Analyse av 
Magnus Takvam

Lakseskatt uten seierherrer

Ingen av partene har noen grunn til å feire de borgerlige partienes brudd i lakseskatt-forhandlingene. For regjeringspartiene ville et bredt forlik vært politisk viktig. For de borgerlige partiene er det et nederlag ikke å ha maktet å moderere regjeringens forslag tilstrekkelig, skriver Altingets politiske kommentator Magnus Takvam.

Høyres Helge Orten, Venstres Alfred Bjørlo og KrFs Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at nyheten om forhandlingsbrudd ble kjent. – Konsekvensen er nå stor usikkerhet i næringen, med redusert vekst og investeringer som resultat, sa Helge Orten.
Høyres Helge Orten, Venstres Alfred Bjørlo og KrFs Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at nyheten om forhandlingsbrudd ble kjent. – Konsekvensen er nå stor usikkerhet i næringen, med redusert vekst og investeringer som resultat, sa Helge Orten.Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Magnus Takvam

Da de borgerlige partiene brøt forhandlingene om lakseskatt tirsdag formiddag, var det liten grunn for noen av partene til å feire, av ulike grunner: Regjeringspartiene fordi de ikke fikk til et bredt forlik i en meget viktig og prinsipiell skattesak, i en stor distriktsnæring. De borgerlige partiene fordi de ikke maktet å moderere regjeringens forslag tilstrekkelig.

Regjeringspartiene reduserte skattesatsen fra 35 til 30 prosent i sitt siste tilbud, men det sa Høyre, KrF og Venstre nei til. Senterpartiets Geir Pollestad sier regjeringspartiene nå går tilbake til sitt opprinnelige forslag på 35 prosent grunnrenteskatt når Stortinget skal gjøre sitt endelige vedtak.

«Borgerlige bidrar til høyere skatt»

I Stortingets vandrehall tirsdag formiddag, da nyheten ble kjent, var gjennomgangstonen fra Ap og Sp at de tre borgerlige partiene ved sitt brudd i praksis bidro til en høyere skatt for laksenæringen enn det de kunne fått flertall for i et forlik. I tillegg til en lavere skattesats, beregnet til ca. 1 milliard kroner mindre i skatt, foreslo regjeringspartiene et eget fradrag i 2023 til en verdi av 2,2 milliarder kroner, og en noe gunstigere rabatt i formuesskatten for oppdrettstillatelser. 

Det er rart at partier som er for mindre skatt, opptrer slik at det blir mer skatt.

Geir Pollestad
Stortingsrepresentant (Sp)

Ap og Sp er åpne for likevel å stemme for sin siste skisse til løsning, dersom ett eller flere av de borgerlige partiene ombestemmer seg.

– Det er rart at partier som er for mindre skatt, opptrer slik at det blir mer skatt, sier Pollestad.

Høyre avviste blankt denne logikken og mente de justeringene som ble tilbudt var marginale, og langt fra tilstrekkelige til at partiet kunne gå for dem.

– Konsekvensen er nå stor usikkerhet i næringen, med redusert vekst og investeringer som resultat, sa Høyres Helge Orten.

Senterpartiets Geir Pollestad undrer seg over de borgerlige partienes avgjørelse om å bryte forhandlingene.
Senterpartiets Geir Pollestad undrer seg over de borgerlige partienes avgjørelse om å bryte forhandlingene.
Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Vanskelig for Høyre

Da regjeringen la fram sitt forslag, var Venstre det borgerlige partiet av de tre som var mest åpne for et kompromiss og forhandlinger om et forlik. KrF var avventende, mens Høyre markerte seg som det mest kritiske. 

For å være med i et forlik, måtte Høyre ha fått gjennomslag for en betydelig lavere grunnrenteskatt.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

På Høyres landsmøte tidligere i vår, skapte det opprinnelige forslaget til landsmøtevedtak uro blant Høyres kystpolitikere. Det lød slik: «Avvise regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk som er sendt på høring.»

Formuleringen «sendt på høring» ble oppfattet som et smutthull som ga Høyres forhandlere på Stortinget et handlingsrom til å inngå et kompromiss med regjeringen. Formuleringen ble strøket og kyst-Høyre jublet.

