Ikke kritiser studentene som er motiverte til å gå inn i krevende velferdsyrker

Fakta på bordet 

Som et universitet som utdanner lærere og sykepleiere i hele Nord-Norge, har UiT et ansvar for å bidra til å nyansere det offentlige ordskiftet. Og det vi vet så langt, er at datagrunnlaget som vi har på UiT for kullene siste to år, som politikerne diskuterer, ikke er godt nok til å komme med bastante konklusjoner. 

Etter at særskilte opptakskrav ble fjernet og generell studiekompetanse ble hovedregelen for å komme inn på sykepleie- og lærerstudiene, så har ikke opptakssystemene våre fullstendige bakgrunnsdata som med sikkerhet kan fortelle oss hvem av de som faktisk kom inn som ville ha kvalifisert seg etter de gamle kravene. 

Vi skal vel være varsomme med å snakke ned dedikerte fagfolk som jobber hver dag med å opprettholde velferden i Norge? 

Rikke Gürgens Gjærum, Gunbjørg Svineng og Anne Britt Flemmen
UiT Norges arktiske universitet

Hva er konsekvensen av dette? Jo, UiT kan ikke per i dag på institusjonsnivå tydelig skille eksamensresultatene mellom «gamlekrav-kvalifiserte» og «ikke-kvalifiserte» i de to siste opptakene. Dermed vet vi faktisk ikke om f.eks. påstanden «de som ikke ville ha sluppet inn før, stryker mer» er helt korrekt, som Mathilde Tybring-Gjedde (H) hevdet i Dagsnytt 18 23. januar.  

Vi må jo heller ikke bli historieløse. For brorparten av de lærerne som underviser barna våre, og sykepleierne som tar seg av mor eller svigerfar, de kom inn på sine studier uten andre krav enn bestått videregående skole. Så vi skal vel være varsomme med å snakke ned dedikerte fagfolk som jobber hver dag med å opprettholde velferden i Norge? 

Resultater forklares av flere forhold enn inntakskvalitet 

Fagmiljøet vårt i sykepleie peker dessuten på en rekke faktorer som påvirker eksamensresultatene. De trekker frem både eksamensdesign og tidspunkt for eksamen i første semester. Mange studenter har så tidlig i studieforløpet enda ikke fått gode studierutiner på plass. 

Vi burde i storsamfunnet og i det offentlige ordskiftet bidra til at vi ikke snakker studenter ned, og særlig ikke de som faktisk har valgt å ta utdanning som innebærer at de skal ta vare på oss andre resten av sitt yrkesliv. Det er kompetansen de innehar etter endt studie som betyr noe, ikke hvor flinke de er rett etter semesterstart. 

Norske studenter kan ta en eksamen tre ganger, de kan altså «konte». Og grunnen til denne rettigheten er god. Det handler simpelthen om at studenter lever hele liv – der livet utenfor universitetet også virker inn på dem. Så evne til å konsentrere seg, presterte og levere avhenger av mange ting, som f.eks. å flytte hjemmefra, helse, om de er førstegenerasjonsstudenter osv. 

En dimensjon som uteblir i debatten, er at de som faktisk består eksamen, består svært godt.

Rikke Gürgens Gjærum, Gunbjørg Svineng og Anne Britt Flemmen
UiT Norges arktiske universitet

Fagmiljøet i sykepleie peker også på at undervisningsorganisering og sårbarhet ved fravær av nøkkelpersonell som faktorer som påvirker eksamensresultater. For når helsetjenestene desperat trenger folk, så erfarer vi dessverre stor turnover i fagmiljøet vårt. Det kan bety at noen studenter kan få faglærere som er nye i emnet selv om det ideelle hadde vært at nøkkelpersonellet var erfarent og stabilt. 

En dimensjon som dessuten uteblir i debatten, er at de som faktisk består eksamen, består svært godt, og i år var det historisk mange som fikk A og B. Dette taler for at kvalitet ut ivaretas og at utfordringene kanskje rammer særlig de som trenger mer tid i overgangen til studielivet.

Målrettet styrking gir effekt

Når det gjelder grunnskolelærerutdanningen, så har vi styrket matematikk med ekstra seminarer og et FoU-prosjekt om undervisningsutvikling. Målet er todelt. 

For det første er målet å utvikle egne ferdigheter i de fire regneartene for å bygge trygghet og ruste studentene for lærerrollen.

For det andre handler det om hvordan mestre overgang fra elev til lærer, altså kunne undervise et mangfold av barn og vurdere elevsvar, ikke bare løse oppgaver selv. 

Foreløpige erfaringer fra midtveisevalueringer og regne-tester tilsier at tiltakene treffer, og vi viderefører dem derfor på alle studiesteder. Det jobbes nå målrettet og forskningsbasert i matematikkmiljøet, tett på studentene våre, for å utvikle pedagogikken ytterligere. 

Fullføring versus fart 

En tidligere analyse vi har gjort på UiT av gjennomføring på sykepleiestudiet, viser ingen signifikant forskjell i fullføringsgrad mellom dem som møtte de gamle opptakskravene, og dem som ikke gjorde det. Men analysen viste at de som ikke møtte tidligere krav, brukte ca. tre måneder lenger på å fullføre. 

Det harmonerer med forskning som tyder på at generell studiekompetanse er tilstrekkelig for profesjonsutdanninger. Poenget her er viktig: Mer tid og god oppfølging kan veie opp for lavere inngangskarakterer, men uten å senke sluttkompetansen. Og tre måneder har vi vel tid til å vente når Norge trenger kompetent arbeidskraft? 

Hva kan vi gjøre mer av? 

Vi kan styrke første semester og vi kan bygge mer motstandskraft i førstegenerasjonsstudenter ved å koble deres livserfaringer til det faglige arbeidet for å inkludere dem enda bedre i akademia. Det er mulig å justere eksamenstidspunkt, gi enda bedre støtte i studieteknikk og utjevne «overgangssjokket». 

Vi kan sette inn faglige ressurser der sårbarheten er størst ved å bedre håndtere personavhengighet i nøkkelfag og bedre sikre kontinuitet ved fravær. Vi kan også tydeliggjøre at digitale hjelpemidler må kombineres med pensum, undervisning og kollokvier, og vi kan fortsette systematikk i kvalitetsarbeidet ved bruk av følgeforskning. 

Ikke kritiser studentene og ungdommene våre som er motiverte til å gå inn i krevende velferdsyrker som Norge som nasjon er avhengig av.

Rikke Gürgens Gjærum, Gunbjørg Svineng og Anne Britt Flemmen
UiT Norges arktiske universitet

La oss måle kvalitet ut – ikke stenge døren inn 

Å stramme inn ved inngangen vil primært virke på én faktor: antallet som slipper inn. I en tid hvor Norge mangler sykepleiere og lærere, er det risikabelt. 

Vi forslår et nytt «talekompass» i debatten: Ikke kritiser studentene og ungdommene våre som er motiverte til å gå inn i krevende velferdsyrker som Norge som nasjon er avhengig av, og hold fokus det som betyr mest: læringsutbytte og sluttkompetanse, ikke bare stryk i ett førstesemesteremne. 

Vi må huske at «demografi tvinger oss til å prioritere (...) Når befolkningen eldes, blir hver elev viktigere». UiT vil utdanne flere, ikke færre, kvalifiserte lærere og sykepleiere. 

Vi sier ikke at det blir en enkel vei. Men vi lover like høye sluttkrav for alle. Noen vil bruke lenger tid. Det skal de få. Slik skaper vi både profesjonskvalitet, rekruttering og sosial mobilitet.