Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

Nå er det til (nesten) alles fordel å få skrapt noen riper i Høyre-lakken

Fredag ettermiddag ble klubben banket for den siste av 506 saker i stortingssesjon 167. Dermed har landet fått et revidert nasjonalbudsjett. Debatten gikk syrlig langs kjente akser og vitner om at valgkampen for alvor er i gang. Men treffer desimal-debatten godt nok på fremtidens utfordringer?

Geir Pollestad stikker av med syrlighetsprisen etter fredagens debatt om revidert nasjonalbudsjett, men konkurransen var hard. 
Geir Pollestad stikker av med syrlighetsprisen etter fredagens debatt om revidert nasjonalbudsjett, men konkurransen var hard. Foto: Terje Pedersen / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs representanter var ikke overraskende helt samkjørte i sitt budskap fra talerstolen fredag. De har fremforhandlet et revidert nasjonalbudsjett med rekordhøy oljepengebruk, men som ifølge partiets politikere er ansvarlig, grønt, stramt, omfordelende, trygt og nødvendig.

Og det er ikke minst «tilpasset 2023, ikke 2020 som deres var», og er uten «enkle triks», som Sps finanspolitiske talsperson Geir Pollestad uttrykte det fra talerstolen, halvannen time ut i debatten, i retning Høyre. 

Det var ikke første gang han og flere med ham rettet inn skytset dit. I perioder kunne det fremstå som om det var Høyre og Helge Ortens budsjett det skulle voteres over, ikke deres eget. 

Til og med fra Frp gikk skytsene i retning Høyre. Roy Steffensen gjennomgikk Høyres posisjoner de siste årene, der partiet ifølge ham stort sett har lagt seg 5 milliarder under regjeringen – uansett om Ap/Sp/SV har kuttet eller lagt til. 

I perioder kunne det fremstå som om det var Høyre og Helge Ortens budsjett det skulle voteres over, ikke Sp og Aps. 
I perioder kunne det fremstå som om det var Høyre og Helge Ortens budsjett det skulle voteres over, ikke Sp og Aps.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

«Er Høyre egentlig bare opptatt av retorikk, eller har de reelt sett gjort anslag som viser at det er mer ansvarlig å alltid legge seg 5 milliarder under regjeringen?», spurte Steffensen Høyres finanspolitiske talsperson Orten, som virket lettere sjokkert over en slik provokasjon fra sin mangeårige alliansepartner på borgerlig side.

Syrlighetsprisen denne fredagen går imidlertid til den nevnte Pollestad, som trives godt i rollen som opposisjonsrefser. 

Syrlighetsprisen denne fredagen gikk imidlertid til den nevnte Pollestad, som trives godt i rollen som opposisjonsrefser. Han trakk Steffensens regnestykker hakket lenger og fintet et «For Høyre er det fem milliarder kroner som definerer forskjellen på godt og ondt. Men man må faktisk tenke på å styre landet, ikke bare på hva som er bra for neste valgkamp». 

Kampen om fortellingen

Helt siden regjeringens statsbudsjett ble lagt frem, har budskapet vært det samme fra to hardt pressede regjeringsparti: Vi gjør det som er riktig. Og på ett vis er det imponerende at stortingspolitikerne fra Ap og Sp utviser en slik klokkertro på eget prosjekt fra talerstolen – når man utenfor Stortingssalen vet at så mange velgere har snudd dem ryggen eller satt seg på gjerdet. 

Og selv om Pollestad fremstilte det som om kun Høyre har gått inn valgkamp-modus nå, er det selvsagt en sannhet med store modifikasjoner. Den forklaringen må de alle tåle å bli tolket inn i. Fra nå og frem til 11. september handler alt om å vinne kampen om fortellingen: 

Hvem er best til å styre landet i urolige tider.

Hvem profiterer på at økonomi er på dagsordenen?

Javisst er det lokalvalgkamp. Men som vi vet kan smitteeffekten være stor fra nasjonal politisk debatt, via medienes dagsorden og til det enkelte stemmelokale i landets (snart) 357 kommuner. 

Høyre maler med bred pensel en fortelling om en regjering som nærmest kan mistenkes ikke å ha tatt med kalkulator inn i regjeringskontorene.

