Hva har statsråden gjort siden 2022 for å styrke rusavhengiges rettigheter og vern mot diskriminering?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la nylig frem rapporten “Du har ikke noe her å gjøre” om rusavhengiges opplevelser i møte med myndighetene. Rapporten dokumenterer stigma og negative holdninger og viser at pasienter kastes ut fra behandling på grunn av rusavhengighet. MDG spurte statsråden (Dok 15:318 (22-23)) om hvordan hun ville følge opp lignende funn i NIMs rapport fra 2022 om rus og menneskerettigheter.
Hva har statsråden gjort siden 2022 for å styrke rusavhengiges rettigheter og vern mot diskriminering?
Slik jeg også sa i mitt svar på representant Bastholms spørsmål nr. 318 fra 2022, så er diskriminering av mennesker med rusmiddelproblemer og lidelser i helsetjenesten noe jeg tar på største alvor. Jeg har hatt møte med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i forbindelse med rapporten fra 2023 og jeg har mottatt den nye rapporten fra 2024 om hvordan personer med rusmiddellidelser opplever diskriminering og stigmatisering. Jeg viste også i mitt svar til Bastholm at jeg ville komme tilbake til slike problemstillinger i stortings-meldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
Dette gjelder fremdeles, men jeg vil her peke på at for å redusere stigma og forskjells-behandling, må vi legge til rette for mer kunnskap og kompetanse om rusmiddelbruk og avhengighet i de samlede helse- og omsorgstjenestene, Vi må også bruke et språk som ikke oppretteholder stigma og fordommer.
Å ivareta retten til nødvendig helsehjelp til personer med rusmiddelproblemer faller også inn i det overordnede arbeidet i helsesektoren når det handler om tilgjengelige tjenester av god kvalitet – til alle pasientgrupper. Regjeringen har styrket sykehusøkonomien for bedre tjenestetilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) og inneværende år styrket kommunenes psykisk helse- og rusarbeid med 150 mill. kroner gjennom veksten i frie inntekter. Det kommer i tillegg til øremerkede bevilgninger til særlige områder innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet.
