8 grunner til at lærerstreiken ble så vanskelig

Vanskelig for LO:

1. Strekk i lønnslaget

– Det er viktig å løfte hele laget, ikke bare enkelte grupper, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik da industrioppgjøret var på plass i vår. Det illustrerer godt hvor LO mener skapet burde stå i årets lønnsoppgjør.

For selv om LO i prinsippet støtter alle lovlige streiker, så er det høstens dårligst skjulte hemmelighet at Følsvik og hennes kollegaer på Youngstorget gjerne skulle vært lærerstreiken for uten.

Særlig i Fagforbundet – som er det største forbundet i LO, og også det forbundet som organiserer flest i kommunal sektor – murres det om økende forskjeller mellom lærere og sykepleiere på den ene siden, og vaskehjelpene og assistentene som jobber på de samme arbeidsplassene, på den andre.

Helt grunnleggende handler dette om at når lærerne omtaler seg selv som lønnstapere i kommunal sektor, så hevder de at de har prosentvis lavere lønnsøkning enn mange andre grupper. Fagforbundet vil da påpeke at om alle i sektoren skulle hatt samme prosentvise lønnsøkning, så ville det i krone og øre bety at de som har mest fra før også vil få mest – og at strekken i det kommunale lønnslaget bare ville bli større.

2. Kampen om frontfaget

Siden 1960-tallet har lønnsdannelsen i Norge i hovedsak fulgt en modell hvor de næringene som er utsatt for internasjonal priskonkurranse, de såkalte frontfagene, forhandler først – og alle andre må holde seg innenfor den rammen frontfagene har oppnådd.

Mellom LO og NHO er det rørende enighet om at frontfagsmodellen «har tjent oss vel», som det gjerne heter, enten du spør NHO-sjef Ole Erik Almlid eller Fagforbundet-leder Mette Nord.

I den pågående kampen og fremtidens lønnsdannelse, er lærerstreiken et viktig slag

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør, Altinget Arbeidsliv

Men for Unio, som både Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet er del av, er ikke dette like selvsagt. I 2021 gikk Unio-kongressen så langt at de vedtok en uttalelse som åpner med: «Frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor».

I den pågående kampen og fremtidens lønnsdannelse, er lærerstreiken et viktig slag. Hadde lærerne fått gjennomslag for at akkurat de fortjener et høyere løft enn det som er mulig innenfor frontfagsrammen, så frykter LO at andre grupper kan komme igjen i neste oppgjør og kreve det samme, og at frontfagsmodellen raser sammen som et korthus.

3. Pandoras eske

37 forbund ble i vår enig med KS om en ramme på 3,84 prosent i årets kommuneoppgjør. Denne rammen ligger allerede høyere enn frontfagsrammen på 3,7 prosent.

Men i denne avtalen ligger det også en reforhandlingsklausul. Det vil si at dersom andre organisasjoner i sektoren skulle oppnå et bedre resultat, så har alle disse 37 forbundene rett til nye forhandlinger. Og om de tre lærerforbundene som var i streik hadde vunnet frem, så er det nettopp det som ville skjedd.

Og ikke bare vil disse forbundene krevd nye forhandlinger. De ville også kunnet forhandle med helt andre tall i ryggen. For til grunn for vårens oppgjør lå et anslag om en samlet prisvekst for 2022 på 3,3 prosent. Siden den gang har SSB oppjustert denne prognosen flere ganger, senest til 5,7 prosent i september. Det betyr i klartekst at lønnen disse forbundene takket ja til i mai, pr i dag ligger an til å gi dem nesten 2 prosent reallønnsnedgang.

En reforhandling for 340.000 kommunalt og fylkeskommunalt ansatte nå i høst med disse tallene som grunnlag, ville være å åpne en lønnspolitisk Pandoras eske.

Vanskelig for lærerne:

4. Uttelling for høyere utdannelse

Når lærere sammenligner lønningsposen sin med andre grupper som har omtrent like lang utdanning, som for eksempel jurister og sivilingeniører, så kommer de dårlig ut.

Tradisjonelt har argumentasjonen vært at offentlige ansatte må akseptere litt lavere lønn, i bytte med jobbsikkerhet og mer ordna og fleksible forhold på arbeidsplassen i det offentlige. Dessuten har jo lærerne så lang ferie.

Men både kravene og forventningene til læreryrket har endret seg de senere årene – med nye karakterkrav, lengre utdanningsløp, og ikke minst en politisk statusheving gjennom enn tverrpolitisk lovnad om å satse på læreren.

Dessuten mener lærerne at det er feil at de jobber så mye mindre enn andre. Tvert imot så betaler de for de litt lengre feriene med lange og tøffe arbeidsuker. Og fordi kvelds- og helgearbeidet tas ut som avspasering i skoleferiene, går lærerne også glipp av lukrative tillegg for ubekvem arbeidstid som for eksempel sykepleierne nyter godt av.

Hvis politikerne vil ha flere og bedre lærere som de sier, så må de betale for det, mener Utdanningsforbundet.

5. Politikerne er ikke like forelska i læreren lenger

Akkurat nå er det mest akutte bemanningsproblemet kommunene må løse en skrikende mangel på helsepersonell

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør, Altinget Arbeidsliv

Men politikerne er ikke like opptatt av lærerne akkurat nå som de var for noen få år siden. Ikke fordi du vil kunne finne mange politikere som sier de ikke vil satse på læreren. Men akkurat nå er det mest akutte bemanningsproblemet kommunene må løse en skrikende mangel på helsepersonell.

Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse mangler det 6.500 sykepleiere og spesialsykepleiere i Norge nå. Til sammenligning er arbeidskraftunderskuddet blant lærere på «bare» rundt 1.600. I tillegg merker kommunene stor konkurranse om de få ledige sykepleierne som finnes i arbeidsmarkedet. Mange opplever det som mer attraktivt å jobbe i de statlige helseforetakene eller i privat sektor.

Derfor har kommunene spilt inn til sin arbeidsgiverorganisasjon KS at i år ønsket de at sykepleierne skulle prioriteres. Og det er de blitt.

Og hvordan imøtekom KS sykepleierne i år? Jo, først og fremst ved å skru opp tilleggene for ubekvem arbeidstid. De samme tilleggene som nettopp lærerne får null uttelling for, på grunn av arbeidstidsordningen som er nevnt ovenfor.

6. Kommunene kan le hele veien til banken

I motsetning til i privat sektor, så taper ikke arbeidsgiver penger når det er streik i offentlig sektor. En lang streik betyr stort sett bare store sparte lønnsutgifter, og ingen endring på inntektssiden. Til gjengjeld så blir tredjepart som regel mye hardere rammet i streiker i det offentlige, fordi tjenestene som blir borte kan være helt grunnleggende goder, som helse og utdanning. Og i motsetning til varer og tjenester i det private er det som regel vanskelig å kjøpe dem fra en annen leverandør så lenge streiken varer.

Reelt sett betyr det at streik er mye mindre effektivt i offentlig sektor. For å få uttelling må tredjepart rammes så hardt at opinionspresset mot arbeidsgiver om å løse konflikten blir uutholdelig. Men før den tid kommer, blir streiken som oftest avbrutt med tvungen lønnsnemnd.

Noen har derfor stilt spørsmål om enkelte yrkesgrupper i det offentlige i det hele tatt har en reell streikerett. I høst får lærerne prøvd om dette også gjelder dem.

Vanskelig for regjeringen:

7. Upløyd mark for tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd har aldri vært brukt i en lærerstreik før. Forutsetningene for å gripe til dette virkemiddelet er at det er fare for liv og helse, eller at streiken har store samfunnsmessige konsekvenser. Hva dette betyr kan tolkes på ulike måter, men inntil nå har det at skolebarn ikke får utdannelsestilbudet sitt, ikke vært regnet som en god nok grunn.

Tvungen lønnsnemnd har aldri vært brukt i en lærerstreik før

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør, Altinget Arbeidsliv

Mens streiken pågikk, jobbet regjeringen i kulissene med å samle opp argumentasjon for å endre på dette. Det det ble samlet opp bekymringsmeldinger om hjemmeværende elevers psykiske helse, uttalelser ble hentet inn fra statsforvalterne, og innspill fra aktører som Barneombudet blir nok også en viktig del av argumentasjonsmappen.

Signalene om at tvungen lønnsnemnd var både uunngåelig og nært forestående, var tydelige allerede flere uker før det faktisk skjedde. Likevel vil enhver regjering – og kanskje særlig en Ap-regjering – kvie seg for å pløye ny mark på dette området.

Særlig var nok arbeidsminister Marte Mjøs Persen opptatt av å gjøre sitt ytterst for å unngå kritikk fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO – noe Norge har fått flere ganger før.

Selv om LO bak lukkede dører nok ville trekke et lettelsens sukk når denne streiken er over, så er det vanskelig å utad støtte en regjerings valg om tvungen lønnsnemnd, og særlig dersom det henger en ILO-kritikk over beslutningen.

8. Lønnsnemnd er ikke punktum

Tvungen lønnsnemnd betyr umiddelbar slutt på streiken, og de nesten ti tusen streikende lærerne, og titalls tusen elever, er nå tilbake i klasserommene. Men for regjeringen er ikke krisen over.

De vet nemlig at høstens løsning ikke er noe punktum for lærerne, det er mer som en tankestrek – etter den kommer den virkelige salven. Neste års oppgjør vil komme med enda steilere krav fra lærerne, og i verste fall enda en langvarig streik.

Og blir neste års streik like lang som i år, så vil det vare gjennom hele den kommende lokalvalgkamp. Med svært mange Arbeiderparti- og Senterpartikommuner (279 av landets 356 kommuner) å forsvare, er det neppe noen drømmesituasjon å drive valgkamp midt i en streik i kommunal sektor.

Regjeringen vil nok ønske å gjøre alt som står i deres makt for å komme Utdanningsforbundet i møte for å hindre dette. Forbundet har mange politiske krav utenom det som må løses direkte i tarifforhandlingene, og gjennom å komme noen av disse kravene ­i møte kan streikepresset bli noe mindre.

Men det kommer med flere ulemper. For det første vil det koste penger, noe som det blir vanskelig å dele ut akkurat i år. For det andre vil for omfattende tiltak kunne utfordre det grunnleggende prinsippet i trepartsmodellen om at lønnskonflikter skal gjøres opp mellom partene, uten innblanding fra regjeringen. Det vil ikke falle i god jord hos LO.