Lakseskatt uten seierherrer

Ingen nye forhandlinger

Stortinget skal vedta havbruksskatten onsdag 31. mai, og fram til det er altså regjeringspartienes siste løsningsskisse på bordet. Finanskomiteen har formell frist til å avgi innstilling tirsdag 23. mai. Dersom ingen av partiene endrer posisjon, vil regjeringens opprinnelige proposisjon bli lagt fram av Ap og Sp. De to partiene sier det ikke er aktuelt å forhandle om ytterligere endringer med SV. SV har i utgangspunktet flere punkter de vil stramme inn i regjeringens forslag, men det blir altså ikke tema i forhandlinger i dagene som kommer. I SV har det underveis i forhandlingene vært en frykt for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriterte et bredt forlik med borgerlige partier så sterkt, at de ville vanne ut grunnrenteskatten så mye at SV ikke kunne stemme for.

For Arbeiderpartiet er det politisk viktig både å få et bredt forlik som kan stå seg, men også å ha sin foretrukne partner SV med videre. Min vurdering er at SV kunne ha godtatt det forslaget som ble tilbudt Høyre og de to andre borgerlige i forhandlingene, men at ytterligere skattereduksjoner ville blitt politisk vanskelig for SV, som har Rødt til venstre for seg i Stortinget.

For Arbeiderpartiet er det politisk viktig både å få et bredt forlik som kan stå seg, men også å ha sin foretrukne partner SV med videre.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Intet felles borgerlig forslag

Ingenting tyder på at de borgerlige partiene vil legge fram et felles alternativt forslag i Stortinget 31. mai. Samtlige partier har likevel argumentert for at næringen kan bidra mer i skatt enn dagens skatteregime gjør. Men i denne runden nøyer de seg med å stemme ned regjeringens. 

Skulle de borgerlige partiene få regjeringsmakt i 2025, er det mer sannsynlig at de vil justere på den nye skatten som blir vedtatt, enn å innføre en helt annen modell.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Et alternativt forslag som ble spilt inn i høringene i Stortinget, er å innføre en type egen og høyere selskapsskatt for hele verdikjeden i havbruksnæringen. Et hovedargument fra de borgerlige partiene og næringen selv, er nemlig at havbruksnæringen ikke egner seg for grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt er en nøytral overskuddsskatt som gir fradrag for investeringer i den delen av virksomheten som er omfattet av grunnrente.

Den nye skatten gjelder kun for oppdrett av laks fram til slakt, og ikke for de øvrige delene av næringen som smoltanlegg og videre bearbeiding av laksen. Med en høy grunnrenteskatt blir det mindre investeringsmidler igjen til vekst i den øvrige næringen, er argumentet. Slike innspill blir avvist av regjeringspartiene, som viser til at høyere skatt på landanlegg kan føre til etableringer i andre europeiske land, som tilbyr lavere skatt på slik virksomhet.

Avventer

De første reaksjonene fra næringen etter at nyheten ble kjent i dag, er som forventet negative. Enkelte selskaper har lagt fram svært gode resultater i første kvartal, men bransjen peker på at svært høye priser og svak norsk krone i øyeblikket bidrar til gode tall. Mitt inntrykk er at Høyre og de andre partiene nå vil avvente situasjonen og se hvilken effekt det nye skatteregimet får når det har virket en tid. Skulle de borgerlige partiene få regjeringsmakt i 2025, er det mer sannsynlig at de vil justere på den nye skatten som blir vedtatt, enn å innføre en helt annen modell.