Sverresdatter Larsen: Helt umulig å løse bemanningskrisen i tariffoppgjør

Ikke «en alles kamp mot alle»

LO er blant de sterkeste forsvarerne av modellen slik den fungerer i dag. De hevder at man takket være frontfagsmodellen har hatt en mye bedre lønnsutvikling i offentlig sektor enn man ellers ville kunne forvente, og viser til at både kommunesektoren og staten har hatt en større samlet lønnsvekst de siste ti årene enn industrien.

I sin høringsuttalelse advarer LO samtidig om at om noen enkeltgrupper frikobles fra frontfagsrammen, og får betydelig høyere lønnsvekst enn andre, så kan det utløse «en alles kamp mot alle», med økt prisvekst og høyere arbeidsledighet som resultat.

En langt mer spissformulert versjon av dette argumentet fra LO kom frem i et intervju som Altinget gjorde med sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad i forkant av fjorårets mellomoppgjør.

– Jeg tror ikke at alt rakner om sykepleierne får høyere lønn, svarer Sverresdatter Larsen på dette.

– Som Steinar Holden selv sier, og som det også står i rapporten, så ligger det en fleksibilitet innenfor modellen som kan brukes.

Hun viser til at utvalget konkluderer med at hvis det er vedvarende og betydelig knapphet på arbeidskraft i en sektor, så må modellen være fleksibel nok til å sette et lønnsnivå som gjør det mulig å rekruttere til denne sektoren.

Fleksibiliteten innenfor modellen brukes i veldig, veldig, veldig liten grad

Lill Sverresdatter Larsen
Leder i Norsk Sykepleierforbund

Sykepleierforbundet mener at en slik knapphet på arbeidskraft ikke er en hypotetisk situasjon, men noe som allerede er en realitet i helsevesenet. Dermed burde denne fleksibiliteten bli tatt i bruk nå, mener de.

– Men det gjøres jo i veldig, veldig, veldig liten grad, sier Sverresdatter Larsen.

­Hun understreker at flere ting kan være sant samtidig, og at hun ikke avviser at frontfagsmodellen har gitt et relativt stabilt lønnsnivå i Norge, og at offentlig sektor har fått en god andel i det.

– Men verdiskaping er ikke kun i privat sektor. Det henger jo sammen, du får en verdiskaping i privat sektor fordi vi har sterke offentlige tjenester. Og vi er helt avhengige av at vi også klarer å rekruttere og beholde helt livsnødvendig kompetanse. Det får du ikke gjennom tariffoppgjør som er styrt av frontfaget alene.

Kan ikke løses i tariffoppgjør

I kommunesektoren møter sykepleierne på to store utfordringer. Den første er den begrensede muligheten til å bruke kampmidler, fordi streiker veldig fort blir ansett å true helse, liv og sikkerhet, og dermed avbrytes med tvungen lønnsnemnd.

Den andre utfordringen er at alle ansatte i KS-området, uavhengig av hovedsammenslutning, omfattes av samme hovedtariffavtale. Det betyr at de forhandler samlet om rammen. Det gjør det vanskelig for enkeltforbund å få gjennom egne krav for sine medlemmer, fordi de må ha med seg alle andre om sine særkrav i hovedtarifforhandlingene.

Det er egentlig helt umulig å løse bemanningskisen innenfor et tariffoppgjør

Lill Sverresdatter Larsen
Leder i Norsk Sykepleierforbund

Selv om forbundene har selvstendig rett til å streike i hovedoppgjør, så er det begrenset rom for hva de kan oppnå, fordi eventuelle gjennomslag fremdeles må tas fra den felles rammen. Derfor ligger det vanligvis inne en reforhandlingsklausul i kommuneoppgjøret. Skulle et enkeltforbund klare å forhandle frem et bedre resultat enn den felles avtalen, så kan de andre kreve reforhandling av hele kommuneoppgjøret. Denne trusselen var en medvirkende årsak til at Utdanningsforbundet ikke lyktes med å få noe gjennomslag i sin historiske storstreik.

– Dersom NSF skal oppnå det lønnsnivået som dere mener er nødvendig for å rekruttere og beholde, hvordan kan dere komme over de to kneikene?

– Det er egentlig helt umulig innenfor et tariffoppgjør. Du løser ikke problemet med at vi mangler sykepleiere – og for den største skyld helsefagarbeidere, som er innenfor LO – uten at du øker lønnen til helsepersonell. Og dermed er den eneste reelle muligheten hvis man ikke gjør noe med hvordan frontfagsmodellen fungerer i dag, at det kommer et politisk løft.

– Når du sier at det ikke er mulig å gjøre noe med dette innenfor et tariffoppgjør, er det da noen kampvilje inn mot kommuneoppgjøret vi står i nå?

– Vi har jo kjempet frem at vi i det hele tatt skal ha en streikerett, det hadde vi ikke før på 70-tallet. Men gang på gang viser det seg at den ikke er reell. Så det er klart at jeg går ikke inn i et tariffoppgjør og tenker at her skal vi løse alt, sier Sverresdatter Larsen, før hun korrigerer seg selv:

– Et snev av alt. Det er en opplevelse av å gå inn i en butikk og du har fått ti kroner. Og det er det du har å forholde deg til. Og så kan du velge noe innenfor de ti kronene. De småpengene kommer ikke til å bidra til å løse bemanningskrisen som er i helsetjenesten i dag.

Medlemmene våre har selvfølgelig en irritasjon, og en vilje til å synliggjøre den irritasjonen

Lill Sverresdatter Larsen
Leder i Norsk Sykepleierforbund

Likevel er det kampvilje blant sykepleierne understreker hun.

– Medlemmene våre har selvfølgelig en irritasjon. Og en vilje til å synliggjøre den irritasjonen, både gjennom streik og andre måter. Én måte å gjøre det på, er å slutte i offentlig sektor, og gå over til andre yrker. Også inn i privat helsevesen. Det bør jo en regjering være oppmerksom på, som på ene siden sier at de skal ikke blande seg inn i lønnsdannelsen mellom partene, og så i neste runde blander seg inn i det med å ta i bruk tvungen lønnsnemnd umiddelbart, og frata oss streikeretten.

– Og så kommer de og sier man skal ha en sterk offentlig helsetjeneste. Det er idealene og ønskene og intensjonen. Men tiltakene fører oss mot en todeling i helsevesenet, fordi man ikke tar vare på folkene som er ansatte i offentlig helsetjeneste.

Klar kjønnsdimensjon

Hun mener også at lønnspolitikken bryter med regjeringens uttalte mål om å utligne forskjellene i lønn mellom kjønnene. NSF viser i sin høringsuttalelse til at gjennomsnittslønnen for dem med inntil 4 års høyere utdanning, som omfatter den største delen av sykepleierne, er 170.000 kroner lavere i kommunene og helseforetakene enn i industrien.

Det er klart det er et kjønnsperspektiv

Lill Sverresdatter Larsen
Leder i Norsk Sykepleierforbund

– Det er klart det er et kjønnsperspektiv. Det er de tradisjonelle kvinneyrkene og de kvinnedominerte yrkesgruppene det er snakk om. 90 prosent av sykepleierne er kvinner, sier Sverresdatter Larsen.

– Det er ikke så enkelt å få inn mannfolk i sykepleieryrket, når de er mer opptatt av lønn enn kvinner. Det viser våre undersøkelser blant studenter, og vi ser det også i våre undersøkelser blant dem som slutter i yrket. Menn beskriver i større grad lønn som hovedårsaken, mens kvinner beskriver belastning.