Sterk faglig kritikk av kutt for flyktninger: «Skaper et B-lag av innbyggere»

Kan få 600.000 i året

Da arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) presenterte forslaget, argumenterte hun med at nyankomne flyktninger kan motta en kombinasjon av ytelser som gjør det lite lønnsomt for mange å jobbe.

En enslig forsørger bosatt i Oslo kan f.eks. motta opp mot 600.000 kroner i årlige overføringer. For mange vil det da ikke lønne seg å jobbe, argumenterte Stenseng. Derfor foreslår regjeringen å kutte opp mot en tredel av av den samlede støtten flyktninger kan få.

– Regjeringens logikk er da blir flyktningene tvunget ut i arbeidsmarkedet, men hvor skal de finne den jobben? All forskning viser at hovedgrunnen til at nyankomne flyktninger ikke jobber, er ikke at de ikke vil, men at de ikke får jobb, sier Marie Louise Seeberg.

Hun er forsker I ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, som har levert et krast høringssvar til regjeringens forslag. Der skriver NOVA at regjeringens forslag «ikke er forenlig med grunnleggende velferdsstatsprinsipper om likeverdig behandling og rettferdig forvaltning».

– Forslaget om at flyktninger ikke skal ha rett til supplerende sosialhjelp og bostøtte, er ikke forenlig med prinsippet om universelt tilgjengelige tjenester. Det innebærer at noen ikke skal ha rett på tjenester som alle andre har rett på, og det legger opp til diskriminering på grunnlag av opprinnelse, sier Seeberg.

Brudd med den norske velferdsmodellen

NOVA er ikke alene om å mene at regjeringens forslag er i strid med grunnleggende prinsipper i velferdsstaten Norge. Også Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Innlandet mener det «representerer et fundamentalt brudd med den norske velferdsmodellen», og at man skaper et «B-lag» av innbyggere.

«Et rettferdig samfunn investerer i menneskers sosiale og økonomiske trygghet for å skape endring. Regjeringens forslag gjør det motsatte», skriver de.

Ifølge Institutt for sosialfag ved OsloMet, etablerer forslaget i praksis «et todelt velferdssystem hvor flyktninger behandles annerledes enn andre personer i tilsvarende økonomiske situasjoner».

VID vitenskapelige høgskole argumenterer på langs de samme linjene:

«Me er sterkt kritiske til forslaget som etter vårt syn inneber eit brot med grunnleggande prinsipp i den norske velferdsstaten, særleg prinsippa om likebehandling, likeverd og universelle rettar.» 

Tar ikke utgangspunkt i forskning

Flere av faginstansene som har levert høringssvar, kritiserer regjeringen for at forslaget er dårlig utredet og at det ikke tar utgangspunkt i forskning.

NOVA mener blant annet at regjeringens premiss om at mennesker velger land å flykte til basert på økonomiske insentiver, ikke har støtte i eksisterende kunnskap.

– De viser bl.a. til forskning på hvorfor asylsøkere velger å komme til bestemte land. Jeg har gått inn i den forskningen på nytt nå, og den er adskillig mer nyansert enn det regjeringen fremstiller den som, sier Seeberg.

– Denne forskningen kan ikke brukes for å understøtte at hvis man har for gode ordninger, så kommer flyktningene. Tvert imot er det veldig mange andre ting som betyr noe: Flyktninger velger som regel å dra til land de er kjent med fra før, vi vet at nettverk er det viktigste.

Denne forskningen kan ikke brukes for å understøtte at hvis man har for gode ordninger, så kommer flyktningene.

Marie Louise Seeberg
Forsker I ved NOVA

– Er du overrasket over at regjeringen legger dette til grunn for forslaget sitt?

– Både ja og nei. Den norske regjeringen gjør det fordi andre land gjør det. Dette har vært en nedadgående spiral i flere år, hvor landene konkurrerer om å ha de dårligste vilkårene. Det har gjort at land etter land har justert ned hjelpetiltakene for nyankomne flyktninger, svarer NOVA-forskeren.  

– Men jeg er overrasket i lys av regjeringens generelle politikk. Vanligvis har de en politikk om at alle skal med, inkludert sårbare grupper og barn og unge. Dette forslaget går rett imot den politikken.

Vanskeligere å finne bolig

I høringsuttalelsen advarer både NOVA og andre mot at regjeringens forslag kommer til å virke mot sin hensikt, og at barrierene for integrering av flyktninger kommer til å bli forsterket istedenfor å bli mindre.

– Det er svært sannsynlig at forslaget vil ha motsatt effekt av det regjeringen ønsker, sier Marie Louise Seeberg i NOVA.

Hun viser til at integreringsstønaden som regjeringen foreslår vil være så lav at flyktninger vil bli boende lengre på asylmottak, fordi kommunene som skal bosette dem vil streve med å finne boliger flyktningene har råd til på det private leiemarkedet. Dette vil særlig gjelde for barnefamilier.

– De vil bare ha råd til å bosette seg i kommuner hvor det i liten grad er tilbud om det som trengs for at de skal bli integrerte. De vil måtte bo usentralt, uten å ha råd til transport, i kommuner hvor det verken er gode opplæringstilbud eller et arbeidsmarked som de vil kunne ta del i, sier Seeberg.

Får støtte for maks tre barn

NOVA har gjort egne utregninger for hvordan regjeringens integreringsstønad vil slå ut for ulike typer familier, sammenlignet med sosialhjelpsnormen som de har mulighet til å få i dag. De viser at nesten alle typer familier vil få langt mindre å rutte med.

Særlig gjelder dette for familier som har mer enn tre barn. Regjeringen har nemlig foreslått at flyktninger ikke skal få støtte til mer enn tre barn, uansett om de har flere.

For en enslig mor med fem barn vil den nye integreringsstønaden utgjøre 290.000 kroner i året. Det er nesten 230.000 mindre enn hun kunne fått i introduksjonsstønad, supplert med bostøtte og sosialhjelp i dag.

– De kommer til å få kjempedårlig råd. Jeg tror ikke vi klarer å forestille oss hvor dårlig råd de kommer til å få, men forslaget til regjeringen ligger 40-50 prosent under sosialhjelpssatsen for større barnefamilier, advarer Seeberg.

Jobb istedenfor skole

Det er mye forskning som viser konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Seeberg understreker at mange kan klare seg bra, men at disse barna statistisk sett har større risiko for fysiske og psykiske helseplager, vold, frafall i skolen, uførhet og generelt utenforskap.

– I Danmark har man sett eksempler på at barn ikke kan prioritere skolearbeid fordi familien trenger at de jobber. Disse barna kan også ha en høyere risiko for å bli rekruttert inn i organisert kriminalitet, sier hun.

Seeberg er også opptatt av at tilliten i samfunnet kan bli skadelidende, dersom regjeringens forslag går igjennom.

– Vi snakker ofte om tillit som lim i samfunnet. Hvis man møter flyktninger med mistillit og et premiss om at de ikke er her for å jobbe, men bare for å leve på velferdsytelser, så går det ut over tilliten begge veier, sier hun.

– Forskning viser at flyktninger har ganske høy tillit til det norske samfunnet i dag, men de kan få mindre og mindre grunn til å ha det.