Boston Consulting Group: Kunstig intelligens er en mulighet for Norge

Onsdag 13. mars vedtok EU-parlamentet unionens nye lov for kunstig intelligens (EU AI Act) med et klart flertall. 523 representanter stemte for å formalisere regelverket som skal regulere bruk av KI i Europa.

Intensjonen er å unngå en fremtid hvor KI tar avgjørelser som ikke lar seg ettergå på spesielt viktige eller følsomme områder, og et samfunn hvor menneskelighet taper for maskinenes kalde kalkulering. Som medlem i EØS er også Norge forpliktet til å overholde de nye kravene. Vi vil oppfordre både norske politikere og næringslivsledere til å lene seg fremover og gripe mulighetene som åpner seg i kjølvannet av en mer regulert, standardisert og moden teknologi for kunstig intelligens.

Den nye loven har vært gjenstand for heftige diskusjoner i flere år, og det vil ta ytterligere år før alle de ulike reglene trer i kraft. Det er likevel ingen tvil om at som ved innføringen av GDPR, vil europeiske og norske virksomheter igjen stå overfor en betydelig jobb med å sørge for etterlevelse av regelverket. Men denne gangen er både etikken og teknologien ny for mange selskaper. 

Vi vil oppfordre både norske politikere og næringslivsledere til å lene seg fremover og gripe mulighetene som åpner seg.

Alexander Gray og Jo Saakvitne
Boston Consulting Group

Et helt nødvendig lovverk

Europakommisjonen har gjort et imponerende arbeid med å dra dette i land, selv om det har vært både tøffe kompromisser underveis og en del regulatoriske løsninger som ingen enda helt vet konsekvensene av.  

Frankrikes president Macron har protestert og ment at reguleringen går for langt og vil hindre innovasjon, interessegrupper mener den ikke går langt nok, selskaper og offentlige virksomheter innenfor jurisdiksjonen lurer på hvordan de skal klare å etterleve lovverket, mens andre frykter at konkurrenter vil omgå loven og sikre seg konkurransefordeler. I tillegg er det et åpent spørsmål hvordan land utenfor unionen, som USA eller Kina, vil reagere på et endret konkurransebilde. 

Som konsumenter må vi kunne stole på at vi ikke mister grunnleggende rettigheter.

Alexander Gray og Jo Saakvitne
Boston Consulting Group

Som ved innføringen av GDPR hører vi at den kommende KI-reguleringen skaper merarbeid og skepsis til om det i det hele tatt er gjennomførbart i praksis. Men på samme måte som mye av GDPR i dag blir sett på som en ukontroversiell normering av god personvernpraksis, tror vi også EUs reguleringer av kunstig intelligens etter hvert vil bli sett på som sunn fornuft og god praksis for ansvarlig bruk av den nye teknologien. At du har rett til å være med å bestemme hvilke data om deg som brukes og hvordan, og at overtramp kan straffes så det svir, bør være åpenbart. At vi skal kunne være trygge på at bruken av kunstig intelligens er etisk forsvarlig og «i tråd med grunnleggende rettigheter», er akkurat like rimelig.

Både offentlige og kommersielle aktørers bruk av kunstig intelligens blir nå underlagt et regime der risiko må vurderes før ny teknologi tas i bruk. Kritisk infrastruktur som flyplasser og betalingsløsninger får strengere krav til risikovurdering. Hensikten er å unngå de mest dystopiske fremtidsscenariene og ikke plassere for mye ansvar i maskinenes hender. Vi har allerede sett hvilke alvorlige konsekvenser det kan ha at KI-drevne sosiale medieplattformer subtilt manipulerer enkeltindividers nyhetsstrøm til et selvforsterkende ekkokammer. For oss som borgere er dette et åpenbart gode, og som konsumenter må vi kunne stole på at vi ikke mister grunnleggende rettigheter, som for eksempel automatisert avslag på jobb eller lån, på bakgrunn av en beslutning fra uforklarbare maskinlæringsalgoritmer.