Kysten mot resten – slik stemte Norge

• Det er nå rødgrønt flertall i 9 av landets 19 valgkretser. Dette gjelder samtlige av de fem nordligste distriktene – Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag – samt de tre innlandsfylkene Telemark, Oppland og Hedmark, i tillegg til Sogn og Fjordane og hovedstaden Oslo. Disse områdene har tradisjonelt vært dominert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og de rødgrønnes sterke posisjon viser tydelig fortsatt oppslutning i distriktene og i nord.
• Langs kysten er bildet et helt annet. Her dominerer de borgerlige partiene. Dersom bare kystfylkene fikk bestemme valgutfallet, ville det blitt en klar borgerlig seier. I særlig grad gjør Fremskrittspartiet seg gjeldende i Sørvest-Norge og på Vestlandet. Partiet er største parti i fire valgkretser: Vest-Agder, Aust-Agder, Rogaland og Møre og Romsdal. Dette vitner om sterk oppslutning i områder der olje- og næringspolitikken står sentralt, samt i mer tradisjonelt konservative fylker preget av næringsliv og småbedrifter. I Vestfold er styrkeforholdet tett: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ligger omtrent likt.
• De borgerlige står også sterkt i Østfold, Vestfold og Akershus, hvor Høyre har hatt et solid grunnlag gjennom flere tiår. Oslo skiller seg derimot markant fra nabofylkene. Hovedstaden er tydelig grønn- og heller mot venstre: Hele 55 prosent av velgerne stemmer på rødgrønne partier. Miljøpartiet De Grønne sikrer seg hele 10,3 prosent i Oslo, noe som er tilstrekkelig til at partiet passerer sperregrensen nasjonalt. MDGs sterke posisjon i urbane områder har dermed fått avgjørende betydning for partiets gjennomslag på Stortinget.
• Arbeiderpartiet er fortsatt landets største parti med 28,2 prosent av stemmene. Partiet er størst i alle valgkretser bortsett fra dem der Fremskrittspartiet eller Høyre har særskilt sterke posisjoner. Arbeiderpartiets aller høyeste oppslutning finner vi i de tradisjonelle bastionene i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag, hvor partiet henter støtte langt over landsgjennomsnittet.

  

• For Høyre har dette vært et skuffende valg. 14,6 er et av de dårligste valgresultatene i partiets historie. Høyre går tilbake i samtlige fylker, men beholder fortsatt en viss styrke i Oslo, Akershus og statsminister Erna Solbergs hjemfylke Hordaland, som fremstår som Høyres kjerneområder. Likevel er tilbakegangen merkbar også her. 
• Senterpartiet Senterpartiet gjør et svakt valg og mister en rekke profilerte stortingsrepresentanter. Partiet har en viss oppslutning i sine tradisjonelle distriktsområder, med særlig gode resultater i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Likevel er nivåene lavere enn ved tidligere valg, noe som peker på at partiet sliter med å mobilisere utenfor enkelte kjerneområder. Med et resultat på 5,6 prosent av stemmene, går Sp tilbake 7,9 prosent fra forrige valg.
• KrF klarer å bryte den magiske sperregrensen, og får 4,2 prosent oppslutning. De gjør det best i det klassiske bibelbeltet, men går faktisk noe tilbake både i Rogaland og Agder-fylkene. Men selv i disse kjerneområdene opplever KrF tilbakegang, spesielt i Rogaland og Agder-fylkene, som tradisjonelt har vært partiets sterkeste områder.
• Venstre Venstre faller under sperregrensen nasjonalt, men klarer å sikre seg mandater gjennom sterke resultater i Oslo og Akershus, hvor partiet fortsatt har en fast kjerne av urbane og liberale velgere. Partiet går fire tøffe år i møte på Stortinget med kun tre mandater. 
• Blant de mindre partiene på venstresiden skjer det en jevn kamp. SV og Rødt konkurrerer tett i flere distrikter. SV gjør sitt sterkeste valg i Oslo, der de appellerer til unge og progressive velgere med klima- og fordelingspolitikk som viktigste profil. Rødt, på sin side, henter særlig styrke i deler av Vestlandet, spesielt i Rogaland, samt i Nord-Norge, der partiet til dels utfordrer Arbeiderpartiet i industrifylkene.

Her kan du se hvordan Norge stemte, valgdistrikt for valgdistrikt.

Profiler forsvinner – nye profiler er inne

Her kan du også se hvordan stortingsplassene fordeles etter hvert som de siste stemmene telles og utjevningsmandatene fordeles. Det kan fortsatt komme endringer i beregningen av de siste utjevningsmandatene.