For å være med i et forlik, måtte Høyre ha fått gjennomslag for en betydelig lavere grunnrenteskatt. Etter det vi får vite, krevde partiet at satsen ble redusert til 15 prosent. Ifølge andre kilder var Venstre innstilt på å godta en sats på 25 prosent og kunne ha fått Krf med på det. De samme kildene sier Senterpartiet var innstilt på å si ja, men at Arbeiderpartiet satt ned foten. Dette blir avvist av regjeringspartiene, som sier de to partiene var samstemte i å avvise en så sterk reduksjon av satsen. For å gå så langt ned i sats, måtte også Høyre ha vært med, for at regjeringspartiene kunne vurdert det. 

Les også

Ingen nye forhandlinger

Stortinget skal vedta havbruksskatten onsdag 31. mai, og fram til det er altså regjeringspartienes siste løsningsskisse på bordet. Finanskomiteen har formell frist til å avgi innstilling tirsdag 23. mai. Dersom ingen av partiene endrer posisjon, vil regjeringens opprinnelige proposisjon bli lagt fram av Ap og Sp. De to partiene sier det ikke er aktuelt å forhandle om ytterligere endringer med SV. SV har i utgangspunktet flere punkter de vil stramme inn i regjeringens forslag, men det blir altså ikke tema i forhandlinger i dagene som kommer. I SV har det underveis i forhandlingene vært en frykt for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriterte et bredt forlik med borgerlige partier så sterkt, at de ville vanne ut grunnrenteskatten så mye at SV ikke kunne stemme for.

For Arbeiderpartiet er det politisk viktig både å få et bredt forlik som kan stå seg, men også å ha sin foretrukne partner SV med videre. Min vurdering er at SV kunne ha godtatt det forslaget som ble tilbudt Høyre og de to andre borgerlige i forhandlingene, men at ytterligere skattereduksjoner ville blitt politisk vanskelig for SV, som har Rødt til venstre for seg i Stortinget.

For Arbeiderpartiet er det politisk viktig både å få et bredt forlik som kan stå seg, men også å ha sin foretrukne partner SV med videre.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Intet felles borgerlig forslag

Ingenting tyder på at de borgerlige partiene vil legge fram et felles alternativt forslag i Stortinget 31. mai. Samtlige partier har likevel argumentert for at næringen kan bidra mer i skatt enn dagens skatteregime gjør. Men i denne runden nøyer de seg med å stemme ned regjeringens. 

Skulle de borgerlige partiene få regjeringsmakt i 2025, er det mer sannsynlig at de vil justere på den nye skatten som blir vedtatt, enn å innføre en helt annen modell.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Et alternativt forslag som ble spilt inn i høringene i Stortinget, er å innføre en type egen og høyere selskapsskatt for hele verdikjeden i havbruksnæringen. Et hovedargument fra de borgerlige partiene og næringen selv, er nemlig at havbruksnæringen ikke egner seg for grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt er en nøytral overskuddsskatt som gir fradrag for investeringer i den delen av virksomheten som er omfattet av grunnrente.

Den nye skatten gjelder kun for oppdrett av laks fram til slakt, og ikke for de øvrige delene av næringen som smoltanlegg og videre bearbeiding av laksen. Med en høy grunnrenteskatt blir det mindre investeringsmidler igjen til vekst i den øvrige næringen, er argumentet. Slike innspill blir avvist av regjeringspartiene, som viser til at høyere skatt på landanlegg kan føre til etableringer i andre europeiske land, som tilbyr lavere skatt på slik virksomhet.

Avventer

De første reaksjonene fra næringen etter at nyheten ble kjent i dag, er som forventet negative. Enkelte selskaper har lagt fram svært gode resultater i første kvartal, men bransjen peker på at svært høye priser og svak norsk krone i øyeblikket bidrar til gode tall. Mitt inntrykk er at Høyre og de andre partiene nå vil avvente situasjonen og se hvilken effekt det nye skatteregimet får når det har virket en tid. Skulle de borgerlige partiene få regjeringsmakt i 2025, er det mer sannsynlig at de vil justere på den nye skatten som blir vedtatt, enn å innføre en helt annen modell.                     

Omtalte personer

Geir Pollestad

Landbruks- og matminister (Sp), stortingsrepresentant for Rogaland
juridisk embetseksamen (Universitetet i Bergen, 2006), økonomi (Høgskolen i Stavanger, 1999)

Helge Orten

Visepresident, Nordisk råd, stortingsrepresentant for Møre og Romsdal (H), medlem av finanskomiteen
Siviløkonom (Norges Handelshøyskole 1989)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00