Lars Haltbrekken
 svarer 
Andreas Bjelland Eriksen

Om planer for nedbygging av natur: Hva vil klimagassutslippene fra arealendringene være i et 25- og 75-årsperspektiv?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2068 (2023-2024)

Miljødirektoratet har kommet med en karttjeneste som viser planer for nedbygging av natur.

Hvis alle disse områdene bygges ut, hva vil klimagassutslippene fra arealendringene være i et 25- og 75-årsperspektiv?

Svar fra mandag 27. mai 2024

Nedbygging leder til store klimagassutslipp, særlig i de mest karbonrike arealene som skog og myr. Jeg er opptatt av at vi skal redusere utslippene våre fra nedbygging, og regjeringen fører en politikk som legger til rette for dette. Jeg vil blant annet fremheve forslag til nye statlige planretningslinjer for klima og energi og for arealbruk og mobilitet, som begge nå er ute på høring. Videre jobber regjeringen med et forbud mot nedbygging av myr.

Miljødirektoratet har nylig lagt frem en karttjeneste som viser planlagt utbygging i Norge. Representantens spørsmål har vært forelagt Miljødirektoratet, som har gitt følgende vurdering:

«Miljødirektoratets karttjeneste viser aktuelle utbyggingsområder i kommunale arealplaner og omsøkte energitiltak. Dataene er hentet fra rapporter utarbeidet av NINA (nr. 2310) (arealplaner) og Norkart (energitiltak). Arealplandataene er usikre, og gir primært en indikasjon på hvilke arealer som kan bli utbygd. Det er midlertidig ikke mulig å si nøyaktig hvor bygninger og anlegg blir plassert innenfor et avsatt utbyggingsområde og hvor stor utnyttingsgraden for hvert utbyggingsområde vil bli. Det er heller ikke mulig å si noe sikkert om hvilke typer arealer som blir berørt av de konkrete tiltakene, for eksempel hvor mye myr og hvor mye av ulike typer skog.

For omsøkte kraftlinjer og vindkraftområder er situasjonen tilsvarende; det er lite areal under en kraftlinje som fysisk bygges ned og i et vindkraftområde er det bare 3-4 % av området som fysisk bygges ned. Det er heller ikke her mulig å nå si hvilke konkrete arealer som vil bli bygd ned.

Klimagassutslippene fra nedbygging vil variere avhengig av hvilke arealtyper som blir nedbygget og hvilken type nedbygging som gjennomføres. Nedbygging av myr og skog på organisk jord vil føre til de største utslippene. På grunn av betydelig usikkerhet i tallgrunnlaget, er det ikke hensiktsmessig å gi et estimat på hvor store utslipp det vil være dersom områdene bygges ned.»

Utover dette vil jeg legge til at selv om kommunene tidligere har planlagt arealer til utbygging, er det ofte uproblematisk for kommunen å endre dette tilbake i ny plan. Regjeringen økte nylig støtten til kommunal arealplanlegging, og har åpnet for tilskudd til kommuner som ønsker å gjennomføre planvask for å ta bedre vare på naturarealer. Derfor både tror og håper jeg mange kommuner velger å redusere naturområdene som er planlagt til utbygging i årene fremover.

0:000:00