Mathilde Tybring-Gjedde
 svarer 
Terje Aasland

Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak slik at man øker produksjonen av solkraft på allerede nedbygd areal?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2043 (2023-2024)

Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak slik at man øker produksjonen av solkraft på allerede nedbygd areal?

Stortinget har tidligere bedt regjeringen lage en plan for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer. Men regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket innen fristen.

Vedtak 766, 5. juni 2023: «Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030.»

I tiltaksplanen for mer solkraft skriver regjeringen imidlertid bare at: «Energidepartementet vil gå i dialog med NVE om vidare arbeid med å kartleggje potensialet for solkraft i Noreg, inkludert potensialet på nedbygde areal.»

Svar fra fredag 24. mai 2024

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak, herunder anmodningsvedtak nr. 766 fra 5. juni 2023 som representanten viser til. Vi viderefører viktige virkemidler som plusskundeordningen, investeringsstøtte fra Enova og Husbankens støtteordninger, og vi arbeider med regelverksendringer knyttet til konsesjonsbehandlingen av solkraftanlegg. I fjor høst utvidet vi plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom. Nå arbeider vi med en ny og mer omfattende delingsordning tilpasset næringsområder. Vi ser også på muligheten til å sette krav om lokal energiproduksjon i forbindelse med større nye næringsbygg, og for statens egne byggeprosjekt. Regjeringen vurderer nå forslaget fra NVE om å innføre en effektgrense for konsesjonsplikt på 5 MW, og vil etter hvert sende et forslag på høring. Jeg viser for øvrig til «Plan for tiltak for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon» i Prop. 104 S (2023 –2024).

I tillegg til tiltakene over har Regjeringen styrket energimyndighetene, og lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, noe som også vil komme utbyggingen av solkraft til gode. Tiltakene skal bidra til en økt utbyggingstakt av solkraft i Norge. På kort sikt vil dette i stor grad innebære økt produksjon fra tak- og fasademonterte solkraftanlegg, som er eksempler på nedbygde arealer.
I NVEs svar på departementets utredningsoppdrag om solkraft og annen lokal energiproduksjon er det gitt en gjennomgang av mulighetene for økt solkraftproduksjon i ulike anvendelser. Utredningen viser at det teoretiske potensialet for utbygging av solkraft på tak og fasader er stort, men at det realistiske potensialet sannsynlig er mindre. NVE peker videre på at Statens Vegvesen ser utfordringer knyttet til solkraftproduksjon langs vei, og at Bane Nor stiller seg positive til å bygge ut solkraft for å forsyne jernbanen, men at potensialet ikke er vurdert. Samtidig har Landbruksdirektoratet vist til utfordringer knyttet til utbygging av solkraft på landbruksarealer.

Energidepartementet vil som ledd i oppfølgingen av regjeringens tiltaksplan for solkraft gå i dialog med NVE om videre arbeid med å kartlegge potensialet for solkraft i Norge, inkludert potensialet på nedbygde areal, som representanten peker på. Målet er å sikre en helhetlig og god tilnærming til hvordan solkraftproduksjonen kan økes på en bærekraftig måte.

0:000:00