Gram: Å være budsjettvinner har et alvorlig bakteppe

En økning på 15 milliarder, til totalt 90,8 milliarder. Etter prisvekst blir økningen på 11 milliarder kroner. Det er fasiten etter fredagens fremleggelse av statsbudsjettet. 

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er ikke udelt positiv til å være budsjettvinner – fordi bakteppet er så alvorlig. 

– Vi er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og det er helt nødvendig, og bred enighet på tvers av alle departementene at forsvarssektoren må styrkes nå, sier Gram til Altinget. 

Han mener det allerede er tatt mange grep, og lover at opptrappinga også vil fortsette neste år. 

– Vi skal styrke det norske Forsvaret med investeringer, og ikke minst med folk. Det er der skoen trykker aller mest. Vi skal ha raskere oppbemanning, utdanne flere, investere mer. Samtidig bidrar vi tungt til Ukrainas forsvarskamp. Det er selvsagt mest av alt utrolig viktig for dem, men det er også viktig for oss, for norsk sikkerhet, at Russland ikke vinner frem med aggresjonen mot et naboland.

– Ikke mange friske milliarder

Penger til styrking av den ukrainske forsvarskampen utgjør 7,5 milliarder kroner av de økte bevilgningene. 

Dermed mener Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, at regjeringen «overselger» Forsvaret som budsjettvinner. 

– Tar du også med noen av de tekniske endringene, så er det ikke så mange friske milliarder igjen til å styrke Forsvaret, sier han til Altinget.

Elvenes mener den egentlige summen som forsvarsbudsjettet øker med, er rundt halvannen milliard. 

– Det står ikke i forhold til de behovene som Forsvarskommisjonen beskriver, eller den skjebnetiden som statsminister Støre har sagt at vi står i. Spesielt synes jeg at dette er et svakt budsjett på det som handler om forsyningsberedskap, altså ammunisjon, drivstoff og reservedeler. Det legges kun 250 millioner kroner inn her, utover det som ligger i langtidsplanen, påpeker han. 

Vi har en voldsom prisstigning og det er krig i Europa. Da må man starte med å styrke det forsvar man har.

Hårek Elvenes
Forsvarspolitisk talsperson (H)

– Men Bjørn Arild Gram styrer fortsatt på den langtidsplanen som ble lagt da dere satt med regjeringsmakten. Den varer ut 2024. Så har ikke dere et medansvar her? 

– Det er mye som har skjedd siden den ble lagt. Vi har en voldsom prisstigning og det er krig i Europa. Da må man starte med å styrke det forsvar man har, sier Elvenes. 

– Ingen forpliktelser fra forrige Regjering

Forsvarsminister Gram kontrer kritikken fra Elvenes. 

– Den forrige regjeringen forpliktet seg aldri til å nå Natos 2-prosent-mål. Det har gått nesten ti år siden toppmøtet i Wales der det ble vedtatt. Nå er vi i ferd med å komme ajour, sier Gram. 

– Men du er enig i at det er et stykke fra den summen Forsvarskommisjonen kom med i mai, da de pekte på et behov for 30 milliarder i styrking umiddelbart, til det du legger frem i dag? 

– Vi har innhentet råd fra Forsvarskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og andre, slik at vi nå kan legge grunnlaget for en langtidsplan som skal gjelde fra 2025. Den jobber vi på høytrykk med, og vi tar sikte på å legge den fram neste år. 

Vi kan ikke vente til skolene er utbygd. Vi har det travelt

Bjørn Arild Gram
Forsvarsminister (Sp)

I dette budsjettet er det flere grep som også har betydning for langtidsplanen, fremholder Gram.

– Og da er jeg tilbake på det med folka. Det er en ting som går igjen i alle råd vi har fått: Vi må ha en umiddelbar styrking av utdanningskapasiteten. 

– Så om du økte budsjettene mer nå, så har du faktisk ikke folk til å fylle rollene?

– Nettopp. Vi har faktisk ikke folka. Vi tar nå inn maks inntak på befal- og krigsskoler, men det er bygningsmessige begrensninger. Likevel øker vi opptak med 100 nye plasser. Vi kan ikke vente til skolene er utbygd. Vi har det travelt, sier Gram.

Helt konkret foreslår regjeringens å etablere 170 nye årsverk i Forsvaret i 2024. Det er opp til Forsvaret hvor denne oppbemanningen skal skje. Det er også satt av 200 millioner kroner til å styrke utdanningskapasiteten. I tillegg forslår regjeringen 50 millioner kroner til etterutdanning, stipendordninger og fleksibelt arbeidssted, med formål om å beholde og rekruttere kritisk personell.

27 milliarder i investeringer

Regjeringens vil bruke 27,8 milliarder kroner på forsvarsmateriell i 2024. Det inkluderer større anskaffelser og vedlikehold. Blant annet til flere F-35-fly, ubåter, maritime helikoptre, overvåkningsfly og stridsvogner. Det er også en diskusjon om hva som skal skje med Forsvarets fregatter. 

– Det blir et tema som vil bli tydelig berørt i langtidsplanen. 

Men et helt nytt prosjekt som blir lansert i dag er innkjøp av førerløse mineryddere til Sjøforsvaret, såkalte marine mottiltaks-kapabiliteter. 

– Sjøveiene være åpne. Det er snakk om en modernisering. De siste årene har det også vært økt oppmerksomhet rundt beskyttelse av kritisk infrastruktur på havbunnen, sier forsvarsministeren.

Det bevilges i første omgang rundt 36 millioner kroner for å utvide driften av minerydderfartøyene og forberede innfasingen. Gram påpeker at dette er utstyr som også er viktig for å styrke det allierte forsvaret. 

Ammunisjon og romsatsning

Etter den fullskala invasjonen i Ukraina har behovet for ammunisjon økt. Dette bekrefter Gram at også gjelder for Norge. 

– Lagrene generelt må fylles opp. Det handler ikke bare om krigen, men en langvarig nedbygging av alt fra ammunisjon til bekledning, reservedeler og drivstoff. Vi har snudd den utviklingen, og i budsjettet for neste år er det en videre opptrapping. Dette blir også et tema for langtidsplanen for her er behovet i mangemilliarders-klassen, sier Gram til Altinget. 

Gram mener Forsvaret nå vil få mulighet et større handlingsrom, og mener styrkingen både vil hjelpe maritim sektor, luftforsvar og hær. Han er også fornøyd med å ha en ny romforsvarssatsning på gang. 

Andøya skal utvikles som Space-kapasitet for hele Nato. 

– Det er svært få muligheter til satellittoppskyting i Europa. Vi har investert tungt i sivil satellittoppkyting, men nå legger vi også inn flere hundre millioner til å dekke militære behov. Det er viktig for Norge, men også viktig i en alliert kontekst, sier Gram.