Norge må stå stødig i folkeretten

Norge har lenge hatt et internasjonalt sterkt renommé som en forkjemper for folkeretten og menneskerettighetene. Vi har vært sentrale i utviklingen av viktige folkerettslige instrumenter – blant annet landminekonvensjonen, hvis årlige møte med tilsluttede stater holdes denne uken i Genève.
Konvensjonen har ført til en betydelig reduksjon i bruken av landminer globalt, og dette har spart tusenvis av liv og reddet armer og bein på hundretusenvis av barn som har kunnet vokse opp med full førlighet i kroppen. Dermed har de kunnet arbeide og holde seg og sin familie over fattigdomsgrensen.
Nå står vi ved et kritisk veiskille: Konvensjonen svekkes. Flere land langs russergrensa – blant annet Polen, Litauen, Latvia og Estland – har kunngjort at de ønsker å trekke seg fra landminekonvensjonen eller har begynt prosessen. Samtidig har Ukraina formelt informert FN om at de vil «suspendere» sin deltakelse i konvensjonen – et konsept som det ikke er åpnet for mens man er i en væpnet konflikt.
Dersom denne «suspenderingen» skaper presedens, kan det få katastrofale globale følger ved at stater på egen hånd trekker seg fra konvensjoner som beskytter mennesker og natur hver dag. Gaza og Sudan er skrekkeksempler på hva som da kan skje.
Bekymrende utvikling hjemme
Som en viktig statspart i landminekonvensjonen har Norge stor troverdighet når det gjelder å styrke både den og andre humanitære nedrustningskonvensjoner. Når Caritas i Gaza nå skal hjelpe palestinere mot normalitet etter to år med ødeleggelser og sult, er opplæring i beskyttelse mot eksplosiver en del av arbeidet. Da er det fint at norske myndigheter jobber aktivt med en rekke land for å begrense bruk av eksplosiver i befolkede områder.
Når folkeretten svikter, er det de fattigste og mest sårbare som lider.
Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær, Caritas Norge
Samtidig skjer det en utvikling her hjemme: Stortinget har besluttet at det etiske rammeverket for Norges viktigste investeringsverktøy, oljefondet, skal revideres. Signalene fra regjeringen i denne sammenheng vekker en bekymring hos oss om at oljefondet vil kunne investere i produsenter av landminer, klasevåpen og atomvåpen. I dag er det utelukket. Det bør aldri bli mulig å så tvil om Norges vilje og evne til å følge folkeretten.
Hva man gjør med pengene sine, er et langt sterkere budskap enn hva man sier i taler og på møter. Dersom Norge lar profitthensyn uthule vår troverdighet når det gjelder folkeretten, vil vi miste den.
Norge må stå stødig på folkerettens side. Den beskytter menneskers liv og menneskers verdighet. Alle delene av det norske statsapparatet bør konsekvent unngå å svekke den, uavhengig av markedstrykk, avkastning eller internasjonalt image. For når folkeretten svikter, er det de fattigste og mest sårbare som lider.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
Frank Edvard Sve spør Jens StoltenbergKan statsråden sette opp daglige prisfastsettinga for diesel og bensin inn til Norge i mars 2026, med og utan avgifter?Besvart
- Avgrunn på rødgrønn side før revidert budsjett legges frem
- Sterk faglig kritikk av kutt for flyktninger: «Skaper et B-lag av innbyggere»
- Den avgåtte statssekretærens bok er LinkedIn-vennlig, men ingen page-turner
- Er narkoflodhester mer nyhetsverdige enn mennesker?
- Kongsberg-direktør og tidligere kommunikasjonssjef i Hæren: Disse vil bli ny kommunikasjonsdirektør hos UiO
















