltak som teller.
Minstekravet for å kunne søke er mål om 20% energiforbedring for bygningene som omfattes av søknaden. Det er opp til søker å bestemme hvilke energitiltak man vil gjennomføre for å oppnå målet. Alle energitiltak som bidrar til å redusere beregnet levert energi kan støttes, eksempelvis solcelleanlegg, etterisolering, vindu, varmepumper og ventilasjon. Det er ingen begrensning knyttet til hvor mye et enkelt tiltak må bidra med, det er summen av energitiltakene som teller i konkurransen. Detaljert informasjon om støtteordningens kriterier finnes her: https://www.enova.no/bedrift/bygg-og-eiendom/stotte-til-forbedring-av-energitilstand-i-borettslag-og-boligsameier/.
Ved å utforme støtteordningen som en konkurranse legges det til rette for at prosjektene som gir mest energisparing per støttekrone tildeles støtte. Jeg er opptatt av at fellesskapets midler forvaltes mest mulig effektivt. Alternativet, en ordning uten konkurranse, ville ha premiert prosjektene som sender inn søknad raskest frem til budsjettet er brukt opp. Enovas støtte skal bidra til at aktørene strekker seg lenger enn det de ellers ville gjort uten støtte. Ved å gjennomføre flere energitiltak samtidig er 20% forbedring et realistisk mål.
Siden støtteordningen ble opprettet i september 2023 har Enova tildelt 252 mill. kroner til 51 prosjekter. Disse prosjektene omfatter 4650 boenheter. Samlet har prosjektene mål om å redusere det årlige energiforbruket med om lag 32,5 GWh. Gjennomsnittlig mål for energiforbedring i disse prosjektene er 40 %.
Regjeringen har økt bevilgningen til Enova med 880 mill. kroner som har muliggjort en styrket satsing på energi i 2024.

0:000:00