Og akkurat nå er velgerne langt mer opptatt av økonomisk styring, trygghet og personlig økonomi enn de har vært på veldig mange år. Forrige gang den tematikken var like høyt på dagsordenen, var etter finanskrisen. Forskjellen nå er at mange i 2009 sto i reell fare for å miste jobben, eller hadde mistet den. Da var det Arbeiderpartiet som profitterte på at arbeidsliv- og næringslivspolitikk kom på dagsordenen, og at debatten handlet om økonomisk styring. Nå er arbeidsledigheten rekordlav, industrien går stort sett så det griner. Men vi har fått dårligere råd, og vi er redd for fremtiden. I den fortellingen har Høyre profittert – og de ligger fortsatt skyhøyt på meningsmålingene. Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre er på 15 prosentpoeng idet vi går inn i valgkampen, og det gapet har vært relativt stabilt hele året. 

Fortellingen fra Ap, Sp – og forsåvidt SV – går altså i retning av at de gjør det man må gjøre når det er krig og krise. De har også levert et omfordelende budsjett, som blant annet gir sosialhjelpsmottakere et ytelsesløft på 10 prosent. Pensjonistene får også et rekordoppgjør. Barnefamilier tilgodeses med høyere barnetrygd. 

Les også

På den andre siden maler Høyre en fortelling med bred pensel om en regjering som nærmest kan mistenkes å ikke ha tatt med kalkulator inn i regjeringskontorene, og som i hvert fall ikke er interessert i å stille krav til det offentlige om å modernisere og innovere. 

Hovedargumentasjonen fra Høyre er klassisk Høyre-sk. De ønsker å gi næringslivet gode rammebetingelser og forutsigbarhet. På anklagene svarte Helge Orten omtrent som partileder Erna Solberg ville ha gjort: Med litt for mange tall og prosenter og en stor dose pragmatisme – men kanskje ikke helt med den samme selvtilliten.  

Når alle partier lekker til Høyre, er det ikke annet å forvente enn at det nå hakkes – fra tilnærmet alle kanter. 

Desimaldebatt med bismak

Et budsjett både i en familie og for en nasjon bygges på antakelser, ofte er de velbegrunnet og svært godt forankret i virkeligheten. Det stemmer at mye har vært annerledes i år enn noen gang tidligere. Våre naboland sliter med enda høyere inflasjon, enda høyere strømpriser og enda høyere renter. Men selv om dette er fakta, er det liten tvil om at regjeringspartiene angrer på at de la så lave anslag for prisvekst til grunn for statsbudsjettet i fjor. Det får dem til å se vinklete og usikre ut. Og det vil helst ikke en regjering bli beskyldt for å være, og særlig ikke en regjering hvis partiledere stadig blir kritisert for nettopp vingling og for sen respons. 

Det får dem til å se vinklete og usikre ut. Og det vil helst ikke en regjering bli beskyldt for å være, og særlig ikke en regjering hvis partiledere stadig blir kritisert for nettopp vingling og for sen respons.

Samtidig som revidert-debatten pågikk på Stortinget, var det minst tre andre politiske prosesser som kjempet om oppmerksomheten:

  • Eldrereformen ble lagt frem.
  • Det ble også stortingsmeldingen om klimatilpasninger.
  • Og i Nato- og EU-møter nærmest daglig de siste ukene beskrives en verdenssituasjon der man over år har tatt for lett på forsvarsinvesteringer og hatt en mangelfull trusselforståelse. 

De tre temaene er svært ulike, men har to ting til felles:

Fremskrivingen om landets demografiske sammensetning, populært kalt «eldrebølgen», forteller at vi har kommet for sent i gang – og mangler fagfolk.

De mest nøkterne scenarioene om hvilke tilpasninger vi må gjøre i alle norske kommuner når klimaendringene gjør seg gjeldende, sier at vi er kommet for sent i gang – og mangler fagfolk.

Forsvarsbehovene peker på det samme: Det kommer til å koste, vi er kommet for sent i gang – og vi mangler fagfolk.

I møte med de nevnte tre politikk-utfordringene kan debatten om hvem som kommer nærmest – i desimaler – treprosentregelen for oljepengebruk fremstå som en smule kortsiktig. 

Debatten om hvem som kommer nærmest – i desimaler – treprosentregelen for oljepengebruk fremstår som en smule kortsiktig.

Omtalte personer

Helge Orten

Visepresident, Nordisk råd, stortingsrepresentant for Møre og Romsdal (H), medlem av finanskomiteen
Siviløkonom (Norges Handelshøyskole 1989)

Geir Pollestad

Landbruks- og matminister (Sp), stortingsrepresentant for Rogaland
juridisk embetseksamen (Universitetet i Bergen, 2006), økonomi (Høgskolen i Stavanger, 1999)

Roy Steffensen

Stortingsrepresentant (FrP), medlem, Finanskomiteen, nestleder, FrP Rogaland

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00