Forsvarsministeren om forlik «Blir krevende, men herr´e greie vi»

På Høyre-leder Erna Solbergs femdagers tur fra Kristiansand til Oslo, via kriker, kroker, byer og dalfører, var turen fredag kommet til Notodden.  

Det var duket for valgkampens første forsvarspolitiske debatt da Notodden Bluesfestival inviterte til næringslivsseminaret Blues og Business. Stedet og temaet var ikke tilfeldig valgt: Notodden huser blant annet bedrifter som Berget, som med sine 120 ansatte er underleverandør blant annet for Kongsberg Gruppen. Hele forsvarsindustrien opplever akkurat nå et skrikende behov for kompetent arbeidskraft – men opplever også en helt ny forståelse og oppmerksomhet for hva virksomhetene deres betyr. 

Erna Solberg ønsker forsvarsdebatten velkommen, og mener et forsvarsforlik bør være mulig å få til. 

– Det er stort sett partiene til venstre for Arbeiderpartiet som har vært uenige med resten om de lange linjene for Forsvaret. Vi har riktignok hatt noen tøffe diskusjoner om basestruktur og helikopter, og det vil det fortsatt komme slike debatter. Men ofte er det mest støy. Vi er enige om det grunnleggende, at vi må bruke mer på forsvar og sikkerhet, sier Solberg i debatten. 

Hun peker på at Solberg-regjeringen la til grunn at man skulle ha et handlingsrom på 3–4 milliarder kroner per år, men at det handlingsrommet nå spises opp av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og fordi vi har lovet å nå Natos toprosent-mål. 

Men hun vil utfordre Gram og regjeringen på spørsmål om effektivitet og ressursutnyttelse. 

– Da vi la fram vår langtidsplan om effektivitet var Arbeiderpartiet enig med oss, mens Sp var imot noen av de endringene vi kom med, sier Solberg. 

– Vi må drive smartere

Bjørn Arild Gram hadde ingen valgkamp-buss på Notodden, men kom med nattog fra Trøndelag. For ham vil de neste ukene og månedene handle om hvordan Stortinget kan involveres i arbeidet med et forsvarsforlik, og ikke minst hva det skal inneholde. 

Det er en utfordring nå at vi er på etterskudd på personellsiden. Det er en ubalanse mellom oppgavene som skal løses og folkene som skal løse dem, og den vil forsterke seg fremover. 

Bjørn Arild Gram
Forsvarsminister (Sp)

– Det vil kreve mye å få til en langtidsplan. Behovene er store, og selv om jeg tror det er ganske klart for de fleste at mer av samfunnets ressurser nå må brukes på forsvar og beredskap, er det veldig vanskelige prioriteringer som må til. Det er også mange andre viktige behov i samfunnet som bidrar til folks liv og trygghet. Jeg er opptatt av at vi må tenke hvordan vi får mest mulig ut av de ressursene vi til en hver tid bruker. Det er mer å gå på der. Vi må drive sektoren smartere. 

Gram er ikke bare imponert over det Forsvaret han «overtok» ansvaret for etter åtte år med Solberg-regjering. 

– Pendelen har svingt litt vel mye. Det er en utfordring nå at vi er på etterskudd på personellsiden. Det er en ubalanse mellom oppgavene som skal løses og folkene som skal løse dem, og den vil forsterke seg fremover. Det tar tid å få frem den kompetansen vi trenger. Det er også en annen ting som har vært undervurdert, og det er bygningsmassen. Det er bra at man har investert i milliardbeløp i nye anlegg. Men det er fortærende å besøke prosjekter der man har investert opp med flere milliarder, men der det mangler innkvartering til dem som skal jobbe der. Hvor har planleggingen vært da?

Distrikt foran forsvarsstrategi?

I Forsvarskommisjonens rapport som kom i mai, blir det påpekt at Norges forsvar i perioder har satt distriktspolitikk foran forsvarsfaglige vurderinger.

