TikTok-beefen på Dagsnytt 18 var litt vond å se på

Mange får bare reaksjonen på en debatt

Vi så det i valgkampen i fjor, og vi ser stadig mer av det nå: En debatt, eller en «beef», starter med masse oppmerksomhet på TikTok. Så blir den plukket opp, løftet videre og flytter seg inn i de tradisjonelle debattflatene. Der møter den andre regler, med journalister, presseetikk og mindre kontroll over narrativet. 

Så flyttes debatten tilbake til sosiale medier igjen. Den klippes om, kommenteres og tilpasses det uttaket man selv ønsker, før egne versjoner sendes ut igjen til egne publikum. Allerede etter et halvt døgn hadde snuttene fra og om Dagsnytt 18-debatten rundt 450.000 visninger på tvers av TikTok- og Instagram-kontoene til Omberg og Riis-Gjertsen. 

Komplekse saker blir fort redusert til ett klipp, én setning eller én følelse.

Marie Nygaard Sørlien
Digital ekspert og partner, Pressure

Stadig flere får sitt første møte med en sak gjennom et klipp, en stitch, en skjermdump, et kommentarfelt, en videopodkast eller en KI-oppsummering. Mange får bare reaksjonen på en debatt, ofte fra noen de allerede er enige med. 

Da får saken fort en følelsesmessig ramme. Folk får en oppfatning av hvem som er skurken, hvem som er offeret, hva konflikten handler om og hva de forventes å mene, før de har lest saken eller sett hele debatten.  

Man har jo allerede «fått det med seg». Og sånn har det blitt. 

Algoritmene løfter ikke det viktigste eller riktigste

Tall fra Ipsos SoMe-tracker viser at 30 prosent av norske brukere på Instagram og TikTok bruker tre timer eller mer på plattformene hver eneste dag. Samtidig nærmer sosiale medier seg redaktørstyrte nyhetsartikler som inngang til nyheter for folk flest. 

Dette har også bidratt med positive ting til samfunnsdebatten. Det gjør den mer muntlig, mer personlig og mer direkte. Flere får med seg hva som diskuteres, og flere stemmer slipper til. Flere saker blir forståelige for folk som aldri ville lest en lang artikkel eller sett en hel debatt. 

Med så har det også en kostnad. 

I et stadig mer uoversiktlig medielandskap handler kampen ikke bare om sant og usant, men om hvilken versjon av en sak som får feste seg hos flest først. 

Marie Nygaard Sørlien
Digital ekspert og partner, Pressure

Det er kanskje også derfor så mange politikere, journalister, organisasjoner og virksomheter opplever offentligheten i dag som så frustrerende. Komplekse saker blir fort redusert til ett klipp, én setning eller én følelse. Og i et stadig mer uoversiktlig medielandskap handler kampen ikke bare om sant og usant, men om hvilken versjon av en sak som får feste seg hos flest først. 

I dette økosystemet beveger saker seg mellom kanaler, formater og publikum. Hver gang de flytter seg, endrer de form. Noen får mer kontroll over fortellingen, andre mister den helt.  

Og da er det viktig å huske at algoritmene ikke laget for å løfte det viktigste eller riktigste. De er laget for å løfte det som får mest respons.  

TikTok-beefen på Dagsnytt 18 var kanskje litt vond å se på. Men når hundretusenvis av nordmenn hver dag eksponeres for denne type debatter via den lille skjermen i hånda, bør vi håpe på at enda flere slike debatter også havner på den store, lineære skjermen?