Debatt

Håbrekke: Hvorfor diskuterer vi bleieskift i eldreomsorgen, men ikke flytting av barnevernsbarn?

Nesten 50.000 norske barn får hjelp av barnevernet. Politikerne har ansvaret, men i den offentlige diskusjonen om barnevern høres det ikke slik ut. Det er på tide å spørre hvordan barnevernsbarna har det, skriver Øyvind Håbrekke (KrF) i Oslo bystyre.

Øyvind Håbrekke er gruppeleder for KrF i Oslo bystyre.
Øyvind Håbrekke er gruppeleder for KrF i Oslo bystyre.Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Øyvind Håbrekke
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Nesten 50.000 norske barn får hjelp av barnevernet. De fleste får frivillige hjelpetiltak. Men i noen tilfeller blir det nødvendig å ta et barn eller en søskenflokk ut av hjemmet. Når vi som samfunn overtar omsorgen for et barn er det et alvorlig inngrep. Vi tar på oss et enormt ansvar. Men hvem er egentlig «vi»? Hvem har egentlig ansvaret?

Svaret er opplagt. Politikerne har ansvaret. Men i den offentlige diskusjonen om barnevern høres det ikke slik ut.

Stor forskjell på diskusjonen om eldreomsorg og barnevern

Kontrasten til eldreomsorgen er stor. Her kan politikerne mene noe om det meste, enten det er hjemmebasert omsorg versus institusjon, eller det er ernæring, tidspunkt for morgenstell, bleieskift, liggesår og enerom. Og godt er det. Men hvorfor unngår de samme politikerne å snakke om innholdet i omsorgen for barnevernsbarna?

Hvorfor unngår de samme politikerne å snakke om innholdet i omsorgen for barnevernsbarna?

Øyvind Håbrekke
Gruppeleder for KrF i Oslo bystyre

Bildet blir tydelig når vi ser på reformene i barnevernet de siste 10-15 årene. De har nesten utelukkende handlet om struktur; det vil si om kompetanseheving, om samhandling mellom tjenester og forvaltningsnivåer.

De vanskeligste og viktigste spørsmålene, som dreier seg om de sentrale forholdene i barnas liv, defineres som barnevernsfaglige spørsmål og overlates til forvaltningen og førstelinjen.

Kanskje er det nå håp om endring. I forrige uke gikk høringsfristen ut for den offentlige utredningen «Med barnet hele vegen». Den ble lagt fram av det såkalte barnevernsinstitusjonsutvalget.

Les også

En gyllen sjanse vi ikke kan gi fra oss

Rapporten foreslår tydelige grep for å styrke spesialisthelsetjenestens ansvar for barnas helse. Utvalget foreslår også en reform av barnevernsinstitusjonene.

Men det viktigste og det mest oppsiktsvekkende, er noe annet: Med denne rapporten åpner for første gang norske myndigheter i full offentlighet døra inn til rommet der barnevernsbarna bor, og spør hvordan de har det.

Vi må holde fast ved poenget: At norske politikere åpner døra til rommet der barnevernsbarna bor, og tar ansvar for det de da får se

Øyvind Håbrekke
Gruppeleder for KrF i Oslo bystyre

Det vil være en tapt mulighet og en tragedie om vi mister dette av syne.

Til tross for at det de siste årene har kommet stadig mer informasjon om at mange barnevernsbarn utsettes for et helseskadelig antall flyttinger, har det vært tilnærmet helt stille fra politisk hold.

Aftenpostens undersøkelser viser at hvert tredje barn på institusjon har flyttet minst åtte ganger.

SSB sin statistikk viser at mellom 20 og 30 prosent av fosterbarn mellom 0-5 år har opplevd minst 3 flyttinger.

Alarmen har ikke gått. Nå har barnevernsinstitusjonsutvalget gitt oss en gyllen sjanse vi ikke kan gi fra oss.

Må også se på dem som bor i fosterhjem

Rapporten er imidlertid bare en forsiktig start. Utvalgets mandat var kun å se på om lag 10 pst av barna i barnevernets omsorg, de som bor på institusjon.

I Oslo rettes nå oppmerksomheten også mot de resterende 90 pst, de som bor i fosterhjem. Samarbeidsavtalen mellom flertallspartiene i bystyret, forplikter byrådet til å kartlegge flytting av barnevernsbarn i Oslo. Videre skal byrådet legge frem «en plan som viser hvordan byrådet vil arbeide systematisk over tid for å gi barna økt stabilitet».

Byrådets plan og barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport kan til sammen bety at politiske myndigheter omsider tar et stort skritt i retning av å ta ansvar for omsorgen vi tilbyr våre aller mest utsatte barn.

Reformer skaper alltid debatt og de mobiliserer motkrefter. Mitt innstendige ønske er at vi i alt støvet sektorinteressene nå kommer til å virvle opp, holder fast ved det som var poenget:

At norske politikere åpner døra til rommet der barnevernsbarna bor, og tar ansvar for det de da får se.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00