Uventet høy prisvekst. Krever at Stoltenberg kommer på banen

Manko på 3 milliarder

I statsbudsjettet som regjeringen la frem i høst, ble det lagt til grunn at prisveksten i 2026 ville bli på 2,2 prosent. Da TBU forrige uke leverte sin rapport, var dette tallet justert opp til 3,0 prosent. Unio har beregnet at denne differansen utgjør en ekstra kostnad for kommunene på 3 milliarder kroner.

Handal viser samtidig til at den stramme kommuneøkonomien allerede begynner å få merkbare konsekvenser for tjenestetilbudet. I fjor ble det nesten 900 færre ansatte i kommunene, og antall årsverk gikk ned. Vanligvis er dette et tall som stiger fra år til år, i takt med befolkningsutviklingen.

– I en tid hvor det snakkes mye om beredskap, så er det bekymringsverdig at kommunene ser seg nødt til å kutte årsverk, sier Handal.

Han peker også på at regjeringen har økende ambisjoner om hvilke tjenester det offentlige skal levere, samtidig som økonomien blir strammere. Det gjør det ikke minst mer krevende for kommunene å rekruttere arbeidskraft i konkurranse med privat sektor, sier Handal.

I fjor havnet kommunal sektor et godt stykke bak industrien i lønnsvekst, ifølge TBU. Nå frykter Unio-lederen at de som er ansatt i samfunnskritiske funksjoner ute i kommunene, kan sige etter privat sektor også i dette lønnsoppgjøret.

– Det er ikke bra for oppgjøret å gå til forhandlingsbordet med manko på 3 milliarder kroner i budsjettene, sier han.

Vil tette lønnsgap mellom offentlig og privat

Regjeringen bommet mer i 2023 enn de gjorde i år. Anslaget i statsbudsjettet den gangen var på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten endte på 5,5 prosent.

Men selv om det ligger an til en mindre differanse i år, mener Handal situasjonen oppleves vel så krevende for kommunene. De har allerede vært under press over så lang tid, og har stadig mindre å gå på.

Derfor har Unio-lederen nå en klar beskjed til finansministeren:

– Han må komme på banen nå. Det er helt nødvendig for at kommunene skal kunne få til et lønnsoppgjør på linje med privat sektor i år.

– Men viser ikke tallene fra TBU at selv om industrien kom godt ut i fjor, så gjør offentlig sektor det minst like bra som industrien, sett over tid?

– Det er to ting å si til det. For det første må en se på hele privat sektor, også de som er utenfor tariffavtaler. De gjør det enda bedre enn industrien, og den generelle lønnsveksten for alle drar klart fra offentlig sektor, svarer Handal.

– For det andre så bør lønnsutviklingen i offentlig sektor egentlig være bedre enn i privat sektor. Det er store relative lønnsforskjeller, særlig i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, i forhold til i privat sektor. 

Lønnsstatistikken viser at kommunalt ansatte, og særlig kvinner, ligger et godt stykke bak andre sektorer i gjennomsnittlig lønnsnivå. 

– Hvis regjeringen skal nå sine egne mål, både når det gjelder velferdstilbud og beredskap, så kan ikke dette fortsette, sier Handal.

Venter og ser

Altinget har kontaktet Finansdepartementet og spurt om de kommer til å kompensere kommunene for økt prisvekst. Statssekretær Ellen Reitan svarer på e-post:

– Det er for tidlig å konkludere på hva prisveksten vil bli i 2026. I mai legger vi frem forslag til et revidert budsjett, der vi har mulighet til å justere innretningen på budsjettet basert på nye forhold.