Pollestad (Sp): Det er viktigere å drive med politikk enn retorikk

Balansegang mellom velferd og oljepengebruk

Det er ikke norsk politikk eller regjeringen som er ustabil. Det er verden rundt som er ustabil, og da blir det skifter i politikken for å håndtere situasjonen på en måte som ikke rammer investeringene og som sørger for at folk har jobb. Så langt har regjeringen lykkes med det. 

Stigende inflasjon er også et problem vi må håndtere. Inflasjonen er global og skyldes flere forhold som blant annet stigende energipriser og ettervirkninger av pandemien. I Norge bidrar også høyt tempo i næringslivet og knapphet på arbeidskraft til økt prisstigning. 

Norges Bank bekjemper inflasjonen gjennom pengepolitikken med renteøkninger. Finanspolitikken, det vil i praksis si statsbudsjettet, kan også påvirke rentene. Politisk må vi derfor finne balansegangen mellom velferd og tjenester på den ene siden og oljepengebruk på den andre siden. 

Det er ikke norsk politikk eller regjeringen som er ustabil. Det er verden rundt som er ustabil.

Geir Pollestad
Finanspolitisk talsperson, Senterpartiet

Svar på raske endringer

I høst la vi frem et statsbudsjett der vi både sa nei til mange ønsker og økte statens inntekter særlig gjennom økt skatt for kraftbransjen. Da revidert budsjett ble lagt frem var det behov for å øke oljepengebruken.

Årsakene er enkle:

1. For å opprettholde aktivitetsnivået i velferd og tjenester
2. Ukrainapakken
3. Flere flyktninger
4. Lavere strømpris (heldigvis)

Det å legge frem et stramt statsbudsjett i høst gjorde det mulig å justere kursen i revidert budsjett. Det var ansvarlig, nødvendig og riktig.

Det er verdt å ta med at offentlig sektor var gjennom en skikkelig innstramming i 2022. Faktisk så var innstrammingen i offentlig sektor i 2022 mer enn Høyres 7 år med ABE-reform til sammen. Hadde vi ikke kompensert for inflasjonen i 2023, ville vi fått arbeidsledige politifolk og sykepleiere. 

Det er heller ikke her snakk om vingling. Det er snakk om å svare på endringer som skjer raskt. Vi holder fortsatt igjen på pengebruken som bidrar til økt aktivitet i Norge. Slik vi gjorde i 2022 samtidig med at Norges Bank tidlig begynte å normalisere rentenivået. Da ble inflasjonen i Norge 5,8 prosent sammenlignet med snittet i OECD på 9,4 prosent. Det er fortsatt en kamp om å få prisveksten ned uten å måtte gå veien om høy arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedet. 

Regjeringen har full kontroll

Høyre og Erna Solberg prøver også når det gjelder renta å tegne noen bilder. Det brukes store ord om oljepengebruken, til tross for at regjeringen i 2023 bruker 374 milliarder oljekroner, og Høyre i sitt alternative budsjett bruker 368 milliarder. 

Det er heller ikke her snakk om vingling. Det er snakk om å svare på endringer som skjer raskt.

Geir Pollestad
Finanspolitisk talsperson, Senterpartiet

Høyre mer enn antyder at denne forskjellen har betydning for rentenivået i Norge. Norges bank økte i forrige uke renta med 0,5 prosentpoeng. Det ville også skjedd om vi hadde gjort som Høyre og kuttet ut noen milliarder gjennom kutt til ferjedrift, distriktspolitikk og økte avgifter. 

Vi har en regjering som i vår har hatt full kontroll på Stortinget. Som har fått gjennom viktige saker som sikrer både velferd og verdiskaping fremover. Vi har samarbeidet både til høyre og til venstre for å få dette til. Da Ukrainapakken ble vedtatt, samlet vi alle partiene bak regjeringens forslag. 

Den klareste skillelinjen i norsk politikk

Det er usikre tider. Ting endrer seg raskt. Da er det viktigere å drive med politikk enn retorikk.

Da Stortinget på siste dag før sommeren diskuterte revidert budsjett, slo det meg at den klareste skillelinjen i norsk politikk går mellom Høyres retorikk og Høyres politikk. Jeg håper valgkampen også vil avsløre dette.

Det forutsetter at pressen evner å stille Erna Solberg de rette spørsmålene, og ikke bare logrer rundt henne som velvillige pudler.