Erna Solberg opplevde at debatten rundt langtidsplanen i 2016 i stor grad ble en distriktspolitisk debatt. 

– Vi la ned noen baser og igangsatte flere andre endringer. Da følte jeg at debatten på Stortinget til dels ble preget av distriktspolitikk. Noen partier fant en nisje og hentet en stemme her og en stemme der, sier hun til Altinget. 

Bjørn Arild Gram hadde ikke anledning til å svare utdypende på denne problemstillingen fredag. Men på spørsmål om hvordan han tror det vil gå, svarte Sp-politikeren lakonisk – på sitt nord-trøndersk: 

– Herre greie vi. Vi er jo et velorganisert samfunn, vi har ressurser både økonomisk og med en velutdannet befolkning. Og ikke minst, når det står alvorlige ting på spill, så samler vi oss og finner løsninger. Men enkelt blir det ikke. 

– Forsvarskraften økte

Til Altinget nyanserer Erna Solberg bildet av at hennes regjeringer ikke prioriterte forsvaret.  

– Det er selvsagt skremmende at vi fremover må forberede oss på at vi har en veldig uforutsigbare nabo. Vi vet ikke hvordan det vil utvikle seg, men denne naboen var også uforutsigbar tidligere også. Vi begynte for alvor å bygge opp Forsvaret etter 2014 etter annekteringen av Krym. 

Solberg er også opptatt av at forsvarsevnen ikke nødvendigvis har blitt så mye svakere, fordi hele Forsvaret er lagt om. 

– Det har kostet politisk å legge ned brakker og baser og gjøre de justeringene som var nødvendige. Men det har faktisk gitt oss mer forsvarskraft. Vi har bedre trente soldater, bedre trent heimevern og bedre forsvarskraft enn vi hadde i 2013. Jeg synes man snakker for mye ned det faktum av forsvarsevnen vår er mye større enn det den har vært på veldig mange år. 

Når politikerne nå skal gå i gang med arbeidet om en langtidsplan, er hun opptatt av at politikere har en annen rolle enn Forsvarets egne eksperter og ledere. 

Jeg synes man snakker for mye ned det faktum av forsvarsevnen vår er mye større enn det den har vært på veldig mange år. 

Erna Solberg
Partileder (H)

– Det er viktig å høre på de forsvarspolitiske rådene, men vi må selvfølgelig også ta høyde for at det i Forsvaret også er en god del «politikk». Så før forslagene kommer til politikerne, kan de ha vært gjenstand for en rekke kompromisser. Vi har tidligere gjort erfaringer der vi som politikere har sett at det fagmilitære rådet vi fikk, ikke var det riktige å gjøre. 

Hun mener at Nato-medlemskapet vårt fortsatt er vårt aller viktigste forsvarpolitiske verktøy og opplever ikke at Forsvarskommisjonen har tatt nok høyde for de endringene som vil komme i Nato med Sverige og Finland som medlemmer. 

– Det blir nødvendig å diskutere basestrukturen videre. Nå blir virkeligheten i Nato en annen, og vi må være ærlige på at marinen vil bli enda viktigere i nord. NATO-medlemskapet til Finland og Sverige gir oss en større hær, mens kysten i nord og i Skagerak er mer utsatt. 

Realfag er Ernas svar

Både på Notodden, i Kongsberg og på Raufoss, der noen av våre viktigste forsvarsindustrielle selskap ligger, er det akkurat nå vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Både Gram og Solberg er bekymret for personell-situasjonen både i Forsvaret og i forsvarsindustrien. Grams fokus er å finne nye måter å beholde de man allerede har, Solberg snakker på ut- og innpust om sin hjertesak: Mer realfag i skolen. 

– Vi har et dårlig utgangspunkt at vi er det nest dårligste europeiske landet når det gjelder ungdom som tar teknologifag. Det gjør oss faktisk mer sårbare. Vi har færre norske ungdommer som tar realfag. Det er også alvorlig av beredskapsmessige hensyn, men også for den store grønne omstillingen, sier Solberg.