Sykehussjefenes beskjed til politikerne: Vi trenger mer penger

Gap mellom ressurser og oppgaver

Det burde de gjort, mente toppsjefene i Sykehus-Norge. I tillegg trengs det mer penger inn i sektoren, var budskapet på høringen.

– Regjeringen sine forslag til endringer i investeringsregimet er kjærkomne, men gir dessverre for liten effekt i forhold til økt investeringsevne, sa Inger Cathrine Bryne til helsepolitikerne.

– Det sies ofte at vi vil gå tomme for helsepersonell i sykehus før vi går tomme for penger. Men mens vi fortsatt har penger, tør jeg mene at noe av det burde bli benyttet til å underlette finansieringen av helt nødvendige investeringer, nettopp for å kunne behandle flere pasienter uten å øke personellbehovet i årene fremover.

Ifølge Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, er det allerede i dag et gap mellom tilgjengelige ressurser og oppgavene på sykehusene:

– Vi har i dag flere ansatte enn vi har finansiering til. Fremover vil tilgang til personell være en begrensende faktor, sa han.

– Bedre finansiering vil uansett ikke tillate at vi viderefører alt vi gjør i dag likt og så legger nye oppgaver oppå. Vi må både videreutvikle, det vil si noen ganger endre på, hvordan vi gir helsetjenester og prioritere det som er viktigst. Vi kan ikke be vår ansatte om å løpe fortere.

Fødespagat

Helse Nord er den helseregionen som sliter mest både med økonomi og mangel på helsepersonell. Dette gir seg blant annet utslag i en oppblomstring av private tilbydere av spesialisthelsetjenester, som de offentlige sykehusene i Nord-Norge tvinges til å betale store summer til.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan varsler regjeringen at den vil utrede en ny godkjenningsordning for helprivate helsetilbud. Det er musikk i ørene til viseadministrerende direktør i Helse Nord, Ola Jøsendal.

Vi ønsker velkommen en tøffere regulering av private helsetjenester.

Ola Jøsendal
Viseadm.dir. i Helse Nord

– Vi ønsker velkommen en tøffere regulering av etablering av private helsetjenester, sa han under høringen.

Han mente også at planen på en god måte beskriver det store dilemmaet i norsk helsetjeneste. Stadig mer spesialisering er en sterk driver for sentralisering av tilbud, mens det samtidig er en politisk målsetting å opprettholde et desentralisert helsetilbud.

– Vi står i en spagat mellom de to føringene, og de nye kravene innen fødselsomsorgen er kanskje det beste eksempelet på det, sa Jøsendal.

Støtte til sentralisering

Fødetilbudet har fått et eget kapittel i regjeringens plan. Etter bråket rundt mulig nedlegging av flere fødetilbud i Helse Nord, gikk helseminister Ingvild Kjerkol ut og fredet alle eksisterende fødetilbud i forkant av at planen ble lagt frem.

«Regjeringen vil opprettholde dagens fødetilbud innenfor planperioden, gitt forsvarlig drift», står det. Helse Nord ønsker seg en videre drøfting av formuleringen «gitt forsvarlig drift», sa Jøsendal under høringen.

– Helse Nord mener at kriteriet eller begrepet «forsvarlig» må drøftes som mer enn bare behandlingen av den enkelte pasient, påpekte han.

– Det handler også om forsvarlig organisering, forsvarlig økonomi, forsvarlig kompetanse, forsvarlig beredskap og forsvarlig prioritering.

Jøsendal kom også med det som kan oppfattes som et stikk til Senterpartiet:

– Vi er veldig glade for at planen peker særskilt på regionssykehusene sin kjempeviktige rolle og behovet for å styrke dem. I en region med så store avstander og så lavt befolkningsgrunnlag, er det svært viktig for oss å ha støtte fra øverste politiske nivå for å sentralisere tjenester til det regionale nivået.